Diskusjon
Vi kan ha oversett enkelte publikasjoner ved måten vi avgrenset vårt litteratursøk. Søket begrenser seg til medisinske tidsskrifter indeksert i Medline i en begrenset tidsperiode, og vi har ikke fanget opp publikasjoner, bøker eller tidsskrifter som ikke er indeksert i denne databasen.
I vårt materiale er det en overvekt av rapporter fra undervisningsopplegg med utgangspunkt i litterære tekster. En nærliggende forklaring på dette kan være at undervisning i litteratur er mer utbredt enn undervisning med utgangspunkt i andre kunstformer. Hunter og medarbeidere rapporterer at fagfeltet litteratur og medisin er representert ved nesten en tredel av medisinske fakulteter i USA (9). En grunn til dette kan være at undervisning i litteratur er lettere å gjennomføre rent praktisk enn undervisning i musikk og drama. Det er trolig lettere å forsvare i et medisinsk fagmiljø at litteratur med medisinsk tematikk har relevans. I tillegg er det kanskje lettere å bruke litteratur til å tilegne seg ferdigheter på en instrumentell måte (21). Det er grunn til å spørre om ikke andre kunstformer som for eksempel drama, lyrikk og musikk kan være vel så verdifulle som litteratur.
Instrumentell bruk av kunst som ledd i ferdighetstrening står til dels i et motsetningsforhold til en tilnærming som dreier seg om dannelse eller utdanning. Utdanning er ikke bare knyttet til mestring av ferdigheter, men til hvordan utdanningen former og utvikler studentene som mennesker og fagpersoner (22). I vårt materiale gir enkelte uttrykk for en mer eller mindre instrumentell tilnærming til kunsten. Andre retter søkelyset mot prosessene som oppstår når kunst står på timeplanen. I hovedtrekk har undervisning med utgangspunkt i kunst vært frivillige kurs i grupper over en kortere tidsperiode.
Vi mener kunst bør ligge til grunn for forståelse av læringsprosesser gjennom hele studiet, samtidig som kunst kan brukes til oppøving av mer avgrensede ferdigheter. Vi mener kunstverket ikke bare bør være gjenstand for intellektuell tilnærming og faglig analyse. Hvis medisinstudenter skal eksponeres for kunst i utdanningen, bør dette skje i form av skapende prosesser der studentene selv er deltakende eller skaper uttrykket. Kunst blir på denne måten ikke avkobling fra akademiske øvelser, men tilkobling til kreative ressurser hos den enkelte. Skapende prosesser stimulerer fantasien og kan være nøkkelen til ny innsikt, indre erkjennelser, modning og utvikling.
For å skape kunst må en kunstner ha utviklet gode basisferdigheter, slik som teknisk kompetanse, evne til å se, lytte og være til stede i øyeblikket. Dette er ferdigheter som vedkommende siden trekker vekslerpå i improvisasjonen. Vi tror det nettopp er slike kreative prosesser som kan hjelpe klinikeren å håndtere usikkerhet samt å kommunisere med det syke mennesket.
Vår undersøkelse viser at det foreligger få empiriske studier av slik undervisning. Vi tror kvalitative studier til en viss grad kan gjøre rede for hvilken læring, modning og profesjonell utvikling som finner sted ved undervisning i kunst for medisinske studenter.
Målet med undervisning i kunst kan være konkrete ferdigheter, men bør etter vårt syn samtidig ivareta kunstens potensial for å stimulere modning og profesjonell utvikling. Vi mener det er pedagogiske og teoretiske argumenter for at kunst har en rolle i den medisinske grunnutdanningen. Det er en utfordring for de medisinske fakultetene å ta stilling til hvilken plass og rolle kunst skal ha i grunnutdanningen av medisinstudenter i Norge.