Hamsuns personlighet
Sigmund Karterud, professor i psykiatri og avdelingsoverlege ved Avdeling for personlighetspsykiatri ved Ullevål universitetssykehus, har sammen med Kolloen publisert en artikkel i Samtiden om Hamsuns personlighet (2). Artikkelen åpner med en direkte referanse til biografien: «I forarbeidet til biografien om Knut Hamsun har biografen valgt å innlemme et eksplisitt psykobiografisk perspektiv». Forfatterne viser at Hamsuns personlighet avviker fra gjennomsnittet, særlig for fasetter som gjelder nevrotiske trekk, omgjengelighet, irritabilitet, vennlighet og toleranse. I likhet med Freud, som brukte termen patografi om sin undersøkelse av Leonardo Da Vinci, ønsker forfatterne å vise hvordan avvikende elementer i en kunstners personlighet og liv påvirker relasjoner og tilknytningsevne. Karterud og Kolloen konkluderer med at «det er det indre, skremmende bildet av moren ... som til syvende og sist hindrer ham i å finne en trygg tilknytning blant menneskene i byene, dvs. innenfor det moderne samfunn».
Legen Per Sunde har i Aftenposten rettet skarp kritikk mot Karterud og Kolloen, og har hevdet at det er «dypt legeuetisk og svikefullt at disse opplysningene presenteres for offentligheten» (3). Jeg ser ikke noe prinsipielt galt i en slik diagnostisk øvelse. Man må selvfølgelig gjøre seg etiske overveielser og ta forbehold om de begrensninger som vil hefte ved slik anvendelse av diagnostiske verktøy. Karterud og Kolloen har nok hatt sine betenkeligheter, og det er trolig grunnen til at de nøler med å trekke en diagnostisk konklusjon i sin artikkel. Diagnosen «uspesifisert personlighetsforstyrrelse» lanseres likevel av Karterud i et intervju i Aftenposten (4).
Karterud har sammen med psykologen Christian Schlüter utgitt en interessant personlighetsanalyse av Johan Fredrik Nagel, hovedpersonen i Mysterier (5). Undersøkelsen av personligheten til romanens forfatter er et interessant bidrag, men det slår meg samtidig hvor fattig medisinen blir i møtet med en forfatter av Hamsuns format. Blir det ikke for enkelt å si at årsaken til Hamsuns manglende tilpasning i det moderne samfunn skyldes det vanskelige forholdet til moren i barndommen? Mister vi ikke her dikteren og hans prestasjoner helt av syne?