Uspesifikt om laboratorieanalyser

Tor-Arne Hagve Om forfatteren

Vincent Marks, Thomas Cantor, Dusan Mesko, Rudolf, Pullmann

Gabriela, Nosavola

Differential diagnosis of laboratory medicine

A quick reference for physicians. 1100 s, tab.

Heidelberg: Springer, 2002. Pris USD 49,95

ISBN 3 -540 - 43057 - 1

Boken er ifølge forordet skrevet for leger innen alle spesialiteter, tannleger, laboratorieteknikere, farmasøyter samt medisin- og sykepleiestudenter. Boken er tettpakket med informasjon om ulike laboratorieanalyser og om hvordan disse slår ut ved ulike lidelser.

På 570 av bokens 1100 sider beskrives 850 ulike analyser med en kort redegjørelse for biokjemien i tillegg til en opplisting av sykdommer hvor den aktuelle parameteren er økt eller redusert. Boken blir i denne delen for massiv, og det er vanskelig å se hvilke sammenhenger som er viktige og hvilke som er uten særlig klinisk betydning. For eksempel beskrives aspartataminotransferase over vel tre sider, hvorav én angir i alfabetisk rekkefølge 288 årsaker til høy verdi. På ytterligere en side listes fortløpende 345 medikamenter som kan interferere med selve analysen.

I neste hovedavsnitt er det den omvendte historien. Her presenteres det over 200 sider ulike kliniske tilstander, og dertil hørende forventede endringer for utvalgte analyseparametere. Endringer er angitt med pil opp eller ned. Det er ingen gradering utover «økning» og «reduksjon», hvilket blir for enkelt og uspesifikt for flesteparten av sammenhengene mellom sykdom og analyse.

I den tredje delen tar forfatterne nok en gang for seg medikamentinterferens ved ulike analyser, i en liste med utgangspunkt i medikamentets generiske navn og piler som angir påvirkning av analyseparameter. Dette er samme informasjon som er gitt i omtalen av hver enkelt analyse. Undertegnede mener at informasjon om medikamentinterferens i noen sammenhenger er viktig, men at informasjonen gitt i denne boken både er for massiv og for lite spesifikk. Vi har bedre oppslagbøker til slikt. Undertegnede har også mistanke om at det meste av denne informasjonen er hentet fra standardboken Drug effects in clinical chemistry. Den er det henvist til i «Acknowledgements».

Boken omfatter også et lite avsnitt om analyser i andre materialer enn det mest vanlige. Det er snakk om analyser i peritonealvæske, spytt, tårevæske, svette, synovialvæske osv. Dette finnes det lite informasjon om i litteraturen for øvrig og kunne vært svært nyttig hvis den var mer spesifikk. Det er angitt at laktat i synovialvæske er økt ved artritt, men dette har liten nytte når man ikke vet hva referanseverdiene er for denne analysen. Og det er ikke oppgitt. Det er i tabellform angitt referanseverdier for noen analyseparametere i uvanlige materialer, og det er nyttig informasjon.

Forfatterne av denne boken har hatt store ambisjoner og intensjoner med denne boken. Undertegnede mener at den er av liten verdi, både i klinisk hverdag og i en laboratorieavdeling, fordi informasjonen er for tettpakket og for lite spesifikk.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler