Strukturendringer
Dag Glen Sørlie understreker at diskusjonen ikke bare dreier seg om EU-tilpasninger, men også fremveksten av ny teknologi og den nye organiseringen av sykehusvesenet.
– Trenden er at helseforetak blir slått sammen og spisskompetanse samlet ved store sykehus. Små sykehus får høyt spesialiserte, elektive funksjoner og færre akuttfunksjoner. Medisinsk teknologi skaper nye samhandlingsmønstre og dagens transportmuligheter gir bedre forutsetninger for å organisere akuttfunksjoner mer hensiktsmessig. For eksempel kan man med helikopter fra Tromsø nå alle hjørner av Nord-Norge innen halvannen time. Rekkevidden er enorm og transporttiden kortere, og dette kan utnyttes i sentraliseringen av helsetjenestene, sier Sørlie.
Han mener at sentralisering er en uunngåelig utvikling som må få konsekvenser for spesialitetsstrukturen i kirurgi. Samtidig vil han sikre faglig bredde i kirurgien, noe han mener best kan skje gjennom økt samarbeid over spesialitetsgrensene: – Som thoraxkirurg samarbeider jeg tettere med kardiologer, anestesileger og radiologer enn med leger fra andre kirurgiske spesialiteter. Jeg tror at også utdanningskandidater kan dra nytte av for eksempel rotasjonsordninger på tvers av disiplinene.
– Hva oppnår man ved å gravlegge generell kirurgi som hovedspesialitet?
– Vi mister i hvert fall ingenting slik spesialitetens faglige innhold er nå. Oppgaver som i dag er tillagt generell kirurgi, kan overføres til bløtdelskirurgi, sier Sørlie. – Generell kirurgi som spesialitet er verken fugl eller fisk, og holder neppe mål som basis for å drive selvstendig praksis etter at sentrale ferdighetskrav i ortopedi, nevrokirurgi og obstetrikk er tatt bort.
– Hvem skal ta seg av akutte skader og sykdommer når generalistene forsvinner?
– Sykehusene må selv sørge for å ha nødvendig kompetanse. Er man ute etter en kirurg med bred erfaring, behøver det ikke å bety at vedkommende må være spesialist i generell kirurgi, mener Sørlie.