Skjeve resultater med industrisponset forskning

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Kvaliteten på industrisponset forskning er minst like god som annen forskning, men den gir oftere positive resultater for selskapets produkter.

Magne Nylenna

Et økende antall kliniske forsøk er finansiert av legemiddelindustrien, som nå bruker mer på medisinsk forskning enn National Institutes of Health i USA. Resultater som er ufordelaktige for sponsoren kan medføre betydelig økonomisk risiko for selskapet. Press for å påvise positive effekter kan medføre skjevheter i design, resultat eller rapporterting av industrisponset forskning.

En ny studie undersøkte sammenhengen mellom forskningens finansieringskilde og studiens resultat samt kvaliteten på metodene i de industrisponsede studiene sammenliknet med andre studier (1). I alt 30 studier ble analysert. Industrisponsede studier hadde fire ganger høyere sannsynlighet for å påvise positive resultater (oddsratio 4,05; 95 % KI 2,98 – 5,51) enn studier som var finansiert på andre måter.

– Nok en gang bekrefter systematisk og god forskning det mange har antatt, sier Magne Nylenna, tidligere redaktør i Tidsskriftet. At legemiddelindustrien arbeider både for å dokumentere effekten av sine preparater og deretter å formidle resultatene på en – for dem – gunstigst mulig måte, er ikke overraskende. Men den systematiske skjevhet i retning av såkalte «positive resultater» av industrisponset forskning bør få både klinikere, myndigheter og ikke minst pasienter til å skjerpe bevisstheten.

– Det finnes ikke «nøytrale» aktører i spillet omkring utvikling og bruk av legemidler. Så å si alle involverte parter har en eller annen interesse i saken. På samme måte som produsenten har interesse av å markedsføre fortreffeligheten ved sitt preparat, kan finansieringskilden, f.eks. Rikstrygdeverket, ha interesse av å vektlegge kostnadene, sier Nylenna.

Anbefalte artikler