Regnemåte til besvær

Kjell Conradi, Raida Ødegaard Om forfatterne
Artikkel

Som allmennlege var det interessant å lese artikkelen om virtuell trening i Tidsskriftet nr. 26/2002 (1). Den var godt formulert og en fin artikkel. Men jeg reagerer på «den nye regnemåten» – den må det gjøres noe med.

Eksempel 1: Gruppen med virtuell trening… og hadde 6 ganger så få feil.

Kommentar: Det blir vel det samme som en reduksjon i feilfrekvens på 600 %. Da må det bli 500 % mindre enn null? En reduksjon kan umulig bli større enn 100 %. Eller det må være umulig å redusere antall feil mer enn 1 gang.

Eksempel 2: Kandidatene i standardgruppen hadde ni ganger større risiko for et utilsiktet opphold.

Kommentar: Menes det 9 ganger så stor eller 10 ganger så stor? Det som skrives betyr 10 ganger så stor, dvs. 10-dobling. Er det det som menes?

Eksempel 3: 5 ganger større risiko for å skade galleblæren og 5 ganger større risiko for å brenne friskt vev…

Kommentar: Som eksempel 2. 5 ganger større betyr i norsk språk 6 ganger så stor – dvs. en økning på 500 %. Er det det som menes?

Disse måtene å regne på sprer seg, og det ser ut til at journalister i de fleste medier har begynt med denne regnemåten. Tidsskriftet bør opprettholde korrekt skrivemåte.

Svar:

Tidsskriftet har lagt frem saken for Norsk språkråd. De regner setningen i eksempel 1 som uakseptabel: Man kan multiplisere negative tall, men det kan ikke gjelde den omtrentlige angivelsen «få».

I eksemplene 2 og 3 kan det muligens være rom for tvil om presist meningsinnhold: Grunnen er at «5 ganger større risiko» strengt tatt kunne tolkes som et tillegg på fem ganger grunnrisikoen (1 + 5), ikke som fem ganger den. Setningen er sannsynligvis ikke ment slik, og det antas at formuleringer som «ganger så stor som» og «ganger større enn» i praksis brukes synonymt. Den første måten er å foretrekke. Uttrykksmåten «mange ganger større enn» uten nærmere angivelse er helt kurant: London er mange ganger større enn Oslo.

Anbefalte artikler