Leger trenger kunnskap om menneskerettigheter, tortur og konflikter

Ingvild Fossgard Sandøy, Klaus Melf Om forfatterne

15 – 20 % av flyktningene som kommer til Norge, har vært utsatt for fysisk eller psykisk tortur (1). Torturistene bruker ofte raffinerte metoder som nesten ikke etterlater synlige ytre skader. For mange er det vanskelig å fortelle hva de har vært igjennom. Likevel kan de bli storforbrukere av helsetjenester pga. fysiske, psykiske og seksuelle problemer. Dersom helsepersonell ikke har i tankene at flyktningene kanskje har vært utsatt for tortur, vil man ikke kunne yte den hjelpen som trengs. For en asylsøker har det også stor betydning for utfallet av søknaden at ev. torturopplevelser kommer frem og at historien blir trodd. En grundig medisinsk undersøkelse der alle relevante funn blir dokumentert, kan være til stor hjelp. Dette krever at legen kan litt om vanlige torturmetoder og muligheter for behandling/rehabilitering.

Leger og annet helsepersonell har en spesiell posisjon i arbeidet med sårbare grupper som ikke er i stand til å forsvare egne rettigheter og interesser. Helsepersonell har ansvar for at pasientens rettigheter bli respektert i det norske helsevesenet og at overgrep blir unngått. Kjente eksempler på tidligere overgrep er tvangssteriliseringen av tatere og psykisk utviklingshemmede.

Helsepersonell trenger kunnskap om voldsforebygging og helsemessige ringvirkninger av krigføring. Svært mange medisinstudenter i Norge er interessert i å arbeide som lege i et utviklingsland. Mange av disse landene er herjet av borgerkrig.

Studentavdelinger av organisasjonen International Physicians for the Prevention of Nuclear War har vært pådrivere for å få menneskerettigheter, tortur og konflikter inn i studieplanene for alle medisinstudenter.

I Norge har vi jobbet med dette de siste fire årene og har henvendt oss til de medisinske fakultetene. I hardt pressede studieplaner er det imidlertid vanskelig å få nye temaer inn på pensum. Fagmiljøene mangler kompetanse på dette feltet og har ofte ikke penger på timelærerbudsjettet til å hente inn kompetente gjesteforelesere.

Vi har argumentert med at 6 – 8 timer i løpet av et seksårig studium burde være gjennomførbart for å lære om de viktigste praktiske problemene vi kan møte som leger. I Bergen har fagområdene allmennmedisin, pediatri, sosialmedisin, internasjonal helse og rettsmedisin gått med på å ta inn 1 – 2 timer hver om relevante sider av menneskerettigheter, tortur og konflikter.

Vi utfordrer med dette alle medisinske fakulteter i Norge til å timeplanfeste minst seks timer tverrfaglig undervisning i menneskerettigheter, tortur og konflikter.

1

Lie B, Skeie H. Torturskader – en medisinsk utfordring. Diagnostisering og behandling av falanga. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 1073 – 5.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler