Aktuelt

Fleksibel bronkoskopi

    Kjetil Skaansar
    Se alle artikler
    Kjetil Skaansar

    Email: kjetil.skaansar@sjukehuset.no

    Øre-nese-hals-klinikken seksjon Hamar

    Sykehuset Innlandet

    2326 Hamar

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Bronkoskopi med fleksibelt utstyr er en etablert metode. Undersøkelsen utføres som regel av lungeleger, men er fremdeles obligatorisk i utdanningsprogrammet for øre-nese-hals-leger. Ingen større studier fra Norge som belyser diagnostisk og terapeutisk verdi samt sikkerhet ved bronkoskopi er tidligere publisert.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Vi har gjort en etterundersøkelse av 140 bronkoskopiske undersøkelser av 132 pasienter som ble foretatt ved en poliklinisk/dagkirurgisk øre-nese-hals-enhet i tiden 1993 – 2000.

    Resultater.

    Resultater.

    Undersøkelsen ble i 59 tilfeller utført poliklinisk og i 81 tilfeller hos innlagte pasienter. I åtte tilfeller ble det gitt narkose, mens 132 undersøkelser ble utført i lokalbedøvelse. I 98 tilfeller var indikasjonen for undersøkelse utredning av mulig ondartet sykdom, kun et fåtall av de undersøkte var tradisjonelle øre-nese-hals-pasienter. 78 pasienter hadde intratorakal malign sykdom på undersøkelsestidspunktet. Diagnostisk sensitivitet for kreftsykdom utgått fra bronkier (n = 65) var 71 %. Det oppstod ingen alvorlige komplikasjoner.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Vi konkluderer med at bronkoskopisk kreftutredning ble utført med godt resultat. Ved vårt sykehus utgjør pasienter som ikke har kreft eller tradisjonelle øre-nese-hals-pasienter så få tilfeller at de alene neppe gir tilstrekkelig erfaringsgrunnlag for endoskopøren. Vi mener derfor at utøvelse av bronkoskopisk kreftutredning er en nødvendig betingelse for å oppnå tilstrekkelige ferdigheter slik at man kan gi et utdanningstilbud i fleksibel bronkoskopi i øre-nese-hals-faget ved små sykehus/avdelinger.

    Abstract

    Background.

    Bronchoscopic examination is an established method, most often performed by lung doctors, yet still mandatory in the training of specialists in otolaryngology. Little has so far been published on the safety and diagnostic and therapeutic value of this procedure in our country.

    Material and methods.

    Specialists or residents in otolaryngology performed 140 flexible bronchoscopies in 132 consecutivepatients during 1993 – 2000. Local anaesthesia was used in 132 and general anaesthesia in 8. There were 59 outpatient and 81 inpatient procedures. The medical records were examined retrospectively.

    Results.

    The indication for bronchoscopy was suspected cancer in 98 cases. At the time of the examination 78 patients had intrathoracic malignant disease. Diagnostic sensitivity in bronchogenic cancer (n = 65) was 71 %. Diagnostic sensitivity when tumour was endoscopically visible (n = 41) and non-visible (n = 37) was 85 % and 49 % respectively. No cancer was found in patients with haemoptysis as the only symptom (n = 11). No serious complications occurred.

    Interpretation.

    Bronchoscopy, including examination for malignant disease was performed safely and with good results. The number of bronchoscopic examinations on non-cancer or classical otolaryngologic patients would probably be too low to maintain the skills and secure good education in our department.

    Artikkel

    Det første fleksible fiberbronkoskopet til klinisk bruk ble utviklet i begynnelsen av 1970-årene, og bronkoskopi er i dag en vanlig undersøkelse i Norge. Vi har ønsket å foreta en kvalitetsvurdering av våre fleksible bronkoskopier av følgende årsaker:

    • Det er tidligere ikke publisert noe større norsk bronkoskopimateriale.

    • Vi utfører et relativt lite antall bronkoskopier. Er kvaliteten på undersøkelsen likevel tilfredsstillende?

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Nedslagsfeltet for sykehuset i Hamar er omtrent 75 000 mennesker. Spesialister eller leger under spesialistutdanning ved poliklinisk og dagkirurgisk enhet for øre-nese-hals-sykdommer utførte i tidsrommet 1993 – 2000 140 bronkoskopiske undersøkelser av 132 pasienter. Det var 87 menn, med median alder 67 år (15 – 84 år), og 45 kvinner, med median alder 66 år (41 – 84 år). Ved 132 undersøkelser ble det benyttet lokal anestesi, ved åtte narkose. De sistnevnte pasienter fikk enten allerede respiratorbehandling eller skulle også gjennom andre narkosekrevende undersøkelser eller inngrep. Videre ble narkose benyttet hos pasienter med hjerte- og/eller lungesykdom hvor det var antatt at lokalbedøvelse var mer risikabelt enn narkose. Undersøkelsen var poliklinisk i 59 tilfeller, mens 81 pasienter var innlagt, hovedsakelig i medisinsk avdeling. Samtlige var forundersøkt av endoskopør, og pasienter under kreftutredning var undersøkt på forhånd med CT. Lav arteriell O₂-metning, alvorlige hjerteproblemer eller blødningstendens ble ansett som kontraindikasjon for undersøkelsen. Ordinære transbronkiale biopsier under gjennomlysning ble ikke utført. Pasienter med interstitielle lungelidelser ble henvist til lungemedisinske avdelinger.

    Alle skopier ble utført med et fleksibelt fiberbronkoskop med arbeidskanal av typen Olympus BF P10 eller Pentax FB 15X. Biopsier og børstecytologiske prøver ble tatt via instrumenter gjennom skopets arbeidskanal, hvor det også rutinemessig ble utført skylleaspirater til cytologisk og bakteriologisk undersøkelse, inkludert påvisning og dyrking av mykobakterier. Når undersøkelsen ble utført i lokalanestesi, ble pasienten premedisinert med diazepam og atropin. Pasienten fikk deretter innført lidokaingel i nesen, og man penslet tungerot og svelgvegg med adrenalin-tetrakain-oppløsning. Skopet ble så ført gjennom nese og svelg. Fra stemmebåndene ble det fortløpende sprøytet 1 % xylokainoppløsning gjennom arbeidskanalen før skopet ble ført videre distalt.

    Resultater

    Resultater

    Indikasjon for bronkoskopisk undersøkelse fremgår av tabell 1. 78 pasienter hadde på undersøkelsestidspunktet sikker eller høyst sannsynlig kreftsykdom i lungene, typefordeling fremgår av tabell 2. I 25 tilfeller hvor kreftdiagnosen ikke ble stilt bronkoskopisk hos oss, ble den bekreftet eller sannsynliggjort gjennom biopsi fra andre organer, obduksjon eller klinisk undersøkelse.

    Tabell 1

    Indikasjon for bronkoskopi

    Antall

    Mistanke om lungekreft

    91

    Monosymptomatisk hemoptyse

    11

    Pneumoni

    9

    Ekstrapulmonal kreft

    7

    Hoste

    5

    Utredning for pleuravæske

    4

    Andre

    13

    Sum

    140
    Tabell 2

    Fordeling av og antall lungekrefttilfeller i pasientmaterialet. I parentes er diagnostisk sensitivitet ved bronkoskopi angitt i prosent

    Type lungetumor med undergrupper

    Antall

    Diagnostisk sensitivitet (%)

    Bronkogen cancer

    65

    (71)

    Plateepitelcancer

    20

    Adenokarsinom

    13

    Småcellulær cancer

    10

    Cancer av ukjent type

    7

    Ikke småcellulær cancer

    4

    Storcellet karsinom

    4

    Lite differensiert  karsinom

    4

    Bronkoalveolært  karsinom

    2

    Karsinoid

    1

    Metastaser

    10

    (40)

    Cancer mamma

    3

    Cancer coli

    2

    Cancer uteri

    1

    Ukjent origo

    1

    Andre

    3

    Pleuracancer

    1

    Mesoteliom

    1

    Ukjent

    1

    Ved den bronkoskopiske undersøkelsen ble cytologisk prøvetaking utført hos samtlige pasienter (n = 78) . Samtidig biopsi ble utelatt i fem tilfeller, de øvrige fikk tatt i gjennomsnitt fire biopsier ved hver undersøkelse. I alt var det bronkoskopisk visualiserbar tumor ved 41 av 78 undersøkelser. Diagnostisk sensitivitet for denne gruppen var 85 % . I 37 tilfeller var tumor ikke visualiserbar (diagnostisk sensitivitet 49 %). I 32 tilfeller hvor det ble tatt biopsi, kunne diagnosen stilles på grunnlag av denne alene hos ni pasienter (diagnostisk sensitivitet 28 %), mens cytologisk prøvetaking, som ble gjort hos 37 pasienter, alene gav diagnosen hos 11 (diagnostisk sensitivitet 29 %).

    I gruppen monosymptomatisk hemoptyse (n = 11) var det ingen cancerfunn. En stilkete benign tumor ble fjernet. I gruppen som ble bronkoskopert for annen gang (n = 8), ble det oppnådd positivt histologisk resultat for kreft i fire tilfeller. I gruppen pneumoni (n = 9) ble det funnet oppvekst av atypiske mykobakterier hos en pasient. I gruppen «andre» fikk fire pasienter utført terapeutisk bronkoskopi: Fjerning av fremmedlegeme hos én, skylling og rensing av bronkiene på grunn av aspirasjon hos to og atelektase hos én.I alt seks pasienter ble henvist til regionsykehus. Hos disse var det spesielle risikomomenter eller perifertliggende, vanskelig diagnostiserbare tumorer. Det ble ikke registrert alvorlige komplikasjoner selv om mange hadde hoste og ubehag under undersøkelsen.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Det høye antallet lungekreftpasienter i vårt materiale forklares med at det ikke er lungelege lokalisert til sykehusavdelingen på Hamar, slik at all bronkoskopisk utredning er overlatt til øre-nese-hals-lege.

    Fordelingen av histopatologiske undergrupper, med plateepitelkarsinom og adenokarsinom som de hyppigst forekommende, etterfulgt av småcellet karsinom, er den samme i to andre skandinaviske materialer (1, 2). En diagnostisk sensitivitet på 71 % for bronkogene karsinomer er som tidligere rapportert (1, 2). I vårt materiale var 41 av 78 tumorer (53 %) endoskopisk synlige, diagnostisk sensitivitet 85 %, noe som bekrefter tidligere rapporter (3, 4). Ved ikke-visualiserbare tumorer ved skopi fant vi, som andre (2, 3), en diagnostisk sensitivitet på 49 %. Biopsi alene tatt fra områder med indirekte tegn på lesjon gir like ofte positivt resultat som børstecytologi i denne gruppen (3, 4).

    Behovet for henvisning til universitetssykehus viser seg å være begrenset (5). I vårt materiale gjaldt dette kun seks pasienter.

    Lungemetastaser kan også i mange tilfeller diagnostiseres ved bronkoskopi. Selv om disse i utgangspunktet manifesterer seg ekstrabronkialt, er de tilgjengelig for biopsi hvis de bryter gjennom bronkialveggen. Vi fikk positiv biopsi hos fire av ti pasienter i denne gruppen, noe som bekrefter funnene til Milman og medarbeidere (1).

    I vårt materiale på 11 pasienter med monosymptomatisk hemoptyse og ingen tumormistanke på CT var det ingen med kreftsykdom.

    I andre, større pasientmaterialer er det funnet en hyppighet på 2,7 – 3,2 % (6, 7) av kreft i denne gruppen.

    Tradisjonelt har det vært anbefalt bronkoskopi hos pasienter over 40 år som røyker selv om røntgenologisk undersøkelse er negativ (7, 8).

    Ved kun 42 av 140 bronkoskopier var indikasjonen for bronkoskopi ikke-kreft (tab 1). Likevel var utelukkelse av kreft viktig også i utredningen av disse pasientene med hemoptyse, pneumoni, hoste og pleuravæske.

    Det ble utført terapeutisk bronkoskopi hos kun fire pasienter, og det var få pasienter som tradisjonelt hører hjemme i øre-nese-hals-faget.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Ved vårt sykehus vil det være få bronkoskopiske undersøkelser som utføres på andre indikasjoner enn kreftmistanke. Antall undersøkelser vil sannsynligvis være for lite til å opprettholde kompetanse hos endoskopør og for å kunne gi undervisning for leger under utdanning.

    Det er behov for bronkoskopisk kompetanse i øre-nese-hals-faget når det gjelder fremmedlegemer, utredning av blødning fra luftveier, luftveisinfeksjoner og øre-nese-hals-kreft.

    Dersom fleksibel bronkoskopi fremdeles skal være en obligatorisk undersøkelsesmetode i faget, bør derfor også øre-nese-hals-leger delta i lungekreftutredning.

    Fakta

    • Fleksibel bronkoskopi kan som regel utføres i lokalbedøvelse. Komplikasjonsfrekvensen er lav

    • Mistanke om lungekreft er den hyppigste indikasjon for fleksibel bronkoskopi hos voksne. Tradisjonelle øre-nese-hals-pasienter utgjør kun en liten gruppe

    • Diagnostisk sensitivitet for bronkogen kreft ved fleksibel bronkoskopi er 71 %

    • De fleste utredninger med fleksibelt bronkoskop kan fullføres ved sentralsykehus. Kun et fåtall må viderehenvises universitetssykehus

    Artikkelforfatteren takker Iain W.S. Mair og Gunnar Aksnes for gjennomlesing og korreksjon av manuskript.

    Basert på foredrag ved Norsk forening for Otorhinolaryngologi Hode og Halskirurgi, høstmøtet Oslo 2000

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 28. mai 2003
    Utgave 11,  29. mai 2003
    Tidsskr Nor Lægeforen 28. mai 2003
    123
    : 
    1529-30
    Publisert: 28. mai 2003
    Utgave 11, 29. mai 2003
    Tidsskr Nor Lægeforen 2003
    123
    : 
    1529-30
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på