Barker-hypotesen for fall?

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Sammenhengen mellom fødselsvekt og blodtrykksnivå har vært ansett som et av de sterkeste holdepunktene for Barker-hypotesen. Beregninger har vist at 1 kg høyere fødselsvekt er forbundet med 2–4 mm Hg lavere systolisk blodtrykk.

En ny litteraturgjennomgang viser at jo flere deltakere som var med i en studie, desto svakere var sammenhengen mellom fødselsvekt og blodtrykk (1). Nesten alle regresjonskoeffisientene var korrigert for aktuell vekt, men ikke for andre konfundere. Tvillingstudier viste spesielt svake korrelasjoner. Forfatterne mener at de sterke assosiasjonene mellom fødselsvekt og blodtrykk i tidligere studier, vesentlig skyldes tilfeldige feil, publiseringsskjevhet og manglende korrigering for konfundere.

– Også Barker selv har pekt på hvor beskjeden effekten av fødselsvekt er på blodtrykket i voksen alder. Artikkelen sannsynliggjør at effekten er enda mindre enn antatt. Det kan innvendes at analysen hviler tungt på forskjellen mellom store og små studier, noe som kan innebære flere konfunderende faktorer. Artikkelen er en velkommen kritikk og holder temperaturen oppe innen et hurtig voksende forskningsfelt, sier professor Torvid Kiserud ved Seksjon for fostermedisin, Haukeland universitetssykehus.

– Det er ingen tvil om at Barker har satt fingeren på noe viktig. Kanskje er ikke den lille effekten på blodtrykket det vesentligste, men risikoen for kardiovaskulære sykdommer og type 2-diabetes. Dyreforsøk viser stadig tydeligere hvor plastisk fosterfysiologien er i vekst, metabolisme og endokrinologi, noen ganger med konsekvenser for flere generasjoner. Forskning for å påvise relevante mekanismer hos mennesket er påkrevd, så Barker-hypotesen lever i beste velgående, sier Kiserud.

Anbefalte artikler