Kunst i den medisinske grunnutdanningen

Kenneth Fjellstad, Tor Olav Isaksen, Jan C. Frich Om forfatterne
Artikkel

Reginald Brill (1902 – 74): The operation (1934 – 35), © The Trustee of the Wellcome Trust 1997. Billedkunst kan være en kilde til refleksjon omkring legerollen. I maleriet The operation av Reginald Brill skildres leger og andre yrkesgrupper i arbeid. Hva formidler bildet? Hvordan kan vi legge grunnlaget for den arbeidssituasjonen som bildet skildrer?

De siste tiår er medisinsk humaniora etablert som eget fagområde, dels som et svar på naturvitenskapens dominans i medisinsk teori, utdanning og praksis (2). Ett resultat av orienteringen mot humanistiske fag er interessen for å integrere kunst i den medisinske grunnutdanning (2 – 4). I Storbritannia er det lansert en nasjonal strategi for kunst i medisinsk utdanning, noe som bl.a. gjenspeiles i opprettelsen av Centre for Arts and Humanities in Health and Medicine vedUniversity of Durham. I flere land kan medisinstudenter velge elektive kurs under betegnelsen «medical arts». Ved Universitetet i Oslo har skjæringsfeltet mellom kunst og medisin fått en plass på timeplanen bl.a. gjennom kurset Helse og kunst.

En sentral problemstilling knyttet til kunst og medisinsk utdanning er hvilken form, hvilket innhold og mål slik undervisning bør ha (5). Vi har valgt å belyse problemstillingen med bakgrunn i en studie av publikasjoner i medisinske tidsskrifter om bruk av kunst i den medisinske grunnutdanningen de siste ti år. Hvilket pedagogisk siktemål og metoder bygger slike undervisningsopplegg på?

Materiale og metode

I mai 2001 gjorde vi et søk i Medline etter artikler om kunst og medisin fra og med 1990. Vi valgte søkeordene: art, humanism, literature, music, drama, dance og ethics. Vi søkte deretter på termen medical education. Begge søkene ble begrenset til human literature samt til artikler med sammendrag. Søkene ble kombinert, hvilket resulterte i 269 artikler. Vi leste sammendragene og ekskluderte artikler som helt klart ikke var relevant for vår problemstilling. For perioden 1990 til mai 2001 fant vi 26 artikler om bruk av kunst i den medisinske grunnutdanningen. Vi fant ytterligere åtte artikler ved å studere referanselister og ta kontakt med fagpersoner i feltet. Ti av disse 34 artiklene beskriver konkrete undervisningsopplegg med bruk av kunst.

Resultater

Teoretisk grunnlag og forventet utbytte

Vi fant ikke et felles teoretisk grunnlag for undervisning med utgangspunkt i kunst. Et felles motiv er et ønske om at kunst skal balansere overvekten av naturvitenskap i den medisinske grunnutdanningen: «Läkarutbildningen har en kraftig naturvetenskaplig slagsida» (6). Mange peker på at kunst kan bidra til å bygge ned kløften mellom naturvitenskap og humanistiske fag (2, 7). Flere artikler betoner at kurs i kunst og medisin kan utruste medisineren med kunnskap, holdninger og kompetanse som er viktig i møtet med pasienter og pårørende (4, 7 – 12). Enkelte artikler sammenlikner evnen til å oppleve og forstå kunst med evnen til å sette seg inn i pasientens subjektive opplevelse av sykdom (7, 11, 13).

Kunstformer

I litteraturen er det en overvekt av rapporter om undervisningsopplegg med utgangspunkt i litterære tekster. Av de ti artiklene som gjør rede for konkrete undervisningsopplegg, omhandler seks kurs i litteratur (6, 13 – 17). De øvrige fire artiklene omhandler bildekunst (18), poesi (19), drama (11) samt en kombinasjon av flere kunstformer i samme kurs (12).

Praktisk gjennomføring

Antall deltakere kan variere fra små grupper til hele kullet. Studentene deles ofte inn i grupper på 10 – 25 deltakere. Det kan være en eller flere veiledere eller lærere involvert i slik undervisning. Varigheten av undervisningen varierer fra enkeltstående timer, uker, eller til programmer over flere år. De fleste kursene varer fra fire uker (13, 15, 16) til ett semester (18). Når i studiet slike kurs gjennomføres varierer fra første semester (6) til slutten av studiet (19). Kursene kan være frivillige eller obligatoriske, men de fleste er basert på frivillig deltakelse.

Pedagogisk siktemål

Det er ulike pedagogisk siktemål for undervisning med utgangspunkt i kunst. Boisaubin og Winkler bruker lysbildefremvisning og diskusjon omkring malerier og fotografier som et verktøy til å trene studenters observasjonelle og fortolkende ferdigheter (18). Donnelly rapporterer fra en dramatisk forestilling med bakgrunn i novellen Ivan Iljits’ død, hvor medisinstudenter selv fremfører stykket (11). En imaginær medisinsk journal for den kreftsyke Ivan presenteres i kontrast med en fremføring av hans egen beretning om sykdommen. I dette tilfellet var ikke siktemålet ferdighetstrening, men utvikling av en indre erkjennelse av syke menneskers opplevelse av sykdom: «The reading had done something that is uniquely the province of art: it had conveyed inner experience» (11). Donnelly bruker med andre ord et kunstprodukt og omformer dette til kunst som prosess, i form av lek (11). Denne tankegangen, hvor søkelyset rettes mot læringsprosessen snarere enn læringsproduktet, finner vi igjen hos flere (14, 17, 19). Et annet eksempel er å utfordre medisinstudenter, innen rammen av et kurs, til å skrive lyrikk med bakgrunn i egne erfaringer (19).

Evaluering

I flere artikler er det benyttet kvalitative forskningsmetoder for å vurdere medisinstudenters utbytte av undervisning i kunst. Materialet er generert fra observasjon, intervjuer og spørreskjemaer (11, 12, 14, 15). En artikkel gjør rede for utbyttet i form av en kvalitativ studie (14). Mange forfattere etterlyser longitudinelle studier av hvordan undervisning med utgangspunkt i kunst innvirker på klinisk praksis (7, 9, 13, 20). Skelton og medarbeidere (20) poengterer også at det er vanskelig å evaluere slik undervisning, fordi effektene er lite målbare. Imidlertid hevder forfatterne i de ti artiklene om undervisning av kunst, med varierende grad av belegg, at slik undervisning kan bidra til ulike former for læring: Utvikling av kommunikativ og narrativ kompetanse (6, 13, 14, 19), bevisstgjøring i forhold til legerollen (6, 14, 16), etisk, empatisk og moralsk utvikling (6, 12, 13, 15, 16), forståelse for pasientens egen opplevelse av sykdom (7, 9, 11, 14).

Diskusjon

Vi kan ha oversett enkelte publikasjoner ved måten vi avgrenset vårt litteratursøk. Søket begrenser seg til medisinske tidsskrifter indeksert i Medline i en begrenset tidsperiode, og vi har ikke fanget opp publikasjoner, bøker eller tidsskrifter som ikke er indeksert i denne databasen.

I vårt materiale er det en overvekt av rapporter fra undervisningsopplegg med utgangspunkt i litterære tekster. En nærliggende forklaring på dette kan være at undervisning i litteratur er mer utbredt enn undervisning med utgangspunkt i andre kunstformer. Hunter og medarbeidere rapporterer at fagfeltet litteratur og medisin er representert ved nesten en tredel av medisinske fakulteter i USA (9). En grunn til dette kan være at undervisning i litteratur er lettere å gjennomføre rent praktisk enn undervisning i musikk og drama. Det er trolig lettere å forsvare i et medisinsk fagmiljø at litteratur med medisinsk tematikk har relevans. I tillegg er det kanskje lettere å bruke litteratur til å tilegne seg ferdigheter på en instrumentell måte (21). Det er grunn til å spørre om ikke andre kunstformer som for eksempel drama, lyrikk og musikk kan være vel så verdifulle som litteratur.

Instrumentell bruk av kunst som ledd i ferdighetstrening står til dels i et motsetningsforhold til en tilnærming som dreier seg om dannelse eller utdanning. Utdanning er ikke bare knyttet til mestring av ferdigheter, men til hvordan utdanningen former og utvikler studentene som mennesker og fagpersoner (22). I vårt materiale gir enkelte uttrykk for en mer eller mindre instrumentell tilnærming til kunsten. Andre retter søkelyset mot prosessene som oppstår når kunst står på timeplanen. I hovedtrekk har undervisning med utgangspunkt i kunst vært frivillige kurs i grupper over en kortere tidsperiode.

Vi mener kunst bør ligge til grunn for forståelse av læringsprosesser gjennom hele studiet, samtidig som kunst kan brukes til oppøving av mer avgrensede ferdigheter. Vi mener kunstverket ikke bare bør være gjenstand for intellektuell tilnærming og faglig analyse. Hvis medisinstudenter skal eksponeres for kunst i utdanningen, bør dette skje i form av skapende prosesser der studentene selv er deltakende eller skaper uttrykket. Kunst blir på denne måten ikke avkobling fra akademiske øvelser, men tilkobling til kreative ressurser hos den enkelte. Skapende prosesser stimulerer fantasien og kan være nøkkelen til ny innsikt, indre erkjennelser, modning og utvikling.

For å skape kunst må en kunstner ha utviklet gode basisferdigheter, slik som teknisk kompetanse, evne til å se, lytte og være til stede i øyeblikket. Dette er ferdigheter som vedkommende siden trekker vekslerpå i improvisasjonen. Vi tror det nettopp er slike kreative prosesser som kan hjelpe klinikeren å håndtere usikkerhet samt å kommunisere med det syke mennesket.

Vår undersøkelse viser at det foreligger få empiriske studier av slik undervisning. Vi tror kvalitative studier til en viss grad kan gjøre rede for hvilken læring, modning og profesjonell utvikling som finner sted ved undervisning i kunst for medisinske studenter.

Målet med undervisning i kunst kan være konkrete ferdigheter, men bør etter vårt syn samtidig ivareta kunstens potensial for å stimulere modning og profesjonell utvikling. Vi mener det er pedagogiske og teoretiske argumenter for at kunst har en rolle i den medisinske grunnutdanningen. Det er en utfordring for de medisinske fakultetene å ta stilling til hvilken plass og rolle kunst skal ha i grunnutdanningen av medisinstudenter i Norge.

Vi takker Per Fugelli for verdifulle kommentarer i arbeidet med denne artikkelen.

Anbefalte artikler