Kommunikasjon i gestaltperspektiv

Rolf Wynn Om forfatteren
Artikkel

Erling, Kokkersvold

Heidi, Mjelve

Mellom oss

Trening av kommunikasjon i gestaltperspektiv. 153 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003. Pris NOK 198

ISBN 82- 05 - 30437 -8

Boken henvender seg primært til studenter i pedagogikk, psykologi og helse- og sosialfag, men også leger er nevnt i boken. Forfatterne ønsker å vise hvordan et gestaltteoretisk perspektiv kan brukes som analyseredskap for å forstå og trene opp kommunikasjonsferdigheter. Fokus er rettet mot psykososialt arbeid og da særlig spesialpedagogisk virksomhet. I de fire første av bokens seks kapitler presenteres kommunikasjonsteori og hvordan man kan arbeide med kommunikasjon fra et gestaltteoretisk perspektiv. De to siste kapitlene er mer praktisk rettede og tar for seg kommunikasjonstrening og -veiledning. De inneholder blant annet sekvenser fra rollespill og veiledning. Det er noen gode illustrasjoner i boken, og språket er for det meste enkelt og godt. Boken er pedagogisk oppbygd og lettlest. Det er imidlertid en mangel at engelske ord slik som «smalltalk» og «feedback» benyttes når vi har fullgode tilsvarende norske ord.

For undertegnede er boken et første møte med gestaltteori, en relativt ny form for psykoterapi. Noen av grunntankene i boken gjenkjennes fra psykodynamisk teori og kognitiv teori, mens andre tanker og formuleringer virker mer fremmede, som når forfatterne beskriver avslutningen av en interaksjon slik: «gestalten er i ferd med å lukkes og det oppstår en ro» (s. 75).

Forfatterne fokuserer på faseoppbygningen av samtaler og de vektlegger betydningen av først å bygge en allianse, utforske og forstå, for deretter å handle. Det er en styrke at forfatterne redegjør for muligheten til og metoder for å observere, forstå og endre kommunikasjonsmønstre. Vektleggingen av trening kombinert med teori er fornuftig. Det er positivt at andre teorier for tilnærming til kommunikasjon nevnes i tillegg til gestaltteori. Boken er imidlertid i liten grad klinisk rettet, noe som blir tydelig når begrepet «involvering» brukes som en uheldig erstatning for det mer etablerte «allianse».

Det mangler eksempler på bruk av metoden fra klinisk praksis. For medisinere som skal lære om kommunikasjon, er boken dessverre ikke særlig egnet. Det finnes mye litteratur som bedre forklarer hvordan man kan kommunisere med og trene på kommunikasjon med pasienter. Boken anbefales derfor primært for medisinere som er spesielt interessert i gestaltteori.

Anbefalte artikler