Forekomst av depresjon hos eldre – systematisk oversikt over 55 prevalensstudier fra 1990 – 2001

Berit H. Rosenvinge, Jan H. Rosenvinge Om forfatterne
Artikkel

Det er ikke gjort norske studier av forekomst av depresjon hos eldre. En årsak kan være at geriatri og psykiatri har lav prestisje blant norske leger (1) og at det har vært liten interesse for eldres psykiske helse. Andelen eldre, spesielt andelen over 80 år, vil øke de nærmeste 10 – 20 år. Ubehandlet depresjon har store negative konsekvenser for pasient og pårørende. Forebyggende arbeid og behandling kan redusere morbiditet og mortalitet samt øke livskvalitet og funksjonsnivå. Dette kan igjen ha betydning for eldres forbruk av helsetjenester både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Prevalenstall for depresjon hos eldre er et viktig instrument for å estimere eldres behandlingsbehov og forbruk av helsetjenester. Enkeltstudier fra utlandet viser stor variasjon i prevalenstall, og det er behov for å vurdere litteraturen samlet. Formålet med denne litteraturstudien er (1) å kartlegge alle epidemiologiske studier fra 1990 – 2001 av depresjon hos eldre over 60 år for å finne det beste estimat for prevalens med tanke på (2) å målrette tilsvarende norske studier med hensyn til metodologi og problemstillinger.

Metode og materiale

Litteratursøk

Søk i databasene Medline, PsychLit og PsycINFO med søkeordene «depression», «elderly», «epidemiology» og «prevalence» fra 1990 til 2001 gav 208 treff.

54 relevante artikler med 55 primærstudier ble inkludert. En svensk insidensstudie (2) rapporterte også prevalens av depresjon og ble derfor inkludert. En oversiktsstudie fra 1999 (3) ble tatt med for sammenlikning av resultater.

Klassifisering av studiene

Tabell 1 viser studiene inndelt etter land med hovedfunn. Alvorlig depresjon er definert etter DSM- og ICD-kriteriene (4, 5) samt ut fra høy skåre på selvrapport – eller intervjubaserte instrumenter. Prevalens av depresjon totalt inkluderer andel individer med mild/moderat depresjon og dystymi etter ICD/DSM og/eller lav symptomskåre som indikerer mulig depresjon.

Tabell 1 Hovedfunn

Førsteforfatter og land

D(MD¹) %

Diagnostikk²

RR³ ( %)

Alder⁴

Populasjon⁶

Utvalgets størrelse

Kvalitet⁸

Frankrike

Ritchie (49)

17

DSM

93

64+

B

397

2

Paterniti (22)

15

CES-D

94

59 – 71

A

1 048

1

Clement (50)

58

ICD

70+

C

120

2

England

Harrison (40)

62

BAS

88

65 – 98

A(S)

1 303

1

Livingston (10)

17

SHORT-CARE

87

A

813

2

Saunders (14)

10

GMS

87

65+

A

5 222

2

Ballard (57)

24

CAMDEX

77*

C

58

1

McCrea (56)

11

GDS BASDEC MADRS HDRS

65 – 96

C

159

1

Girling (35)

4(2)

CAMDEX DSM

81

77+

A

461

2

Prince (20)

17

SHORT-CARE

74

65 – 98

A

654

2

Allen (24)

24

GMS

65+

A

588

1

29

ICD

C

311

1

Romanoski (17)

8(1)

DSM

A

  810⁷

2

McCracken (34)

15

GMS

46

65+

A

418

1

Finch (55)

10

BAS GDS

72 – 99

C

119

1

Nederland

VanMarwijk (45)

8(1)

DIS MADRS

82

65 – 92

B

580

1

VanMarwijk (46)

17

Zung GDS

83

65 – 95

B

384

1

VanMarwijk (47)

12

Zung GDS

64 – 90

B

118

1

Kok (54)

6

BDI GDS GMS

80

74*

C

198

2

Heeren (21)

4

DSM

76

85+

A

861

2

Finland/Sverige

Valvanne (28)

– (6)

DSM

82

A(S)

651

2

Kiljunen (29)

5(1)

Zung

78

85+

A(S)

467

2

Pahkala (13)

17(2)

Zung HDRS DSM

83

65+

A(S)

1 022

2

Forsell (2)

– (4)

DSM

78 – 102

A

875

2

Kivelä (26)

9

DSM

69*

A

679

2

Danmark

Lauritzen (36)

10

BDI

66

64+

A

616

2

USA

Palinkas (39)

5

BDI

94

65+

A

1 617

1

Koenig (52)

42(13)

DIS

71

70+

C

332

2

Blazer (6)

9

CES-D

96

65+

A

3 997

2

Harlow (38)

10

CES-D

72

65 – 75

A

1 144

2

Bruce (37)

2

DIS

77

65+

A

742

2

Callahan (44)

19

CES-D

86

60+

B

3 767

2

Husaini (32)

6

CES-D

70+

A

1 200

2

Koenig (53)

58(26)

CES-D HDRS DSM-IV

60+

C

181

2

Whooley (27)

6

GDS

76

65+

A

7 414

1

Barusch (41)

36

CES-D

55

60 – 101

A(S)

100

1

Canada

Newman (19)

5(1)

GMS

82

65+

A

1 119

2

Australia

Philips (18)

13(10)

CIE

51

70+

A(S)

165

2

Henderson (7)

2(1)

CIE

70

65+

A

825

2

Ames (58)

27

GMS

83

C

167

1

Hellas

Madianos (12)

10(2)

CES-D PEF DSM

82

65+

A

251

1

Tyrkia

Bekaroglu (30)

35

HDRS

60+

A(S)

292

1

Italia

Carta (16)

10

PSE

94

65+

A

89

1

Turrina (48)

36(22)

GMS DSM

95

65+

B

255

2

Spania

Lobo (11)

5(1)

GMS

95

65+

A

1 080

2

Kina

Woo (13)

35

GDS

60

70+

A

1 611

1

Fuh (43)

34

GDS

85

65+

A

1 516

1

Liu-Cy (23)

13(6)

GDS DSM

64

65+

A

1 313

2

Lu (31)

35

GDS

67

65 – 84

A

187

1

Singapore

Kua (9)

6

GMS

61

65+

A

612

1

Japan

Komanashi (8)

2(0)

DSM Zung

97

65+

A

2 778

2

Saudi-Arabia

Al-Shammari (25)

39(8)

GDS

90

60+

A

7 970

1

Israel

Lieberman (51)

41(4)

GDS

60 – 69

C

276

1

Andre

Weyrer (42)

BAS

A(S)

120

2

 England

48

 Tyskland

35

Haller (33)⁹

GDS

74 – 79

A

880

1

 Menn

12

 Kvinner

28

Gjennomsnitt

19

77

75

Totalt antall

60 122

[i]

[i] ¹ D = Depresjon totalt. MD = Alvorlig depresjon

² Tabell 4 viser oversikt over de ulike instrumentene med referanser

³ Responsrate

⁴ *Gjennomsnittsalder der annet ikke var oppgitt

⁵ Alderskohorter på 75, 80 og 85 år

⁶ A = Generell eldrebefolkning. A(S) = Angitt at 15 % eller mer er fra sykehjem. B = Allmennpraksis. C = Sykehus/poliklinikk

⁷ > 18 år. Antall > 65 år ikke angitt, kun prevalenstall for 65+

⁸ Metodologisk kvalitet. 1 = dårlig/middels god. 2 = god/svært god

⁹ Multisenterstudie: Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Polen, England

Studiene ble metodologisk klassifisert i nivå 1 som angir dårlig til middels kvalitet, og nivå 2 som angir god til svært god kvalitet (tab 1@). Nivå 1 omfatter studier der man kun sendte ut screeninginstrumenter uten videre vurderinger av mulige tilfeller samt studier av noe bedre kvalitet som likevel ikke kunne plasseres på nivå 2. Nivå 2 omfatter studier der man intervjuet personer regnet som mulige tilfeller, eventuelt også sannsynlige ikke-tilfeller eller alle individene i utvalget. Forfatterne diagnostiserte etter DSM/ICD-10 og/eller etter strukturerte intervjuer eller databaserte instrumenter. Tabell 2 viser nivåfordeling og prevalenstall i materialet totalt og for studiene som omhandler den generelle eldrebefolkningen.

Tabell 2 Metodologisk kvalitetsinndeling for alle studiene og for gruppe A (generell eldrebefolkning) med hensyn til prevalens av depresjon totalt

Metodologisk Kvalitet

Antall studier totalt

Gjennomsnittsprevalens depresjon totalt

Antall studier gruppe A

Gjennomsnittsprevalens (%) depresjon gruppe A

1 (dårlig/middels god)

25

22,5 % (SD 14,26)¹

13

19,6 % (SD 12,45)²

2 (god/svært god)

30

16,8 % (SD16,59)¹

18

7,8 % (SD 4,76)²

[i]

[i] ¹  Ikke-signifikant

²  P < 0,001

Resultater

Hovedfunn

Kun ti av de 55 primærstudiene (6 – 15) er inkludert i en tidligere litteraturstudie (3). Studiene omfatter 60 122 individer hvorav 36 % menn. 39 studier var gjort i totalbefolkningen (2, 6 – 43) (gruppe A), hvorav åtte (12, 13, 28 – 30, 40 – 42) hadde 15 % eller mer av utvalget fra sykehjem (gruppe A(S)). Seks studier (44 – 49) var gjort i allmennpraksis (gruppe B), mens ti (24, 50 – 58) var utført i sykehus/poliklinikk (gruppe C). Gjennomsnittsalder i hele materialet var 75 år (spredning 60 – 102 år). Gjennomsnittlig responsrate var 77 % (spredning 46 – 97 %).

Tabell 3 viser prevalens av depresjon totalt og alvorlig depresjon samt antall individer som var undersøkt i de ulike populasjonene. Samlet prosenttall dividert på antall studier gav en prevalens på 19 % (spredning 2 – 62 %) for depresjon totalt og prevalens av alvorlig depresjon på 6 % (spredning 0 – 26 %) (tab 3).

Tabell 3 Gjennomsnittlig prevalens av depresjon fordelt etter type utvalg

Utvalg

Antall studier

Totalt antall

Depresjon totalt (%)

Alvorlig depresjon (%)

Totalbefolkning (inkludert sykehjem)

39

52 700

17 (2 – 62)

6 (0 – 10)

Kun sykehjem

8

4 120

32 (5 – 62)

5 (1 – 10)

Totalbefolkning (ekskludert sykehjem)

31

48 580

13 (2 – 39)

2 (0 – 6)

Allmennpraksis

6

5 501

18 (8 – 36)

   12 (1 – 22)¹

Sykehus/poliklinikk

10

1 921

31 (5 – 58)

 14 (4 – 26)

Totalt

55

60 122

19 (2 – 62)

6 (0 – 26)

[i]

[i] ¹  Kun to studier oppgav tall for prevalens av alvorlig depresjon på henholdsvis 1 % og 22 %

I eldrebefolkningen generelt (gruppe A) er prevalensen av depresjon totalt 13 % og alvorlig depresjon 2 %. Prevalensen av depresjon totalt og alvorlig depresjon er høyere i sykehus (31 %,14 %) og sykehjem (32 %, 5 %) enn i totalbefolkningen (gruppe A) (tab 3).

Metodologisk gode studier i gruppe A rapporterte signifikant lavere prevalenstall enn de dårligere studiene (tab 2).

Beekman og medarbeidere (3) fant i sin oversikt over 34 befolkningsstudier en prevalens av depresjon totalt på 14 % og alvorlig depresjon 2 %.

Ingen studier var fra sykehus, sykehjem eller allmennpraksis. Tabell 4 viser en oversikt over alle diagnostiske og selvrapporteringsinstrumenter som er anvendt i de ulike studiene (59 – 73).

Tabell 4 Oversikt over diagnostiske instrumenter og symptomskalaer som er brukt i studiene

Selvutfyllende

Geriatrisk Depresjonsskala GDS (59)

Brief Assessment Schedule BAS (60)

Brief Assessment Schedule Depression  Cards screening test BASDEC (61)

Zung Depresjonsskala (62)

SHORT-comprehensive assessment  and referral evaluation SHORT CARE (63)

Beck Depression Inventory BDI (64)

The Centre for Epidemiological Studies  Depression Scale CES-D (65)

(Semi-)strukturert intervju

Diagnostic Interview Schedule DIS (66)

Montgomery and Åsberg Depression  Rating Scale MADRS (67)

Hamilton Depression Rating Scale HDRS (68)

Present State Examination PSE (69)

Psychiatric Evaluation Form PEF (70)

Databasert diagnostisk intervju

Canberra Interview for the Elderly CIE (71)

Geriatric Mental State – Automated  Geriatric Assisted Taxonomy  GMS-AGECAT (72)

The Cambridge Examination of Mental  Disorders of the Elderly CAMDEX (73)

Diskusjon

Det er knyttet mange usikkerhetsfaktorer til beregningen av prevalenstallene.

Begrepet totalbefolkningen er uklart. Beskrivelse av inklusjons- og eksklusjonskriterier var gjort i varierende grad. Forfatterne undersøkte også grupper med antatt ulik risiko for å utvikle depresjon.

Diagnosen alvorlig depresjon etter DSM vil inkludere også lettere grader av depresjon etter ICD-10. Tilsvarende ulikheter finnes mellom de ulike diagnostiserings- og selvrapporteringsinstrumentene.

Aldersspredningen i materialet var stor (60 – 102 år). Ettersom de aldersspesifikke forandringer og problemer først setter inn ved 75 – 80-årsalder, er det kanskje mest interessant å undersøke denne aldersgruppen. Dette er gjort i to finske studier av god metodologisk kvalitet (28, 29).

Store variasjoner i type og størrelse av utvalg, utvalgsprosedyrer, diagnostikk og bruk av kontrollgruppe kan vanskeliggjøre en entydig metodologisk inndeling.

Filtrering av utvalgstype (kun generell eldrebefolkning) gir signifikant høyere prevalenstall i metodologisk dårligere studier. Dette kan skyldes at bruk av selvrapporteringsinstrumenter og en lav symptomskåre som inklusjonskriterium kan gi mange falskt positive funn.

Bortimot halvparten av alle pasientene som er innlagt i medisinske avdelinger, er over 65 år. Resultatene fra denne studien indikerer at depresjon hos eldre i institusjon utgjør et betydelig helseproblem.

Det bør gjøres norske forekomststudier av depresjon i sykehus og sykehjem. En epidemiologisk studie bør bruke screeninginstrument etterfulgt av intervju og DSM/ICD-diagnostikk av en gruppe personer regnet som sannsynlige tilfeller og en kontrollgruppe av sannsynlige ikke-tilfeller.

Man kan også intervjue alle eldre over for eksempel 75 – 80 år i et avgrenset geografisk område og ta sikte på høyest mulig responsrate.

Konklusjon

Depresjon er en vanlig lidelse i eldrebefolkningen generelt. I sykehus og sykehjem er prevalens av alvorlig depresjon over dobbelt så høy som i den generelle eldrebefolkningen. Metodologiske kvalitetsforskjeller gjør prevalenstallene usikre.

For å studere dette nærmere er behovet for gode epidemiologiske studier derfor størst i gruppen eldre i normalbefolkningen over 75 – 80 år samt blant eldre som er innlagt i sykehjem og sykehus.

Fakta
  • Depresjon er hyppig forekommende hos eldre

  • I sykehus og sykehjem er forekomst av depresjon dobbelt så høy som i eldrebefolkningen generelt

  • Prevalensstudier som er gjort har ujevn metodologisk kvalitet

  • Det bør gjennomføres metodologisk gode norske prevalensstudier av depresjon

Anbefalte artikler