Hvor ille?
Leder i Tobakksfritt, professor Tore Sanner ved Radiumhospitalet, redegjorde for hva vi i dag vet om helsefarene knyttet til bruk av snus. Sanner sa han var overbevist om at snusing kan gi økt kreftrisiko, men at det ikke finnes dokumentasjon på hvor stor risikoen er. Årsaken til dette er at tidligere undersøkelser av helseskader ved snusing, er gjort på menn som begynte å snuse i 20-årsalderen. – Nå begynner ungdom i 14–15-årsalderen å snuse og vi vil ikke vite noe om helseskadene før disse har vært brukere i flere år. Helseskadene ved snus kan derfor være større enn vi er klar over, sa Sanner.
To svenske undersøkelser fra 1998 viser at det er økt risiko for kreft i munnhulen blant tidligere snusere, men dette er ennå ikke påvist blant nåværende brukere. – Det kan skyldes at det tar tid å utvikle kreft, og at dette først kommer til uttrykk senere, sa han.
Avdelingsdirektør Paul Nordgren ved Svenska Folkhälsoinstitutet orienterte om svenske forhold: – Vi betrakter fortsatt snus som noe negativt. I Sverige snuser 20 % av alle menn og ca. 1 % av kvinnene. På slutten av 1960-tallet var forbruket av snus i Sverige omkring 2 500 tonn, i dag ligger tallet på ca. 5 000 tonn.
– Om lag en tredel av de som er mellom 16 og 34 år snuser i tillegg til at de røyker og 60 % av de som røyker av og til, er også snusere. En del av mennene som slutter å røyke, går over til snus, sa Nordgren.