Diskusjon
Vi har i vår langsgående studie blant kreftpasienter påvist en sammenheng mellom psykiske plager og bruk av alternativ medisin. Liknende observasjoner har blitt gjort av Cassilleth og medarbeidere (12). Resultater fra en annen amerikansk studie (3) og en svensk studie (13), begge blant brystkreftpasienter, støtter denne konklusjonen. I en amerikansk studie blant sykdomsfrie brystkreftpasienter, med en gjennomsnittlig oppfølgingstid på 6,3 år, rapporterte man en sikker sammenheng mellom respondentenes bruk av forskjellig urtemedisin og mental lidelse (14). En undersøkelse fra Østerrike skiller seg fra de ovennevnte ved at forfatterne konkluderte med at komplementær og alternativ medisin virket positivt ved å fremme en mer aktiv atferd for mestring (4).
I de fire studiene som foruten vår egen påviste en sammenheng mellom alternative metoder og redusert psykisk helse, ble det benyttet forskjellige instrumenter for å beskrive livskvalitet, psykisk helse og, i de to tilfellene dette er gjort, mestring. Videre er pasientsammensetningen og definisjonene av alternativ medisin noe ulik. Til tross for dette er det i alle studiene rapportert redusert livskvalitet og mer psykisk lidelse blant brukere. Dette mener vi styrker sannsynligheten for at de funn som er gjort i denne studien er relevante. Det er også data som peker på at pasienter som benytter alternative metoder er storforbrukere av helsetjenester generelt, og at mange har hatt psykisk sykdom også før de fikk kreft (15, 16).
Vår studie er spesiell ved at kreftpasientene ble fulgt med gjentatte undersøkelser over så lang tid som fem år. Den høye dødeligheten og kravet om at pasientene besvarte alle delspørsmål i GHQ-20 gjør at den statistiske kraften mot slutten av studien minket. Et annet vesentlig moment som reduserer muligheten til å trekke bastante slutninger i denne typen prospektive studier, er endringen i sammensetning av pasientmaterialet over tid. En relativt stor andel av pasientene som var i live etter fem år, vil trolig kunne regnes som helbredet for sin kreftsykdom, noe som sannsynligvis virket positivt inn på deres psykiske helse. Det faktum at alle pasienter er rekruttert i Nord-Norge og at deres bruk av alternativ medisin skiller seg vesentlig ut fra bruken blant pasienter i andre helseregioner (17), gjør at det er usikkert hvorvidt våre funn er gyldige for hele landet.
I en tidligere publikasjon som baserte seg på det samme pasientmaterialet (9) og der livskvalitetsperspektivet ikke var berørt, viste vi at de fleste pasientene benyttet alternativ medisin allerede i løpet av de første månedene etter at de fikk kjennskap til kreftdiagnosen. Etter ett år observerte vi at færre pasienter startet bruk sammenliknet med perioden før. Dette kan gjenspeile at flere på dette tidspunktet hadde oppnådd sykdomsfrihet. De pasientene som fikk tilbakefall av sykdommen, opplevde å være i en liknende situasjon som ved diagnosetidspunktet.
Det er viktig å presisere at våre funn kun viser at det er en sammenheng mellom redusert psykisk helse og bruk av alternativ medisin. Vi har ikke noe grunnlag for å si at bruk i seg selv fører til psykiske problemer. Vi har imidlertid heller ikke gjort funn som tyder på at alternativ medisin bedrer pasientenes psykiske helse. Man må ikke glemme at våre pasienter lider under kreftdiagnosen og at enkelte kan trenge mer hjelp enn andre med sine reaksjoner. Psykiske problemer kan være mer vanlig hos brukere og kan representere et signal om at skolemedisinen ikke ivaretar kreftpasienters psykiske helse i stor nok grad. Vår holdning til våre pasienters bruk av alternativ medisin må derfor preges av interesse, kunnskap og forståelse.