Det går alltid et fakkeltog

Per E. Børdahl Om forfatteren

Arvid, Johanson

Bjørn, Ystrøm

En kjærlighetserklæring til Halden sykehus

89 s, ill. Halden: Halden Arbeiderblad, 2002. Pris NOK 145

ISBN 82-991262-6-6

Dette er ingen objektiv bok om sykehusutbygging, sykehusdrift, omstrukturering og nedleggelse. Den handler ikke først og fremst om hva medisinens utvikling, arbeidsmiljøloven, akseptable vaktordninger og bedre kommunikasjoner har gjort for sykehusstrukturen her i landet. Boken om Halden sykehus tar ikke mål av seg til noen pro et contra-argumentasjon. Den er, som tittelen sier, «en kjærlighetserklæring» til lokalsykehuset.

Boken inneholder mye stoff som først og fremst er lokalstoff; om tidligere ansatte, sykepleiere, leger og politikere fra Halden. Men forfatternes forståelse av helsevesenet og lokalsamfunnet når lenger enn til Østfolds grenser. Sykehuset er her noe annet og mer enn en medisinsk institusjon. Det er lett å glemme i perioder der sykehus lever sitt eget, rolige liv, men hver gang nedleggelsesspøkelset reiser hodet, ser man at sykehuset er en del av den lokale kultur, en del av en bys selvforståelse.

Boken forteller om Haldens behov for helsetjenester, om sykehusvesenets rivende utvikling på 1900-tallet, om en handlekraftig helsedirektør, Karl Evang, og en vilje til felles løft. I mai 1945 var krigen over, samme sommer møtte representanter for Halden hos forsyningsministeren og bad om byggetillatelse til nytt sykehus, dobbelt så stort som det som var vedtatt av bystyret i oktober 1939. Nå skulle landet gjenreises, og sykehus bygges. Det var en tid preget av pågangsmot og optimisme.

Så kom andre tider. «De gylne årene» forsvant. Etter hvert ble sykehuset ikke en institusjon i ekspansjon, men noe som skulle forsvares og endres, om ikke nedlegges. Hvis man bare forstår dette som en motvilje mot å reise til byen der sentralsykehuset ligger, har man mistet et viktig poeng. Det var ikke bare fordi det, med Peter Schous ord fra 1990 om fødselsomsorgen i Østfold var «så ille langt til Fredrikstad» at det var lokal motstand. Hva slags by var Halden med et sykehus, hva slags by uten? Dette er, synes jeg, den delen av boken som har mest interesse, også for en som ikke bor i Halden.

Omslagsbildet av et fakkeltog og bilder inne i boken som forteller om demonstrasjonstog og protester, levner ingen tvil om budskapet. Bildene gir trykk til en av bildetekstene, «Det var aldri vanskelig å få folk til å stå på barrikadene for lokalsykehuset». Boken er derfor ikke bare et stykke norsk sykehushistorie, men – vel så viktig – et stykke byhistorie.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler