Norske legers helse- og sykdomsatferd

Doktoravhandlinger
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Helsevesenet er en arbeidsplass der stort arbeidspress og risiko for smitte kan utgjøre en fare for de ansattes helse. Samtidig kan det å ha andres sykdom og helse som yrke gjøre det vanskelig for leger og annet helsepersonell å forholde seg til egen sykdom.

    Avhandlingen tar for seg helse og sykdom blant norske leger i to århundrer. Første del omhandler yrkesrelatert sykdom blant 398 mannlige leger som praktiserte i siste halvdel av 1800-tallet. Datamaterialet ble samlet inn i 1886 til det biografiske verket Norges Læger i det nittende Aarhundrede (1800 – 1886) . Mer enn halvparten av sykdommene som legene rapporterte, ble relatert til yrket. Legene ble smittet av sine pasienter og pådrog seg skader under strevsomme tjenestereiser. Noen opplevde psykisk og fysisk utmattelse på grunn av stort arbeidspress. Også ektefeller og barn hadde sykdommer som ble relatert til legenes yrke.

    I regi av Den norske lægeforenings Legekårsundersøkelse ble det i 1993 samlet inn data om helse- og sykdomsatferd fra 1 031 norske leger (28 % kvinner). Resultatene viste at egenbehandling og uformelle legekonsultasjoner var vanlig. Tre av fire leger hadde behandlet seg selv i løpet av de siste tre årene. Selv om over halvparten gav uttrykk for at de ønsket å bli behandlet av en lege de ikke hadde personlige bånd til, kontaktet mange likevel venner og kolleger når de hadde behov for legehjelp. Tre av fire leger som brukte reseptbelagte medisiner, skrev dem ut til seg selv. I løpet av det siste året hadde 80 % gått på jobben med en sykdom de ville ha sykmeldt en pasient for.

    I to studier ble legene sammenliknet med andre nordmenn med høy utdanning. Bruk av sovemedisiner og beroligende medisiner var vanligere blant mannlige leger enn blant andre menn. Kvinnelige leger var mindre flinke enn andre kvinner til å gå regelmessig til undersøkelse for gynekologisk kreft. De viktigste årsakene til at legene ikke gikk til undersøkelse var at de ikke følte seg i en risikogruppe, at de glemte det eller ikke hadde tid, eller at de hadde problemer med å finne en lege de ville gå til. Disse årsakene kan dels være et uttrykk for høyt arbeidspress, men de kan også være et uttrykk for legers benekting av egen sykdom og deres problemer med å søke hjelp hos andre leger. Avhandlingen viser at mange leger ikke forholder seg til egen helse og sykdom på en hensiktsmessig måte.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media