Forekomst av depresjon hos eldre – systematisk oversikt over 55 prevalensstudier fra 1990 – 2001

Oversiktsartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Det er ikke gjort norske epidemiologiske studier av forekomst av depresjon hos eldre. Formålet med denne studien er å finne beste prevalensestimat for depresjon hos eldre over 60 år og få kunnskap om hvordan eventuelle norske studier kan gjennomføres.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Litteratursøk i databasene Medline, PsycINFO og PsychLit gav 55 prevalensstudier fra 1990 – 2001. Studiene ble delt inn etter populasjon og kvalitet.

    Resultater.

    Resultater.

    Prevalens av depresjon totalt og alvorlig depresjon var henholdsvis 19 % (2 – 62 %) og 6 % (0 – 26 %) for alle studiene. Prevalens av depresjon totalt i sykehus og sykehjem var på 31 % (5 – 58 %) og prevalens av alvorlig depresjon i sykehus var 14 % (4 – 26 %). Studiene med god kvalitet angav noe lavere prevalens enn de øvrige, sannsynligvis på grunn av bedre diagnostiske og metodologiske prosedyrer.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Depresjon er en vanlig lidelse hos eldre. Videre forskning bør undersøke forekomst av depresjon hos pasienter på sykehjem og i sykehus, samt i aldersgruppen over 80 år.

    Abstract

    Background.

    There are no Norwegian studies of the prevalence of depression among the elderly. This paper reviews the literature from 1990 to 2001 in order to identify reliable and valid prevalence estimates among elderly people above 60 years of age.

    Material and methods.

    The databases Medline, PSYCHinfo and Psychlit yielded 55 studies of elderly in the community, in general practice and in hospitals. The studies were classified according to population and methodological quality.

    Results.

    Prevalence of depression and major depression was 19 % (2 – 62 %) and 6 % (0 – 26 %). The prevalence was twice as high (31 %, range 5 – 58 %) in hospitals and nursing homes. The prevalence of major depression in hospitals was 14 % (4 – 26 %). Studies of good quality showed somewhat lower prevalence, possibly because of more specific diagnostic procedures and methodology.

    Interpretation.

    Future epidemiological studies are needed, especially among elderly people above 80, and in populations from nursing homes and general hospitals.

    Artikkel

    Det er ikke gjort norske studier av forekomst av depresjon hos eldre. En årsak kan være at geriatri og psykiatri har lav prestisje blant norske leger (1) og at det har vært liten interesse for eldres psykiske helse. Andelen eldre, spesielt andelen over 80 år, vil øke de nærmeste 10 – 20 år. Ubehandlet depresjon har store negative konsekvenser for pasient og pårørende. Forebyggende arbeid og behandling kan redusere morbiditet og mortalitet samt øke livskvalitet og funksjonsnivå. Dette kan igjen ha betydning for eldres forbruk av helsetjenester både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

    Prevalenstall for depresjon hos eldre er et viktig instrument for å estimere eldres behandlingsbehov og forbruk av helsetjenester. Enkeltstudier fra utlandet viser stor variasjon i prevalenstall, og det er behov for å vurdere litteraturen samlet. Formålet med denne litteraturstudien er (1) å kartlegge alle epidemiologiske studier fra 1990 – 2001 av depresjon hos eldre over 60 år for å finne det beste estimat for prevalens med tanke på (2) å målrette tilsvarende norske studier med hensyn til metodologi og problemstillinger.

    Metode og materiale

    Metode og materiale

    Litteratursøk

    Litteratursøk

    Søk i databasene Medline, PsychLit og PsycINFO med søkeordene «depression», «elderly», «epidemiology» og «prevalence» fra 1990 til 2001 gav 208 treff.

    54 relevante artikler med 55 primærstudier ble inkludert. En svensk insidensstudie (2) rapporterte også prevalens av depresjon og ble derfor inkludert. En oversiktsstudie fra 1999 (3) ble tatt med for sammenlikning av resultater.

    Klassifisering av studiene

    Klassifisering av studiene

    Tabell 1 viser studiene inndelt etter land med hovedfunn. Alvorlig depresjon er definert etter DSM- og ICD-kriteriene (4, 5) samt ut fra høy skåre på selvrapport – eller intervjubaserte instrumenter. Prevalens av depresjon totalt inkluderer andel individer med mild/moderat depresjon og dystymi etter ICD/DSM og/eller lav symptomskåre som indikerer mulig depresjon.

    Tabell 1

    Hovedfunn

    Førsteforfatter og land

    D(MD¹) %

    Diagnostikk²

    RR³ ( %)

    Alder⁴

    Populasjon⁶

    Utvalgets størrelse

    Kvalitet⁸

    Frankrike

    Ritchie (49)

    17

    DSM

    93

    64+

    B

    397

    2

    Paterniti (22)

    15

    CES-D

    94

    59 – 71

    A

    1 048

    1

    Clement (50)

    58

    ICD

    70+

    C

    120

    2

    England

    Harrison (40)

    62

    BAS

    88

    65 – 98

    A(S)

    1 303

    1

    Livingston (10)

    17

    SHORT-CARE

    87

    A

    813

    2

    Saunders (14)

    10

    GMS

    87

    65+

    A

    5 222

    2

    Ballard (57)

    24

    CAMDEX

    77*

    C

    58

    1

    McCrea (56)

    11

    GDS BASDEC MADRS HDRS

    65 – 96

    C

    159

    1

    Girling (35)

    4(2)

    CAMDEX DSM

    81

    77+

    A

    461

    2

    Prince (20)

    17

    SHORT-CARE

    74

    65 – 98

    A

    654

    2

    Allen (24)

    24

    GMS

    65+

    A

    588

    1

    29

    ICD

    C

    311

    1

    Romanoski (17)

    8(1)

    DSM

    A

      810⁷

    2

    McCracken (34)

    15

    GMS

    46

    65+

    A

    418

    1

    Finch (55)

    10

    BAS GDS

    72 – 99

    C

    119

    1

    Nederland

    VanMarwijk (45)

    8(1)

    DIS MADRS

    82

    65 – 92

    B

    580

    1

    VanMarwijk (46)

    17

    Zung GDS

    83

    65 – 95

    B

    384

    1

    VanMarwijk (47)

    12

    Zung GDS

    64 – 90

    B

    118

    1

    Kok (54)

    6

    BDI GDS GMS

    80

    74*

    C

    198

    2

    Heeren (21)

    4

    DSM

    76

    85+

    A

    861

    2

    Finland/Sverige

    Valvanne (28)

    – (6)

    DSM

    82

    A(S)

    651

    2

    Kiljunen (29)

    5(1)

    Zung

    78

    85+

    A(S)

    467

    2

    Pahkala (13)

    17(2)

    Zung HDRS DSM

    83

    65+

    A(S)

    1 022

    2

    Forsell (2)

    – (4)

    DSM

    78 – 102

    A

    875

    2

    Kivelä (26)

    9

    DSM

    69*

    A

    679

    2

    Danmark

    Lauritzen (36)

    10

    BDI

    66

    64+

    A

    616

    2

    USA

    Palinkas (39)

    5

    BDI

    94

    65+

    A

    1 617

    1

    Koenig (52)

    42(13)

    DIS

    71

    70+

    C

    332

    2

    Blazer (6)

    9

    CES-D

    96

    65+

    A

    3 997

    2

    Harlow (38)

    10

    CES-D

    72

    65 – 75

    A

    1 144

    2

    Bruce (37)

    2

    DIS

    77

    65+

    A

    742

    2

    Callahan (44)

    19

    CES-D

    86

    60+

    B

    3 767

    2

    Husaini (32)

    6

    CES-D

    70+

    A

    1 200

    2

    Koenig (53)

    58(26)

    CES-D HDRS DSM-IV

    60+

    C

    181

    2

    Whooley (27)

    6

    GDS

    76

    65+

    A

    7 414

    1

    Barusch (41)

    36

    CES-D

    55

    60 – 101

    A(S)

    100

    1

    Canada

    Newman (19)

    5(1)

    GMS

    82

    65+

    A

    1 119

    2

    Australia

    Philips (18)

    13(10)

    CIE

    51

    70+

    A(S)

    165

    2

    Henderson (7)

    2(1)

    CIE

    70

    65+

    A

    825

    2

    Ames (58)

    27

    GMS

    83

    C

    167

    1

    Hellas

    Madianos (12)

    10(2)

    CES-D PEF DSM

    82

    65+

    A

    251

    1

    Tyrkia

    Bekaroglu (30)

    35

    HDRS

    60+

    A(S)

    292

    1

    Italia

    Carta (16)

    10

    PSE

    94

    65+

    A

    89

    1

    Turrina (48)

    36(22)

    GMS DSM

    95

    65+

    B

    255

    2

    Spania

    Lobo (11)

    5(1)

    GMS

    95

    65+

    A

    1 080

    2

    Kina

    Woo (13)

    35

    GDS

    60

    70+

    A

    1 611

    1

    Fuh (43)

    34

    GDS

    85

    65+

    A

    1 516

    1

    Liu-Cy (23)

    13(6)

    GDS DSM

    64

    65+

    A

    1 313

    2

    Lu (31)

    35

    GDS

    67

    65 – 84

    A

    187

    1

    Singapore

    Kua (9)

    6

    GMS

    61

    65+

    A

    612

    1

    Japan

    Komanashi (8)

    2(0)

    DSM Zung

    97

    65+

    A

    2 778

    2

    Saudi-Arabia

    Al-Shammari (25)

    39(8)

    GDS

    90

    60+

    A

    7 970

    1

    Israel

    Lieberman (51)

    41(4)

    GDS

    60 – 69

    C

    276

    1

    Andre

    Weyrer (42)

    BAS

    A(S)

    120

    2

     England

    48

     Tyskland

    35

    Haller (33)⁹

    GDS

    74 – 79

    A

    880

    1

     Menn

    12

     Kvinner

    28

    Gjennomsnitt

    19

    77

    75

    Totalt antall

    60 122

    [i]

    [i] ¹ D = Depresjon totalt. MD = Alvorlig depresjon

    ² Tabell 4 viser oversikt over de ulike instrumentene med referanser

    ³ Responsrate

    ⁴ *Gjennomsnittsalder der annet ikke var oppgitt

    ⁵ Alderskohorter på 75, 80 og 85 år

    ⁶ A = Generell eldrebefolkning. A(S) = Angitt at 15 % eller mer er fra sykehjem. B = Allmennpraksis. C = Sykehus/poliklinikk

    ⁷ > 18 år. Antall > 65 år ikke angitt, kun prevalenstall for 65+

    ⁸ Metodologisk kvalitet. 1 = dårlig/middels god. 2 = god/svært god

    ⁹ Multisenterstudie: Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Polen, England

    Studiene ble metodologisk klassifisert i nivå 1 som angir dårlig til middels kvalitet, og nivå 2 som angir god til svært god kvalitet (tab 1@). Nivå 1 omfatter studier der man kun sendte ut screeninginstrumenter uten videre vurderinger av mulige tilfeller samt studier av noe bedre kvalitet som likevel ikke kunne plasseres på nivå 2. Nivå 2 omfatter studier der man intervjuet personer regnet som mulige tilfeller, eventuelt også sannsynlige ikke-tilfeller eller alle individene i utvalget. Forfatterne diagnostiserte etter DSM/ICD-10 og/eller etter strukturerte intervjuer eller databaserte instrumenter. Tabell 2 viser nivåfordeling og prevalenstall i materialet totalt og for studiene som omhandler den generelle eldrebefolkningen.

    Tabell 2

    Metodologisk kvalitetsinndeling for alle studiene og for gruppe A (generell eldrebefolkning) med hensyn til prevalens av depresjon totalt

    Metodologisk Kvalitet

    Antall studier totalt

    Gjennomsnittsprevalens depresjon totalt

    Antall studier gruppe A

    Gjennomsnittsprevalens (%) depresjon gruppe A

    1 (dårlig/middels god)

    25

    22,5 % (SD 14,26)¹

    13

    19,6 % (SD 12,45)²

    2 (god/svært god)

    30

    16,8 % (SD16,59)¹

    18

    7,8 % (SD 4,76)²

    [i]

    [i] ¹  Ikke-signifikant

    ²  P < 0,001

    Resultater

    Resultater

    Hovedfunn

    Hovedfunn

    Kun ti av de 55 primærstudiene (6) – (15) er inkludert i en tidligere litteraturstudie (3). Studiene omfatter 60 122 individer hvorav 36 % menn. 39 studier var gjort i totalbefolkningen (2, 6) – (43) (gruppe A), hvorav åtte (12, 13, 28) – (30, 40) – (42) hadde 15 % eller mer av utvalget fra sykehjem (gruppe A(S)). Seks studier (44) – (49) var gjort i allmennpraksis (gruppe B), mens ti (24, 50) – (58) var utført i sykehus/poliklinikk (gruppe C). Gjennomsnittsalder i hele materialet var 75 år (spredning 60 – 102 år). Gjennomsnittlig responsrate var 77 % (spredning 46 – 97 %).

    Tabell 3 viser prevalens av depresjon totalt og alvorlig depresjon samt antall individer som var undersøkt i de ulike populasjonene. Samlet prosenttall dividert på antall studier gav en prevalens på 19 % (spredning 2 – 62 %) for depresjon totalt og prevalens av alvorlig depresjon på 6 % (spredning 0 – 26 %) (tab 3).

    Tabell 3

    Gjennomsnittlig prevalens av depresjon fordelt etter type utvalg

    Utvalg

    Antall studier

    Totalt antall

    Depresjon totalt (%)

    Alvorlig depresjon (%)

    Totalbefolkning (inkludert sykehjem)

    39

    52 700

    17 (2 – 62)

    6 (0 – 10)

    Kun sykehjem

    8

    4 120

    32 (5 – 62)

    5 (1 – 10)

    Totalbefolkning (ekskludert sykehjem)

    31

    48 580

    13 (2 – 39)

    2 (0 – 6)

    Allmennpraksis

    6

    5 501

    18 (8 – 36)

       12 (1 – 22)¹

    Sykehus/poliklinikk

    10

    1 921

    31 (5 – 58)

     14 (4 – 26)

    Totalt

    55

    60 122

    19 (2 – 62)

    6 (0 – 26)

    [i]

    [i] ¹  Kun to studier oppgav tall for prevalens av alvorlig depresjon på henholdsvis 1 % og 22 %

    I eldrebefolkningen generelt (gruppe A) er prevalensen av depresjon totalt 13 % og alvorlig depresjon 2 %. Prevalensen av depresjon totalt og alvorlig depresjon er høyere i sykehus (31 %,14 %) og sykehjem (32 %, 5 %) enn i totalbefolkningen (gruppe A) (tab 3).

    Metodologisk gode studier i gruppe A rapporterte signifikant lavere prevalenstall enn de dårligere studiene (tab 2).

    Beekman og medarbeidere (3) fant i sin oversikt over 34 befolkningsstudier en prevalens av depresjon totalt på 14 % og alvorlig depresjon 2 %.

    Ingen studier var fra sykehus, sykehjem eller allmennpraksis. Tabell 4 viser en oversikt over alle diagnostiske og selvrapporteringsinstrumenter som er anvendt i de ulike studiene (59) – (73).

    Tabell 4

    Oversikt over diagnostiske instrumenter og symptomskalaer som er brukt i studiene

    Selvutfyllende

    Geriatrisk Depresjonsskala GDS (59)

    Brief Assessment Schedule BAS (60)

    Brief Assessment Schedule Depression  Cards screening test BASDEC (61)

    Zung Depresjonsskala (62)

    SHORT-comprehensive assessment  and referral evaluation SHORT CARE (63)

    Beck Depression Inventory BDI (64)

    The Centre for Epidemiological Studies  Depression Scale CES-D (65)

    (Semi-)strukturert intervju

    Diagnostic Interview Schedule DIS (66)

    Montgomery and Åsberg Depression  Rating Scale MADRS (67)

    Hamilton Depression Rating Scale HDRS (68)

    Present State Examination PSE (69)

    Psychiatric Evaluation Form PEF (70)

    Databasert diagnostisk intervju

    Canberra Interview for the Elderly CIE (71)

    Geriatric Mental State – Automated  Geriatric Assisted Taxonomy  GMS-AGECAT (72)

    The Cambridge Examination of Mental  Disorders of the Elderly CAMDEX (73)

    Diskusjon

    Diskusjon

    Det er knyttet mange usikkerhetsfaktorer til beregningen av prevalenstallene.

    Begrepet totalbefolkningen er uklart. Beskrivelse av inklusjons- og eksklusjonskriterier var gjort i varierende grad. Forfatterne undersøkte også grupper med antatt ulik risiko for å utvikle depresjon.

    Diagnosen alvorlig depresjon etter DSM vil inkludere også lettere grader av depresjon etter ICD-10. Tilsvarende ulikheter finnes mellom de ulike diagnostiserings- og selvrapporteringsinstrumentene.

    Aldersspredningen i materialet var stor (60 – 102 år). Ettersom de aldersspesifikke forandringer og problemer først setter inn ved 75 – 80-årsalder, er det kanskje mest interessant å undersøke denne aldersgruppen. Dette er gjort i to finske studier av god metodologisk kvalitet (28, 29).

    Store variasjoner i type og størrelse av utvalg, utvalgsprosedyrer, diagnostikk og bruk av kontrollgruppe kan vanskeliggjøre en entydig metodologisk inndeling.

    Filtrering av utvalgstype (kun generell eldrebefolkning) gir signifikant høyere prevalenstall i metodologisk dårligere studier. Dette kan skyldes at bruk av selvrapporteringsinstrumenter og en lav symptomskåre som inklusjonskriterium kan gi mange falskt positive funn.

    Bortimot halvparten av alle pasientene som er innlagt i medisinske avdelinger, er over 65 år. Resultatene fra denne studien indikerer at depresjon hos eldre i institusjon utgjør et betydelig helseproblem.

    Det bør gjøres norske forekomststudier av depresjon i sykehus og sykehjem. En epidemiologisk studie bør bruke screeninginstrument etterfulgt av intervju og DSM/ICD-diagnostikk av en gruppe personer regnet som sannsynlige tilfeller og en kontrollgruppe av sannsynlige ikke-tilfeller.

    Man kan også intervjue alle eldre over for eksempel 75 – 80 år i et avgrenset geografisk område og ta sikte på høyest mulig responsrate.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Depresjon er en vanlig lidelse i eldrebefolkningen generelt. I sykehus og sykehjem er prevalens av alvorlig depresjon over dobbelt så høy som i den generelle eldrebefolkningen. Metodologiske kvalitetsforskjeller gjør prevalenstallene usikre.

    For å studere dette nærmere er behovet for gode epidemiologiske studier derfor størst i gruppen eldre i normalbefolkningen over 75 – 80 år samt blant eldre som er innlagt i sykehjem og sykehus.

    Fakta
    • Depresjon er hyppig forekommende hos eldre

    • I sykehus og sykehjem er forekomst av depresjon dobbelt så høy som i eldrebefolkningen generelt

    • Prevalensstudier som er gjort har ujevn metodologisk kvalitet

    • Det bør gjennomføres metodologisk gode norske prevalensstudier av depresjon

    Basert på kandidatoppgave ved Folke-helsestudiet, Institutt for samfunnsmedi-sin, Universitetet i Tromsø (74)

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media