Krybbedød – diagnostikk, arv og miljø

Marianne Arnestad Om forfatteren
Artikkel

Plutselig uventet spedbarnsdød (krybbedød) ble redusert med 3/4 i Norge i begynnelsen av 1990-årene. Likevel er krybbedød fremdeles den vanligste årsak til død etter nyfødtperioden. Hensikten med avhandlingen var å undersøke hvilke diagnostiske hjelpemidler som trengs for å utelukke andre dødsårsaker fra ekte krybbedødstilfeller, undersøke mulige risikofaktorer og beskyttende faktorer for krybbedød og se om disse har endret seg etter fallet i krybbedødsraten i begynnelsen av 1990-årene, sammenlikne risikofaktorer i svangerskapet mellom krybbedød og uforklarlig intrauterin fosterdød, samt undersøke muligheten for en arvelig predisposisjon for krybbedød. Avhandlingen baserer seg på et krybbedødsmateriale fra Sørøst-Norge i perioden 1984 – 99. Andre årsaker til plutselig uventet død i spedbarns- og småbarnsalderen, samt uforklarlig intrauterin fosterdød er sammenliknet med krybbedød.

Vi finner at bruk av en standardisert obduksjonsprotokoll, med anvendelse av spesialundersøkelser i tillegg til opplysninger om sykehistorie og omstendigheter ved dødsfallet, er nødvendig for å ekskludere andre dødsårsaker enn krybbedød. Riktig og ensartet diagnostikk er en nødvendig forutsetning for all krybbedødsforskning. Miljøfaktorer er undersøkt via spørreundersøkelser til foreldre som har mistet barn i krybbedød og til kontrollforeldre.

Avhandlingen avdekker en endring i risikofaktorenes innbyrdes betydning etter at krybbedødsraten falt. Tidligere utgjorde mageleie den klart største risikoen, men få barn legges nå på magen. Mors røyking under svangerskapet og ung mor er blitt viktigere risikofaktorer for krybbedød enn tidligere. De siste årene har flere spedbarn dødd mens de sov sammen med foreldrene. Men fordi slik samsoving har økt generelt i befolkningen, er betydningen av dette ennå uavklart. I tillegg er aldersspredningen for barn døde av krybbedød større enn før 1990 og opphopningen i den kalde årstiden mindre tydelig. Til slutt kan bruk av smokk være beskyttende mot krybbedød. Slike endringer kan gi mulighet for økt forståelse av dødsmekanismen ved krybbedød og også ha betydning for videre forebygging.

Det er tilsynelatende mange likhetstrekk mellom uforklarlig intrauterin fosterdød og krybbedød, spesielt at det ikke kan påvises noen dødsårsak. Vi har likevel vist at mors alder og røyking, samt andre faktorer i svangerskapet, ikke har samme betydning for uforklarlige dødfødsler som for krybbedød.

En seks ganger økt risiko for krybbedød i en familie kan skyldes en kombinasjon av arv- og miljøfaktorer. Enkelte krybbedødsofre er roligere og mindre aktive enn kontrollbarn. Dette kan skyldes en svikt i kroppens energiproduksjon (ATP) pga. mutasjoner i mitokondrielt(mt) DNA. Avhandlingen viser at et økt antall substitusjoner i mtDNAs D-loop hos krybbedøde ikke skyldes miljøpåvirkning, men er arvet fra mor. En arvelig predisposisjon for krybbedød er derfor tenkelig.

Anbefalte artikler