Vil vaksinen gi effekt?
På dette området er kunnskapen begrenset. De studier som foreligger er små, og tar gjerne for seg en spesiell pasientgruppe og en spesiell vaksine. Det er likevel mulig å gjøre noen generaliseringer.
Graden av immunsuppresjon er avgjørende, men responsen varierer også avhengig av årsaken til nedsatt immunforsvar. Generelt ser det ut til at nyretransplanterte, kreftpasienter som ikke har fått behandling på noen uker, HIV-pasienter med moderat nedsatt celletall og pasienter behandlet med moderate steroiddoser responderer tilfredsstillende. Pasienter under behandling for leukemi responderer imidlertid dårligere enn de som behandles for solide svulster. Det er svært lite kunnskap om effekt hos personer med medfødte immundefekter.
Responsen på de «gamle» vaksinene mot difteri, tetanus og poliomyelitt (inaktivert poliovaksine) er oftest god (2). Responsen på influensavaksine, Hib-vaksine, hepatitt B-vaksine og pneumokokkvaksine er langt mer usikker og ofte dårlig. Hos eldre personer er det vist at selv om influensavaksine ikke beskytter 100 % mot influensa, blir risikoen for komplikasjoner og dødsfall betydelig redusert gjennom vaksinasjon (3). I noen studier antydes en tilsvarende effekt hos immunkompromitterte.
Tabell 1
Vaksiner der virkestoffet er levende, svekkede bakterier eller virus
| – Oral poliovaksine (OPV) (brukes ikke i Norge) |
| – Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) |
| – Vaksine mot vannkopper |
| – Gulfebervaksine |
| – BCG-vaksine (mot tuberkulose) |
| – Oral vaksine mot tyfoidfeber |
Tabell 2
Tilstander der bruk av levende vaksiner oftest er kontraindisert
| – De fleste medfødte immundefekter |
| – Symptomgivende HIV-infeksjon |
| – Maligne tilstander under cytostatikabehandling og minst 3 måneder etter avslutte behandling |
| – Immunsupprimerende behandling (metotreksat, ciklosporin m.fl.) etter transplantasjon og ved kroniske inflammatoriske sykdommer (for eksempel revmatoid artritt, inflammatoriske tarmsykdommer) |
| – Langvarig steroidbehandling med doser svarende til mer enn prednison 2 mg/kg |
Dårlig effekt av hepatitt B-vaksine kan i noen grad kompenseres ved høyere dose eller økt antall doser, slik det fremgår av anbefalt doseringsregime i Felleskatalogen.
Effekten av pneumokokkvaksine er varierende, men oftest dårlig. I noen situasjoner vil de nye konjugatvaksinene antakelig virke bedre enn den polysakkaridvaksinen vi har hatt til nå.
Hvis det er spesielt behov for å vite om pasienten er beskyttet, kan antistoffmåling gi gode holdepunkter i de fleste situasjoner.