Hva Jung egentlig mente

Anmeldelser
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    E.A., Bennett

    Jung og hans tankeverden

    190 s. Oslo: Damm, 2002. NOK 269

    ISBN 82-496-0468-7

    Biografier har bl.a. som mål å kaste nytt lys over hittil ukjente sider ved betydelige personligheters liv og virke. Dette synes ikke å ha vært E.A. Bennetts primære intensjon. Som venn og kollega av Carl Gustav Jung (1875 – 1961), utgav han i 1966, fem år etter Jungs død, denne boken som nå er oversatt til norsk.

    Jung og hans tankeverden synes mer å representere en popularisering av tidligere kjent viten enn å gi utvidet forståelse av Jungs bidrag til det psykoanlytiske fagfelt. Forfatteren henvender seg til den uinvidde leser og ønsker tydeligvis å gjøre Jungs ideer mer kjent innen denne målgruppen. Boken består av sju kapitler som dels er historiske, dels tematiske. En gjennomgang av de enkelte kapitlene vil gjøre anmeldelsen for lang, derfor trekkes noen aspekter frem.

    I omtaler av Jung er forholdet til Sigmund Freud (1856 – 1939) og bruddet mellom dem etter bare seks års samarbeid, alltid et sentralt tema. Bennett har sin teori som går ut på at det var uenighet om bruken av symbolbegrepet slik Jung lanserte det i en av sine bøker, Symbols of transformation, som førte til bruddet. Men også vesentlige forskjeller i deres personlighet må ha spilt inn. Den historiske erkjennelse at det ikke er plass til to store toneangivende individualister innen samme organisasjon, blir nok en gang bekreftet. Begge var eminente klinikere; Freud med sin nevrologibaserte nitide observasjonsevne, Jung med sin intuisjon og assosiasjonsevne. I teoribygging hadde de forskjellige forutsetninger. Selv om Freud sjokkerte samtiden med sine spekulative psykologiske formuleringer, hadde de likevel en slik appell at han gikk seirende ut av striden med Jung. Freud som den ekstroverte og nettverksskapende, maktet å markedsføre sin lære bedre. I tillegg dannet den utgangspunkt for nyere psykologiske teorier som egopsykologien, objektrelasjonsteorien og selvpsykologien. Freud har oppnådd at hans psykoanalytiske teori har fått en modernisering som ikke i samme grad synes å være tilfelle med Jungs analytiske psykologi.

    Det er betimelig å spørre om Jung, som åpenbart var en stor tenker, var forut for sin tid og at hans budskap først nå kan gis mer kreditt i videre kretser enn før. Mens Freuds psykoanalyse lenge var relativt enerådende, rommer dagens psykologiske «marked» et bredspektret utvalg av teoretiske retninger. Dessuten er det blitt mer stuerent å inkludere den åndelige dimensjon i menneskets psyke, noe Freud avviste, men som Jung tilla stor betydning i vår mentale husholdning som del av den individuelle utvikling og det kollektivt ubevisste.

    Derfor vil en bok som denne kunne ha interesse for fagpersoner og «uinnvidde» som ønsker å utvide sin horisont ved også å inkludere det relativt tungt tilgjengelige teoretiske bidrag Carl Gustav Jung har etterlatt seg, til dels godt hjulpet av Bennetts mer lettfattelige fremstilling.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media