§ 9. (Epikrise)
Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise (sammenfatning av journalopplysninger) sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølgning.
Tilsvarende gjelder ved poliklinisk behandling eller behandling hos spesialist.
Pasienten bør gis anledning til å opplyse hvem epikrise skal sendes til. Dersom annet ikke opplyses eller fremgår, sendes epikrise til innleggende/henvisende helsepersonell og pasientens faste lege.
Epikrise skal sendes innen forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet.
Pasientens rett til samtykke er ikke klart presisert i forskriftsbestemmelsens ordlyd, og tilsynelatende gis det hjemmel for rutinemessig sending av epikrise til henvisende instans hvor ikke pasienten har gitt anvisning om noe annet. Det fremgår imidlertid klart i merknadene til forskriften at bestemmelsen ikke er ment å snevre inn pasientens lovbestemte samtykkerett.
Både lovbestemmelsene og forskriftsbestemmelsene som her er referert, gir uttrykk for de generelle hensyn bak taushetspliktreglene. Disse tilsier at spredning av pasientopplysninger må skje i så liten grad som mulig. En legevakt har ikke det samme oppfølgingsansvar som for eksempel pasientens fastlege, og i de fleste tilfeller vil ikke legevakten få bruk for de pasientopplysninger epikrisen inneholder. Dette tilsier at det gjøres en konkret vurdering av utsending i hvert enkelt tilfelle.
På denne bakgrunn konkluderer Legeforeningen med at rutinemessig sending av epikriser til innleggende instans, uten at pasienten har fått anledning til å motsette seg dette, vil være i strid med lov og forskrift. Særlig betenkelig vil dette være når det gjelder opplysninger om behandling ved psykiatrisk avdeling, hvor pasientopplysningene ofte vil være av svært sensitiv karakter.