Norge har svakest forskningsinnsats i Norden

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

Det sier avdelingssjef Ragna Valen i avdeling for klinisk forskning i Norges forsk-ningsråd. 5 % svarer til anbefalingene for middels kunnskapsintensive bedrifter.

Forskningsrådet stiller ca. 50 millioner kroner til disposisjon for klinisk forskning. Valen mener at summen er utilstrekkelig. Hun påpeker at Forskningsrådet i budsjettinnspillet til regjeringen og Stortinget har fremhevet behovet for å styrke den kliniske forskningen ved universitetssykehus-ene.

– Både den offentlige og den private finansieringen har være svak i mange år. Tidligere lå Norge langt fremme i klinisk forsk-ning, både i antall publikasjoner og siteringer, men de siste årene har vi sakket akterut i forhold til resten av Norden. Dette gjelder også for doktorgradsproduksjonen innen medisin, som utgjør en lavere andel enn i andre nordiske land.

Gjennom programmet for klinisk forskning har Forskningsrådet vært en pådriver for å etablere kompetansesentre for klinisk forskning ved universitetssykehusene. Ragna Valen opplyser at det nå er opprettet slike sentre i alle helseregionene.

– Kompetansesentrene er overtatt av de regionale helseforetakene og fungerer som veiledningsenheter for klinisk forskning både lokalt og regionalt. Det er utviklet gode samarbeidsrelasjoner mellom mange av sykehusene og de medisinske fakultetene. Forskningsrådet deltar aktivt i samarbeidsorganene for forskning, der disse er etablert, sier Valen, som mener at utviklingen er svært positiv.

– I Norge har vi gode forutsetninger for å drive klinisk forskning ved at vi har gode helse- og personellregistre, en offentlig helsetjeneste og høyt kvalifisert personell. Men mulighetene blir dårlig utnyttet på grunn av mangel på tid og penger. Klinisk forskning bør være en naturlig del av kvalitetssikringsarbeidet ved det enkelte sykehus og et virkemiddel for rekruttering og fagutvikling, sier Ragna Valen.

Anbefalte artikler