Omstendelig om opplæring av sykepleiere

Stein Opjordsmoen Om forfatteren
Artikkel

Jan Kåre, Hummelvoll

Kunnskapsdannelse i praksis

Handlingsorientert forskningssamarbeid i akuttpsykiatrien.

286 s, tab, fig. Oslo: Universitetsforlaget, 2003. Pris NOK 299

ISBN 82 -15 - 00313- 3

Boken beskriver hva som skjer i en psykiatrisk akuttpost som får tilført nye ressurser som muliggjør kvalifisert opplæring av de ansatte. Posten var «sliten» som akuttposter ofte er, manglet glød og hadde problemer med rekruttering av personale. Mange og tunge oppgaver som ikke kunne skjøttes tilfredsstillende, gav uttilstrekkelighetsfølelse. Gjennom veiledning og opplæring fikk personalet den nødvendige trygghet og fant oppgavene utfordrende og interessante. Rekrutteringen ble bedre, særlig av sykepleiere. Det er positivt at det gjennomgående beskrives solidaritet med de syke, og at det legges vekt på kommunikasjon og alliansebygging. Det sies at det ble brukt mindre tvang etter opplæringen, men dessverre er dette som mye annet i boken udokumentert.

Boken skjemmes av altfor mange gjentakelser og omstendelighet som gjør den tung å lese. For eksempel gis følgende forklaring på hva kunnskap er: «Kunnskaping skjer alltid innenfor en kontekst som samspiller med personene og de kunnskapsmessige erfaringene som utvikles i konteksten». Det er overraskende at forlaget ikke har hjulpet til med strammere redigering og luket ut de mange lokalt pregede uvesentlige detaljene.

Redaktøren skriver i forordet at kunnskapen primært er av lokal verdi, og det må jeg si meg enig i. Leger, psykologer og andre faggrupper kan likevel gjennom boken få litt mer perspektiv på psykiatrisk sykepleie i akuttpsykiatrien, og alle akuttposter bør ha fortløpende opplæring og veiledning slik som det er beskrevet her.

Anbefalte artikler