Akutt angioplastikk kan være kostbart

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

– Angioplastikk som standardbehandling ved akutt hjerteinfarkt er dyrere i Norge enn i andre land.

Det sier lege og helseøkonom Ivar Sønbø Kristiansen ved Senter for medisinsk metodevurdering. Han peker på at både behandlings- og transportkapasiteten må bygges ut for å øke behandlingstilbudet.

– Det er rimelig å regne med at samtlige invasive sentre må ha døgnberedskap og at antall sentre kanskje må økes. Samtidig må PCI-kapasiteten generelt økes. Dette er først og fremst et spørsmål om hvilken kardiologisk og radiologisk kompetanse man har til rådighet. At det vil være dyrt å ha full vaktkompetanse ved sentre, er helt klart, men nøyaktig hvor mye det vil koste vet vi ikke, sier Sønbø Kristiansen. På kort sikt kan det sannsynligvis spares noe ved at det blir færre åpne hjerteoperasjoner. Om dette vil gjelde på lengre sikt, er ukjent, fordi de kliniske studiene er av relativt kort varighet.

Han tror at betydelige kostnader vil komme på transportsiden dersom alle infarktpasienter skal få tilbud om PCI. Han legger frem et grovt regnestykke for å illustrere poenget: Hvis det årlig er 4 000 hjertesyke som skal ha akutt PCI-behandling, slik SMM-rapporten antyder (1), og én av fire trenger lufttransport til nærmeste behandlingssenter, betyr dette at bortimot 1 000 flere hjertepasienter må fraktes med helikopter. De årlige merutgiftene kan komme på nærmere 20 millioner kroner, hvis man antar at én pasienttransport med helikopter koster rundt 20 000 kroner.

– SMM-rapporten viser at PCI ved akutt hjerteinfarkt gir bedre overlevelse, men det er usikkert om denne gevinsten kan realiseres for pasienter som bor svært langt fra et PCI-senter. Dessuten kan merkostnaden bli betydelig dersom alle norske pasienter med akutt hjerteinfarkt skal få tilbud om PCI. En slik omlegging kan også påvirke pasientstrømmer og sykehusstruktur. Det trengs derfor egne norske analyser av helseøkonomien rundt PCI-behandling. Dette skyldes store geografiske avstander og lang transportvei til sykehus, sier Ivar Sønbø Kristiansen. Han legger til at SMM arbeider med slike analyser.

Selv om flere internasjonale kostnadsanalyser går i favør av PCI fremfor trombolytisk behandling, understreker han at analysene ikke uten videre kan overføres til norske forhold. Slike studier kan ha interesse ved planlegging av PCI-virksomhet i sentrale strøk av Østlandet, men i Nord-Norge har de svært liten verdi. Her gjelder helt andre forutsetninger og regnemåter, sier han.

Anbefalte artikler