Fastlegeordningen – grei nok for kronikere

Nina Husom Om forfatteren
Artikkel

Pasienter med stort legebehov har merket liten forskjell i tilgjengelighet og kontinuitet før og etter at fastlegeordningen ble innført i juni 2001.

Fastlegereformen har verken skapt entusiasme eller satt sinnene i kok blant brukere med stort behov for legetjenester, ifølge rapporten Fastlegeordningen og pasienter med stort legebehov fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Kvinner med fibromyalgi er mest opptatt av å bytte lege, mens menn med hjerte- og lungesykdommer knapt har overveid å skifte ut fastlegen. Den siste gruppen føler seg ivaretatt på en utmerket måte, og deres sykdomsforståelse stemmer godt overens med helsevesenets. Dette er funn fra en kvalitativ undersøkelse om hva fastlegeordningen betyr for pasienter med store og sammensatte behov for legetjenester.

Til sammen 32 pasienter deltok i intervjuer og/eller fokusgrupper. Pasientene ble rekruttert via medier og via pasientorganisasjonene Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Norges astma- og allergiforbund og Norges Fibromyalgiforbund. Forskerne valgte å kontakte disse organisasjonene fordi brukerne her representerer hele sykdomshierarkiet og utgjør et stort antall pasienter.

Erfaringer med og holdninger til å bytte lege var et av de viktigste temaene i undersøkelsen. Det viste seg at bytteterskelen blant pasienter med stort legebehov ble lavere etter hvert som de lærte seg hvordan bytteordningen fungerer. Legens kunnskap om lidelsen er også av betydning for om pasienten forblir lojal eller ønsker å bytte fastlege. Høyt kunnskapsnivå hos legen ser ut til å ha stor betydning for kontinuiteten i lege-pasient-forholdet. Forskerne stiller spørsmål om økt kunnskap og høye forventninger hos pasientene vil bidra til å svekke kontinuiteten i relasjonen på lengre sikt.

Begrepet «stort legebehov» er vanskelig å definere, mener forskerne, som bemerker at behovet for legetjenester er sammensatt og komplisert og at det varierer over tid, med egen og med legens kunnskap. Dessuten har kjønn, klasse og sykdommens prestisje betydning for hvor ofte pasienten benytter legetjenester.

Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visNyhet?vp_id=1263

Anbefalte artikler