En ny spiker i kisten for legeprofesjonens akademiske tilhørighet

Magne Børset Om forfatteren

Andelen leger i professorater i medisin synker dramatisk. Verst er situasjonen i basalfagene, der legene for lengst er kommet i mindretall. I løpet av en tiårsperiode har legeandelen i nye stipendiatstillinger i basalfag gått ned fra 50 % til under 20 % (1). Årsaken er antakelig sammensatt, men situasjonen vil ikke bli bedre før Legeforeningen greier å tette det økende lønnsgapet mellom leger i kliniske og leger i akademiske fag (2). Organisasjonsutvalgets forslag om nedleggelse av Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) understreker med grell tydelighet at Legeforeningen ikke skjønner alvoret i situasjonen.

Spiller det så noen rolle om vi overlater til andre fagkategorier å forme kunnskapen som yrket vårt bygger på? Kan ikke cand.scient.-ene drive med gener og molekyler mens vi behandler pasienter? Jeg tror faren ved en slik tankegang vanskelig kan overdrives. Dersom legeprofesjonen river av de tynnslitte trådene til sitt eget faglige grunnlag, går legene over fra å være akademikere til å bli et yrkeslaug. Da blir det umulig å hevde at leger skal ha en spesiell status i helsevesenet på grunn av en særegen faglig grunnforståelse. Legene vil bli redusert til «sykepleiere med ekeløv», en yrkeskategori som – trass i lang grunnutdanning – må underordne seg andre yrkesgrupper når disse har tilleggsutdanning eller lengre ansiennitet. Nye fagkonstruksjoner som «sykepleievitenskap» viser at andre yrkesgrupper har skjønt det strategisk viktige i å erobre en akademisk arena.

Men viktigere enn legestandens heder er hensynet til pasientene. Morgendagens medisin vil bli «molekylær» i enda større grad enn i dag. Leger som vil yte den beste behandlingen, må de kjenne det molekylære grunnlaget for sin kliniske praksis. Hvis denne kunnskapen skal nå ut, må det finnes leger med basalfaglig vitenskapelig skolering på alle nivåer i helsevesenet. Uten en slik faglig forankring for den kliniske virksomheten vil det være vanskelig å fange opp ny behandling tidlig. En tredje fare ved legenes vikende front i akademiet ligger i grunnutdanningen. Når stadig flere av lærerne mangler klinisk erfaring, må man forvente at studentene i mindre grad får presentert basalfagene med en klinisk vinkling. Særlig betenkelig er dette med bakgrunn i intensjonen om fagintegrasjon og klinisk tankegang helt fra starten av studiet.

Legeforeningen ønsker nå å marginalisere universitetslegene ytterligere ved å legge ned LVS, den viktigste fagpolitiske fellesarenaen for leger med akademisk tilknytning. Etter det skisserte forslaget vil medlemmene bli spredt på andre yrkesforeninger. Vi som ikke føler noen naturlig tilhørighet i Aplf, Ylf eller Of, kommer neppe til å gå inn i den nye yrkesforeningen for medisinsk forskning, forvaltning, forebygging og ledelse. Nei, alternativet blir nok heller Forskerforbundet.

1

Nes M, Røttingen J-A. Leger og forskning – når er bunnen nådd? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 344 – 5.

2

Bratlid D. NAVO-avtalen og rekruttering av leger til universitetsstillinger Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 680 – 1.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler