Forekomst av depresjon hos eldre – systematisk oversikt over 55 prevalensstudier fra 1990 – 2001

Berit H. Rosenvinge; Jan H. Rosenvinge

Forekomst av depresjon hos eldre – systematisk oversikt over 55 prevalensstudier fra 1990 – 2001

Background.

There are no Norwegian studies of the prevalence of depression among the elderly. This paper reviews the literature from 1990 to 2001 in order to identify reliable and valid prevalence estimates among elderly people above 60 years of age.

Material and methods.

The databases Medline, PSYCHinfo and Psychlit yielded 55 studies of elderly in the community, in general practice and in hospitals. The studies were classified according to population and methodological quality.

Results.

Prevalence of depression and major depression was 19 % (2 – 62 %) and 6 % (0 – 26 %). The prevalence was twice as high (31 %, range 5 – 58 %) in hospitals and nursing homes. The prevalence of major depression in hospitals was 14 % (4 – 26 %). Studies of good quality showed somewhat lower prevalence, possibly because of more specific diagnostic procedures and methodology.

Interpretation.

Future epidemiological studies are needed, especially among elderly people above 80, and in populations from nursing homes and general hospitals.

Berit H. Rosenvinge, Jan H. Rosenvinge Om forfatterne

Se alle artikler

Berit H. Rosenvinge

Email: berit.rosenvinge@unn.no

Spesialpsykiatrisk avdeling

Universitetssykehuset Nord-Norge

9291 Tromsø

Se alle artikler

Jan H. Rosenvinge

Institutt for psykologi

Universitetet i Tromsø

Sammendrag

Bakgrunn.

Det er ikke gjort norske epidemiologiske studier av forekomst av depresjon hos eldre. Formålet med denne studien er å finne beste prevalensestimat for depresjon hos eldre over 60 år og få kunnskap om hvordan eventuelle norske studier kan gjennomføres.

Materiale og metode.

Litteratursøk i databasene Medline, PsycINFO og PsychLit gav 55 prevalensstudier fra 1990 – 2001. Studiene ble delt inn etter populasjon og kvalitet.

Resultater.

Prevalens av depresjon totalt og alvorlig depresjon var henholdsvis 19 % (2 – 62 %) og 6 % (0 – 26 %) for alle studiene. Prevalens av depresjon totalt i sykehus og sykehjem var på 31 % (5 – 58 %) og prevalens av alvorlig depresjon i sykehus var 14 % (4 – 26 %). Studiene med god kvalitet angav noe lavere prevalens enn de øvrige, sannsynligvis på grunn av bedre diagnostiske og metodologiske prosedyrer.

Fortolkning.

Depresjon er en vanlig lidelse hos eldre. Videre forskning bør undersøke forekomst av depresjon hos pasienter på sykehjem og i sykehus, samt i aldersgruppen over 80 år.

Artikkel

Det er ikke gjort norske studier av forekomst av depresjon hos eldre. En årsak kan være at geriatri og psykiatri har lav prestisje blant norske leger (1) og at det har vært liten interesse for eldres psykiske helse. Andelen eldre, spesielt andelen over 80 år, vil øke de nærmeste 10 – 20 år. Ubehandlet depresjon har store negative konsekvenser for pasient og pårørende. Forebyggende arbeid og behandling kan redusere morbiditet og mortalitet samt øke livskvalitet og funksjonsnivå. Dette kan igjen ha betydning for eldres forbruk av helsetjenester både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Prevalenstall for depresjon hos eldre er et viktig instrument for å estimere eldres behandlingsbehov og forbruk av helsetjenester. Enkeltstudier fra utlandet viser stor variasjon i prevalenstall, og det er behov for å vurdere litteraturen samlet. Formålet med denne litteraturstudien er (1) å kartlegge alle epidemiologiske studier fra 1990 – 2001 av depresjon hos eldre over 60 år for å finne det beste estimat for prevalens med tanke på (2) å målrette tilsvarende norske studier med hensyn til metodologi og problemstillinger.

Metode og materiale

Litteratursøk

Søk i databasene Medline, PsychLit og PsycINFO med søkeordene «depression», «elderly», «epidemiology» og «prevalence» fra 1990 til 2001 gav 208 treff.

54 relevante artikler med 55 primærstudier ble inkludert. En svensk insidensstudie (2) rapporterte også prevalens av depresjon og ble derfor inkludert. En oversiktsstudie fra 1999 (3) ble tatt med for sammenlikning av resultater.

Klassifisering av studiene

Tabell 1 viser studiene inndelt etter land med hovedfunn. Alvorlig depresjon er definert etter DSM- og ICD-kriteriene (4, 5) samt ut fra høy skåre på selvrapport – eller intervjubaserte instrumenter. Prevalens av depresjon totalt inkluderer andel individer med mild/moderat depresjon og dystymi etter ICD/DSM og/eller lav symptomskåre som indikerer mulig depresjon.

Tabell 1 Hovedfunn
Førsteforfatter og land	D(MD¹) %	Diagnostikk²	RR³ ( %)	Alder⁴	Populasjon⁶	Utvalgets størrelse	Kvalitet⁸
Frankrike
Ritchie (49)	17	DSM	93	64+	B	397	2
Paterniti (22)	15	CES-D	94	59 – 71	A	1 048	1
Clement (50)	58	ICD	–	70+	C	120	2

England
Harrison (40)	62	BAS	88	65 – 98	A(S)	1 303	1
Livingston (10)	17	SHORT-CARE	87	–	A	813	2
Saunders (14)	10	GMS	87	65+	A	5 222	2
Ballard (57)	24	CAMDEX	–	77*	C	58	1
McCrea (56)	11	GDS BASDEC MADRS HDRS	–	65 – 96	C	159	1
Girling (35)	4(2)	CAMDEX DSM	81	77+	A	461	2
Prince (20)	17	SHORT-CARE	74	65 – 98	A	654	2
Allen (24)	24	GMS	–	65+	A	588	1
	29	ICD	–	–	C	311	1
Romanoski (17)	8(1)	DSM	–	–	A	810⁷	2
McCracken (34)	15	GMS	46	65+	A	418	1
Finch (55)	10	BAS GDS	–	72 – 99	C	119	1

Nederland
VanMarwijk (45)	8(1)	DIS MADRS	82	65 – 92	B	580	1
VanMarwijk (46)	17	Zung GDS	83	65 – 95	B	384	1
VanMarwijk (47)	12	Zung GDS	–	64 – 90	B	118	1
Kok (54)	6	BDI GDS GMS	80	74*	C	198	2
Heeren (21)	4	DSM	76	85+	A	861	2

Finland/Sverige
Valvanne (28)	– (6)	DSM	82	⁵	A(S)	651	2
Kiljunen (29)	5(1)	Zung	78	85+	A(S)	467	2
Pahkala (13)	17(2)	Zung HDRS DSM	83	65+	A(S)	1 022	2
Forsell (2)	– (4)	DSM	–	78 – 102	A	875	2
Kivelä (26)	9	DSM	–	69*	A	679	2

Danmark
Lauritzen (36)	10	BDI	66	64+	A	616	2

USA
Palinkas (39)	5	BDI	94	65+	A	1 617	1
Koenig (52)	42(13)	DIS	71	70+	C	332	2
Blazer (6)	9	CES-D	96	65+	A	3 997	2
Harlow (38)	10	CES-D	72	65 – 75	A	1 144	2
Bruce (37)	2	DIS	77	65+	A	742	2
Callahan (44)	19	CES-D	86	60+	B	3 767	2
Husaini (32)	6	CES-D	–	70+	A	1 200	2
Koenig (53)	58(26)	CES-D HDRS DSM-IV	–	60+	C	181	2
Whooley (27)	6	GDS	76	65+	A	7 414	1
Barusch (41)	36	CES-D	55	60 – 101	A(S)	100	1

Canada
Newman (19)	5(1)	GMS	82	65+	A	1 119	2

Australia
Philips (18)	13(10)	CIE	51	70+	A(S)	165	2
Henderson (7)	2(1)	CIE	70	65+	A	825	2
Ames (58)	27	GMS	83	–	C	167	1

Hellas
Madianos (12)	10(2)	CES-D PEF DSM	82	65+	A	251	1

Tyrkia
Bekaroglu (30)	35	HDRS	–	60+	A(S)	292	1

Italia
Carta (16)	10	PSE	94	65+	A	89	1
Turrina (48)	36(22)	GMS DSM	95	65+	B	255	2

Spania
Lobo (11)	5(1)	GMS	95	65+	A	1 080	2

Kina
Woo (13)	35	GDS	60	70+	A	1 611	1
Fuh (43)	34	GDS	85	65+	A	1 516	1
Liu-Cy (23)	13(6)	GDS DSM	64	65+	A	1 313	2
Lu (31)	35	GDS	67	65 – 84	A	187	1

Singapore
Kua (9)	6	GMS	61	65+	A	612	1

Japan
Komanashi (8)	2(0)	DSM Zung	97	65+	A	2 778	2

Saudi-Arabia
Al-Shammari (25)	39(8)	GDS	90	60+	A	7 970	1

Israel
Lieberman (51)	41(4)	GDS	–	60 – 69	C	276	1

Andre
Weyrer (42)		BAS	–	–	A(S)	120	2
England	48
Tyskland	35
Haller (33)⁹		GDS	–	74 – 79	A	880	1
Menn	12
Kvinner	28
Gjennomsnitt	19		77	75
Totalt antall						60 122
[i]

[i] ¹ D = Depresjon totalt. MD = Alvorlig depresjon

² Tabell 4 viser oversikt over de ulike instrumentene med referanser

³ Responsrate

⁴ *Gjennomsnittsalder der annet ikke var oppgitt

⁵ Alderskohorter på 75, 80 og 85 år

⁶ A = Generell eldrebefolkning. A(S) = Angitt at 15 % eller mer er fra sykehjem. B = Allmennpraksis. C = Sykehus/poliklinikk

⁷ > 18 år. Antall > 65 år ikke angitt, kun prevalenstall for 65+

⁸ Metodologisk kvalitet. 1 = dårlig/middels god. 2 = god/svært god

⁹ Multisenterstudie: Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Polen, England

Studiene ble metodologisk klassifisert i nivå 1 som angir dårlig til middels kvalitet, og nivå 2 som angir god til svært god kvalitet (tab 1@). Nivå 1 omfatter studier der man kun sendte ut screeninginstrumenter uten videre vurderinger av mulige tilfeller samt studier av noe bedre kvalitet som likevel ikke kunne plasseres på nivå 2. Nivå 2 omfatter studier der man intervjuet personer regnet som mulige tilfeller, eventuelt også sannsynlige ikke-tilfeller eller alle individene i utvalget. Forfatterne diagnostiserte etter DSM/ICD-10 og/eller etter strukturerte intervjuer eller databaserte instrumenter. Tabell 2 viser nivåfordeling og prevalenstall i materialet totalt og for studiene som omhandler den generelle eldrebefolkningen.

Tabell 2 Metodologisk kvalitetsinndeling for alle studiene og for gruppe A (generell eldrebefolkning) med hensyn til prevalens av depresjon totalt
Metodologisk Kvalitet	Antall studier totalt	Gjennomsnittsprevalens depresjon totalt	Antall studier gruppe A	Gjennomsnittsprevalens (%) depresjon gruppe A
1 (dårlig/middels god)	25	22,5 % (SD 14,26)¹	13	19,6 % (SD 12,45)²
2 (god/svært god)	30	16,8 % (SD16,59)¹	18	7,8 % (SD 4,76)²
[i]

[i] ¹ Ikke-signifikant

² P < 0,001

Resultater

Hovedfunn

Kun ti av de 55 primærstudiene (6 – 15) er inkludert i en tidligere litteraturstudie (3). Studiene omfatter 60 122 individer hvorav 36 % menn. 39 studier var gjort i totalbefolkningen (2, 6 – 43) (gruppe A), hvorav åtte (12, 13, 28 – 30, 40 – 42) hadde 15 % eller mer av utvalget fra sykehjem (gruppe A(S)). Seks studier (44 – 49) var gjort i allmennpraksis (gruppe B), mens ti (24, 50 – 58) var utført i sykehus/poliklinikk (gruppe C). Gjennomsnittsalder i hele materialet var 75 år (spredning 60 – 102 år). Gjennomsnittlig responsrate var 77 % (spredning 46 – 97 %).

Tabell 3 viser prevalens av depresjon totalt og alvorlig depresjon samt antall individer som var undersøkt i de ulike populasjonene. Samlet prosenttall dividert på antall studier gav en prevalens på 19 % (spredning 2 – 62 %) for depresjon totalt og prevalens av alvorlig depresjon på 6 % (spredning 0 – 26 %) (tab 3).

Tabell 3 Gjennomsnittlig prevalens av depresjon fordelt etter type utvalg
Utvalg	Antall studier	Totalt antall	Depresjon totalt (%)	Alvorlig depresjon (%)
Totalbefolkning (inkludert sykehjem)	39	52 700	17 (2 – 62)	6 (0 – 10)
Kun sykehjem	8	4 120	32 (5 – 62)	5 (1 – 10)
Totalbefolkning (ekskludert sykehjem)	31	48 580	13 (2 – 39)	2 (0 – 6)
Allmennpraksis	6	5 501	18 (8 – 36)	12 (1 – 22)¹
Sykehus/poliklinikk	10	1 921	31 (5 – 58)	14 (4 – 26)
Totalt	55	60 122	19 (2 – 62)	6 (0 – 26)
[i]

[i] ¹ Kun to studier oppgav tall for prevalens av alvorlig depresjon på henholdsvis 1 % og 22 %

I eldrebefolkningen generelt (gruppe A) er prevalensen av depresjon totalt 13 % og alvorlig depresjon 2 %. Prevalensen av depresjon totalt og alvorlig depresjon er høyere i sykehus (31 %,14 %) og sykehjem (32 %, 5 %) enn i totalbefolkningen (gruppe A) (tab 3).

Metodologisk gode studier i gruppe A rapporterte signifikant lavere prevalenstall enn de dårligere studiene (tab 2).

Beekman og medarbeidere (3) fant i sin oversikt over 34 befolkningsstudier en prevalens av depresjon totalt på 14 % og alvorlig depresjon 2 %.

Ingen studier var fra sykehus, sykehjem eller allmennpraksis. Tabell 4 viser en oversikt over alle diagnostiske og selvrapporteringsinstrumenter som er anvendt i de ulike studiene (59 – 73).

Tabell 4 Oversikt over diagnostiske instrumenter og symptomskalaer som er brukt i studiene
Selvutfyllende
Geriatrisk Depresjonsskala GDS (59)
Brief Assessment Schedule BAS (60)
Brief Assessment Schedule Depression Cards screening test BASDEC (61)
Zung Depresjonsskala (62)
SHORT-comprehensive assessment and referral evaluation SHORT CARE (63)
Beck Depression Inventory BDI (64)
The Centre for Epidemiological Studies Depression Scale CES-D (65)

(Semi-)strukturert intervju
Diagnostic Interview Schedule DIS (66)
Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale MADRS (67)
Hamilton Depression Rating Scale HDRS (68)
Present State Examination PSE (69)
Psychiatric Evaluation Form PEF (70)

Databasert diagnostisk intervju
Canberra Interview for the Elderly CIE (71)
Geriatric Mental State – Automated Geriatric Assisted Taxonomy GMS-AGECAT (72)
The Cambridge Examination of Mental Disorders of the Elderly CAMDEX (73)

Diskusjon

Det er knyttet mange usikkerhetsfaktorer til beregningen av prevalenstallene.

Begrepet totalbefolkningen er uklart. Beskrivelse av inklusjons- og eksklusjonskriterier var gjort i varierende grad. Forfatterne undersøkte også grupper med antatt ulik risiko for å utvikle depresjon.

Diagnosen alvorlig depresjon etter DSM vil inkludere også lettere grader av depresjon etter ICD-10. Tilsvarende ulikheter finnes mellom de ulike diagnostiserings- og selvrapporteringsinstrumentene.

Aldersspredningen i materialet var stor (60 – 102 år). Ettersom de aldersspesifikke forandringer og problemer først setter inn ved 75 – 80-årsalder, er det kanskje mest interessant å undersøke denne aldersgruppen. Dette er gjort i to finske studier av god metodologisk kvalitet (28, 29).

Store variasjoner i type og størrelse av utvalg, utvalgsprosedyrer, diagnostikk og bruk av kontrollgruppe kan vanskeliggjøre en entydig metodologisk inndeling.

Filtrering av utvalgstype (kun generell eldrebefolkning) gir signifikant høyere prevalenstall i metodologisk dårligere studier. Dette kan skyldes at bruk av selvrapporteringsinstrumenter og en lav symptomskåre som inklusjonskriterium kan gi mange falskt positive funn.

Bortimot halvparten av alle pasientene som er innlagt i medisinske avdelinger, er over 65 år. Resultatene fra denne studien indikerer at depresjon hos eldre i institusjon utgjør et betydelig helseproblem.

Det bør gjøres norske forekomststudier av depresjon i sykehus og sykehjem. En epidemiologisk studie bør bruke screeninginstrument etterfulgt av intervju og DSM/ICD-diagnostikk av en gruppe personer regnet som sannsynlige tilfeller og en kontrollgruppe av sannsynlige ikke-tilfeller.

Man kan også intervjue alle eldre over for eksempel 75 – 80 år i et avgrenset geografisk område og ta sikte på høyest mulig responsrate.

Konklusjon

Depresjon er en vanlig lidelse i eldrebefolkningen generelt. I sykehus og sykehjem er prevalens av alvorlig depresjon over dobbelt så høy som i den generelle eldrebefolkningen. Metodologiske kvalitetsforskjeller gjør prevalenstallene usikre.

For å studere dette nærmere er behovet for gode epidemiologiske studier derfor størst i gruppen eldre i normalbefolkningen over 75 – 80 år samt blant eldre som er innlagt i sykehjem og sykehus.

Fakta

Depresjon er hyppig forekommende hos eldre
I sykehus og sykehjem er forekomst av depresjon dobbelt så høy som i eldrebefolkningen generelt
Prevalensstudier som er gjort har ujevn metodologisk kvalitet
Det bør gjennomføres metodologisk gode norske prevalensstudier av depresjon

Hovedfunn

Basert på kandidatoppgave ved Folke-helsestudiet, Institutt for samfunnsmedi-sin, Universitetet i Tromsø (74)

Litteratur

Album D. Sykdommers og medisinske spesialiteters prestisje. Tidsskr Nor Lægeforen 1991; 111: 2127 – 33.

Forsell Y, Winblad B. Incidence of major depression in a very elderly population. Int J Geriatr Psychiatry 1999; 14: 368 – 72.

Beekman AT, Copeland JR, Prince MJ. Review of community prevalence of depression in later life. Br J Psychiatry 1999; 174: 307 – 11.

International classification of diseases. 10. utg. Genève: WHO, 1991.

American Psychiatric Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. 4. utg. Washington, D.C.: American Psychiatric Association 1994.

Blazer D, Burchett B, Service C, George LK. The association of age and depression among the elderly: an epidemiologic exploration. J Gerontol 1991; 46: 210 – 5.

Henderson AS, Jorm AF, MacKinnon A, Christensen H, Scott LR, Korten AE et al. The prevalence of depressive disorders and the distribution of depressive symptoms in later life: a survey using draft ICD-10 and DSM-III-R. Psychol Med 1993; 23: 719 – 29.

Komahashi T, Ohmori K, Nakano T, Fujinuma H, Higashimoto T, Nakaya M et al. Epidemiological survey of dementia and depression among the aged living in the community in Japan. Jpn J Psychiatry Neurol 1994; 48: 517 – 26.

Kua EH. A community study of mental disorders in elderly singaporean chinese using the GMS- AGECAT package. Aust N Z J Psychiatry 1992; 26: 502 – 6.

Livingston G, Hawkins A, Graham N, Blizard B, Mann A. The Gospel Oak Study: prevalence rates of dementia, depression and activity limitation among elderly residents in inner London. Psychol Med 1990; 20: 137 – 46.

Lobo A, Saz P, Marcos G, Dia JL, De-la-Camara C. The prevalence of dementia and depression in the elderly community in a southern European population. The Zaragoza study. Arch Gen Psychiatry 1995; 52: 497 – 506.

Madianos MG, Gournas G, Stefanis CN. Depressive symptoms and depression among elderly people in Athens. Acta Psychiatr Scand 1992; 86: 320 – 6.

Pahkala K, Kesti E, Kongäs-Saviaro P, Laippala P, Kivela SL. Prevalence of depression in an aged population in Finland. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 1995; 30: 99 – 106.

Saunders PA, Copeland JR, Dewey ME, Gilmore C, Larkin BA, Phaterpekar H et al. The prevalence of dementia, depression and neurosis in later life: the Liverpool MRC-ALPHA Study. Int J Epidemiol 1993; 22: 838 – 47.

Woo J, Ho SC, Lau J, Yuen YK, Chiu H, Lee HC et al. The prevalence of depressive symptoms and predisposing factors in an elderly Chinese population. Acta Psychiatr Scand 1994; 89: 8 – 13.

Carta MG, Carpiniello B, Morosini PL, Rudas N. Prevalence of mental disorders in Sardinia: a community study in an inland mining district. Psychol Med 1991; 21: 1061 – 71.

Romanoski AJ, Folstein MF, Nestad G, Chahal R, Merchant A, Brown CH et al. The epidemiology of psychiatrist-ascertained depression and DSM-III depressive disorders. Psychol Med 1992; 22: 629 – 55.

Philips CJ, Henderson AS. The prevalence of depression among Australian nursing home residents: results using draft ICD-10 and DSM-III-R criteria. Psychol Med 1991; 21: 739 – 48.

Newman SC, Sheldon CT, Bland RC. Prevalence of depression in an elderly community sample: a comparison of GMS-AGECAT and DSM-IV diagnostic criteria. Psychol Med 1998; 28: 1339 – 45.

Prince MJ, Harwood RH, Blizard RA, Thomas A, Mann AH. Impairment, disability and handicap as risk factors for depression in old age. The Gospel Oak Project V. Psychol Med 1997; 27: 311 – 21.

Heeren TJ, Van Hemert A, Lagaay AM, Rooymans HGM. The general population prevalence of non-organic psychiatric disorders in subjects aged 85 years and over. Psychol Med 1992; 22: 733 – 8.

Paterniti S, Dufouil C, Bisserbe JC, Alperovitch A. Anxiety, depression, psychotropic drug use and cognitive impairment. Psychol Med 1999; 29: 421 – 8.

Liu CY, Wang SJ, Teng EL, Fuh JL, Lin CC, Lin KN et al. Depressive disorders among older residents in a Chinese rural community. Psychol Med 1997; 27: 943 – 9.

Allen H, Jolley D, Comish J, Burns A. Depression in dementia: a study of mood in a community sample and referrals to a community service. Int J Geriatr Psychiatry 1997; 12: 513 – 8.

Al-Shammari SA, Al-Subaie A. Prevalence and correlates of depression among Saudi elderly. Int J Geriatr Psychiatry 1999; 14: 739 – 47.

Kivelä SL, Kongäs-Saviaro P, Kimmo P, Kesti E, Laippala P. Health, health behaviour and functional ability predicting depression in old age: a longitudinal study. Int J Geriatr Psychiatry 1996; 11: 871 – 7.

Whooley MA, Kip K, Cauley JA, Ensrud KE, Nevitt MC, Browner WS. Depression, falls, and risk of fracture in older women. Study of Osteoporotic Fractures Research Group. Arch Intern Med 1999; 8: 484 – 90.

Valvanne J, Juva K, Erkinjuntti T, Tilvis R. Major depression in the elderly: a population study in Helsinki. Int Psychogeriatr 1996; 8: 437 – 43.

Kiljunen M, Sulkava R, Niistö L, Polvikiski T, Verkkoniemi A, Halonen P. Depression measured by the Zung Depression Status Inventory is very rare in a Finnish population aged 85 years and over. Int Psychogeriatr 1997; 9: 359 – 68.

Bekaroglu M, Uluutku N, Tanriover S, Kirpinar I. Depression in an elderly population in Turkey. Acta Psychiatr Scand 1991; 84: 174 – 8.

Lu CH, Liu CY, Yu S. Depressive disorders among the Chinese elderly in a suburban community. Public Health Nurs 1998; 15: 196 – 200.

Husaini BA. Predictors of depression among the elderly: racial differences over time. Am J Orthopsychiatry 1997; 67: 48 – 58.

Haller J, Weggemans RM, Ferry M, Gugoz Y. Mental health: minimental state examination and geriatric depression score of elderly Europeans in the SENECA study of 1993. Eur J Clin Nutr 1996; 50 (suppl 2): 112 – 6.

McCracken CF, Boneham MA, Copeland JR, Williams KE, Wilson K, Scott A et al. Prevalence of dementia and depression among elderly people in black and ethnic minorities. Br J Psychiatry 1997; 171: 269 – 73.

Girling DM, Barkley C, Paykel ES, Gehlhaar E, Brayne C, Gill C et al. The prevalence of depression in a cohort of the very elderly. J Affect Disord 1995; 18: 319 – 29.

Lauritzen LUF, Kørner EA. Forekomsten af demens og depression i en dansk ældrebefolkning. Ugeskr Læger 1996; 158: 5453 – 6.

Bruce ML, McNamara R. Psychiatric status among the homebound elderly: an epidemiological perspective. J Am Geriatr Soc 1992; 40: 561 – 6.

Harlow SD, Goldberg EL, Comstock GW. A longitudinal study of the prevalence of depressive symptomatology in elderly widowed and married women. Arch Gen Psychiatry 1991; 48: 1065 – 8.

Palinkas LA, Wingard DL, Barrett-Connor E. Chronic illness and depressive symptoms in the elderly: a population-based study. J Clin Epidemiol 1990; 43: 1131 – 41.

Harrison R, Savla N, Kafetz K. Dementia, depression and physical disability in a London borough: a survey of elderly people in and out of residential care and implications for future developments. Age Ageing 1990; 19: 97 – 103.

Barusch AS, Rogers A, Abu-Bader SH. Depressive symptoms in the frail elderly: physical and psycho-social correlates. Int J Ageing Hum Dev 1999; 49: 107 – 25.

Weyerer S, Häfner H, Mann AH, Ames D, Graham N. Prevalence and course of depression among elderly residential home admissions in Mannheim and Camden, London. Int Psychogeriatr 1995; 7: 479 – 93.

Fuh JL, Liu HC, Wang SJ, Liu CY, Wang PN. Poststroke depression among the chinese elderly in a rural community. Stroke 1997; 28: 1126 – 9.

Callahan CM, Hui SL, Nienaber NA, Musick BS, Tierny WM. Longitudinal study of depression and health services use among elderly primary care patients. J Am Geriatr Soc 1994; 42: 833 – 8.

Van Marwijk HV, de Bock GH, Hermans J, Mulder JD, Springer MP. Prevalence of depression and clues to focus diagnosis: a study among Dutch general practice patients 65+ years of age. Scand J Prim Health Care 1996; 14: 142 – 7.

Van Marwijk HV, Hoeksma, HL, Hermans J, Kaptein AA, Mulder JD. Prevalence of depressive symptoms and depressive disorder in primary care patients over 65 years of age. Fam Pract 1994; 11: 80 – 4.

Van Marwijk HV, Arnold I, Bonnema J, Kaptein A. Self-report depression scales for elderly patients in primary care: a preliminary study. Fam Pract 1993; 10: 63 – 5.

Turrina C, Caruso R, Este R, Lucchi F, Fazzari G, Dewey ME et al. Affective disorders among elderly general practice patients: a two-phase survey in Brescia, Italy. Br J Psychiatry 1994; 165: 533 – 7.

Ritchie K, Gilham C, Ledesert B, Touchon J, Kotzki PO. Depressive illness, depressive symptomatology and regional cerebral blood flow in elderly people with sub-clinical cognitive impairment. Age Ageing 1999; 28: 385 – 91.

Clement JP, Fray E, Paycin S, Leger JM, Therme JF, Dumont D. Detection of depression in elderly hospitalized patients in emergency wards in France using the CES-D and the mini-GDS: preliminary experiences. Int J Geriatr Psychiatry 1999; 14: 373 – 8.

Lieberman D, Galinsky D, Fried V, Grinshpun Y, Mytlis N, Tylis R. Geriatric Depression Screening Scale (GDS) in patients hospitalized for physical rehabilitation. Int J Geriatr Psychiatry 1999; 14: 549 – 55.

Koenig HG, Meador KG, Shelp F, Goli V, Cohen HJ, Blazer DG. Major depressive disorder in hospitalized medically ill patients: an examination of young and elderly male veterans. J Am Geriatr Soc 1991; 39: 881 – 90.

Koenig HG. Depression in hospitalized older patients with congestive heart failure. Gen Hosp Psychiatry 1998; 20: 29 – 43.

Kok RM, Heeren TJ Hooijer C, Dinkgreve MA, Rooijmans HG. The prevalence of depression in elderly medical inpatients. J Affect Disord 1995; 21: 77 – 82.

Finch EJL, Ramsay R, Katona CLE. Depression and physical illness in the elderly. Clin Geriatric Med 1992; 8: 275 – 87.

McCrea D, Arnold E, Marchevsky D, Kaufman BM. The prevalence of depression in geriatric medical outpatients. Age Ageing 1994; 23: 465 – 7.

Ballard CG, Cassidy G, Bannister C, Mohan RNC. Prevalence, symptom profile, and aetiology of depression in dementia sufferers. J Affect Disord 1993; 29: 1 – 6.

Ames D, Tuckwell V. Psychiatric disorders among the elderly patients in a general hospital. Med J Aust 1994; 169: 671 – 5.

Yesavage JA, Brinx TL. Development and validation of a geriatric depression screening scale: a preliminary report. J Psychiatr Res 1983; 17: 37 – 49.

Mann AH, Ames D, Graham N, Weyerer S, Eichhorn S, Platz S et al. The reliability of the Brief Assessment Schedule. Int J Geriatr Psychiatry 1989; 4: 221 – 8.

Adshead F, Day Cody D, Pitt B. BASDEC: anovel screening instrument for depression in elderly medical inpatients. BMJ 1992; 305: 397.

Zung WWK. A self-rating depression scale. Arch Gen Psychiatry 1965; 12: 63 – 70.

Gurland B, Golden RR, Teresi JA, Challop J. The SHORT-CARE: an efficient instrument for the assessment of depression, dementia and disability. J Gerontol 1984; 39: 166 – 9.

Beck AT, Ward CH, Mendelson M, Mock J, Erbaugh J. An inventory for measuring depression. Arch Gen Psychiatry 1961; 4: 53 – 63.

Radloff LS. The CES-D scale: a self-report depression scale for research in the general population. Appl Psychol Measurement 1977; 1: 385 – 401.

Robins LN, Helzer JE, Croughan J. National institute of mental health diagnostic interview schedule: history, characteristics and validity. Arch Gen Psychiatry 1981; 38: 381 – 9.

Montgomery SA, Åsberg MA. A new depression scale to be sensitive to change. Br J Psychiatry 1979; 134: 382 – 9.

Hamilton M. A rating scale for depression. J Neurol Neurosurg Psychiatry 1960; 23: 56 – 62.

Wing JK, Birley JLT, Cooper JE, Graham P, Isaacs A. Reliability of a procedure for measuring and classifying «Present Psychiatric State». Br J Psychiatry 1967; 113: 499 – 575.

Endicott J, Spitzer RL. What! Another rating scale? The Psychiatric Evaluation Form. J Nerv Ment Dis 1972; 154: 88 – 104.

Social Psychiatry Research Unit, National Health and Medical Research Council, Australian National university. The Canberra Interview for the Elderly: a new field instrument for the diagnosis of dementia and depression by ICD-10 and DSM-III-R. Acta Psychiatr Scand 1992; 85: 105 – 13.

Copeland JRM, Dewey ME, Griffiths-Jones HM. A computerized psychiatric diagnostic system and case nomenclature for elderly subjects: GMS and AGECAT. Psychol Med 1986; 16: 89 – 99.

Roth M, Tym E, Mountjoy CQ, Huppert FA, Hendrie H, Vermar S et al. CAMDEX: a standardized instrument for the diagnosis of mental disorders in the elderly with special reference to the early detection of dementia. Br J Psychiatry 1986; 149, 698 – 709.

Rosenvinge BH. Depresjon hos eldre – en systematisk oversikt over 55 prevalensstudier fra 1990 – 2001. Tromsø: Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, 2002.

Kommentarer

(0)

Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Publisert: 3. april 2003

Utgave 7, 3. april 2003

Tidsskr Nor Lægeforen 2003;

123: 928-9

Hovedmeny

Forekomst av depresjon hos eldre – systematisk oversikt over 55 prevalensstudier fra 1990 – 2001

Background.

Material and methods.

Results.

Interpretation.

Bakgrunn.

Materiale og metode.

Resultater.

Fortolkning.

Metode og materiale

Litteratursøk

Klassifisering av studiene

Resultater

Hovedfunn

Diskusjon

Konklusjon

Fakta

Kommentarer

Anbefalte artikler