Ubehagelig, men nødvendig for leger å prioritere

Ingrid M. Høie Om forfatteren
Artikkel

– Den medisinske profesjon må engasjere seg og ta ansvar for prioriteringer i helsevesenet, sier Thomas Ihre. Kirurgen som leder prioriteringskomiteen i Svenska Läkaresällskapet, som siden 2000 har satt arbeid med prioriteringer i helsevesenet høyest på dagsordenen.

Knapp økonomi og mangel på helsepersonell tilsier at kravene til utnyttelse av ressursene skjerpes.

– Vi opplever at vi ikke har råd til verken nye eller gamle behandlingsmetoder. Vi er nødt til å prioritere. Leger må ta ansvar og delta i prioriteringsarbeidet, fordi det er de som best kan bedømme effekten av de tiltak som settes i verk. Som medisinsk profesjon er det vår oppgave å levere det faglige grunnlaget for politikernes beslutninger, detaljert og godt belyst, mener Ihre.

Leger uten innflytelse

En kartlegging, som Svenska Läkaresällskapet har gjort blant politikere, helsebyråkrater på høyt nivå og sjefleger i fire län, viser at beslutningsgrunnlaget for prioriteringer i helsevesenet, er svært mangelfullt. Materialet bygger ofte på historiske data om hva som har vært, og ikke hva som planlegges. Ingen prioriteringer er resultat av valget mellom behandling av én sykdomsgruppe fremfor en annen.

Kartleggingen viser også at leger ikke har noen innflytelse på prioriteringer i svensk helsevesen. I stedet er det rasjonalisering og sammenlikninger av kostnad og produktivitet som oftest avgjør om en ny behandling eller metode skal introduseres.

– Årsaken til legers manglende innflytelse er blant annet at det er svært dårlig kommunikasjon mellom leger og politikere, mener Ihre.

Legene har delvis seg selv å takke, fordi de gjennom mange år har ropt etter økte midler til å mele egen spesialitet eller pasientgruppe. – Politikere mistror leger. I tillegg ser vi at det er svært få med medisinsk kompetanse i helseforvaltning og i politiske fora. Dette er uheldig. Det er viktig at vi bygger opp tilliten igjen, og øker forståelsen mellom den medisinske profesjon og beslutningstakere, mener Ihre.

Spesialister bevisstgjøres

Svenska Läkaresällskapet begynner gjenoppbygging av tillit ved bevisstgjøring i egne rekker. Innen åtte spesialiteter er arbeidsgrupper i sving med å rangere et antall diagnoser innen den enkelte spesialitet langs en skala fra 1 til 10. Disse spesialitetene er øre-nese-hals, gynekologi, generell kirurgi, indremedisin, nevrologi, ortopedi, onkologi og kardiologi. Man tar hensyn til diagnose/tiltak, helsegevinst/nytte, kostnad/ressurser, samt medisinsk resultat, risiko og livskvalitet. Når man har funnet frem til en modell for vertikal prioritering innen hver spesialitet, er neste skritt å prioritere mellom spesialister.

– Målet er å finne frem til en modell for åpen, horisontal prioritering som kan fungere som et verktøy for politikere når de skal fordele ressurser i svensk helsevesen, sier Ihre. Han presiserer at det dreier seg om de overordnede prioriteringene i helsevesenet.

– Dette er et vanskelig arbeid, som reiser mange etiske problemstillinger. Det tvinger legene til å velge og gjøre det klart for dem at det ikke er rom for all behandling. Man må prioritere mellom spesialiteter også, og for eksempel spørre seg om det er viktigere å kunne tisse enn å kunne gå, sier Ihre.

Det er selvsagt ikke den enkelte lege, men politikerne, som må ta den endelige beslutningen om prioriteringer.

– Jeg tror at vi i fremtiden blir tvunget til å la være å behandle pasienter med dårlige prognoser. Kynisk sagt, vil pasienter med størst behov prioriteres, men med en rimelig vinkling på hva behandlingen koster, og hvor mange som ikke får behandling fordi den ene får, sier Ihre.

Pressgrupper

– Hva blir konsekvensen hvis leger ikke får innflytelse?

– Det innebærer blant annet at irrasjonelle faktorer påvirker tildeling av ressurser. For eksempel vil sterke pasientforeninger øve påtrykk for å få midler til sine pasientgrupper. Det er jo også foreningenes oppgave, men politikerne får ingen objektiv vurdering på sitt bord, sier Ihre.

Han erkjenner at det også fra legehold kan være vanskelig å få helt objektive vurderinger. – Men hvis vi benytter en modell hvor man lar spesialister fra ulike fagdisipliner vurdere hverandres argumentasjon, vil det være lettere å forholde seg objektivt, tror Ihre.

Anbefalte artikler