– Behold generell kirurgi som hovedspesialitet

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

Det mener Torgeir Løvig, som er spesialist i gastroenterologisk kirurgi og leder for spesialitetskomiteen i generell kirurgi. Han er også leder for et utvalg i Legeforeningen som skal vurdere spesialitetsstrukturen i kirurgi.

Løvig er svært kritisk til innholdet i notatet fra Nasjonalt råd, især forslaget om å nedlegge generell kirurgi som hovedspesialitet. Han peker på at hensynet til vaktberedskap og vaktkompetanse må veie tungt i enhver diskusjon om spesialitetsstrukturen.

– Fjerner vi dagens basis i generell kirurgi, som også skal gi vaktkompetanse i bløtdelskirurgi, må det utdannes langt flere gastrokirurger for å dekke akuttberedskapen ved sykehusene. Selv om det i fremtiden skulle bli færre sykehus med akuttfunksjon, vil de være spesielt avhengige av bløtdelskirurger med bred erfaring i generell kirurgi, hevder han.

Han går også imot forslagene om å opprette hovedspesialiteter fra dagens grenspesialiteter, fjerne barnekirurgi som egen spesialitet og plassere mammakirurgi og endokrin kirurgi sammen med urologi.

– Den norske utdanningsmodellen er ikke ulik den som Den europeiske union for medisinske spesialiteter legger opp til, med en felles basisutdanning eller såkalt «common trunc» i de kirurgiske fagene. I Norge er det mulig å utdanne seg til grenspesialist med generell kirurgisk kompetanse i løpet av sju år. Alternativet kan være en modell på seks år, hvorav tre år er basisutdanning i generell kirurgi og tre år er grenspesialisering.

– Så hva vil du gå inn for?

– Det må være en grunnutdanning i generell kirurgi som sørger for at alle grenspesialister får vaktkompetanse i bløtdelskirurgi. Dagens utdanningsmodell oppfyller dette målet, men spesialiseringstiden kan forkortes ned til seks år under forutsetning av at tre år brukes til skolering i generell kirurgi. Det som savnes i dag, er en grenspesialitet for mammakirurgi og endokrin kirurgi. Dette er et område med stort pasientvolum og behandlingsmetoder som krever betydelige kunnskaper og stadig oppdatering, sier Torgeir Løvig.

– fakta –

Dagens spesialiststruktur

  1. Hovedspesialiteten i generell kirurgi har fem grenspesialiteter: gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, thoraxkirurgi, urologi og barnekirurgi. I tillegg kommer de tre hovedspesialitetene ortopedisk kirurgi, plastikkirurgi og nevrokirurgi.

  2. Av totalt 1 590 kirurgiske legeårsverk ved utgangen av 2001 (1), utgjorde generell kirurgi 44 %, ortopedisk kirurgi 26 %, grenspesialiteter under generell kirurgi 22 %, mens både plastikkirurgi og nevrokirurgi utgjorde under 5 % av legeårsverkene. Barnekirurgi hadde 15 legeårsverk.

  3. Det er store forskjeller i spesialistreglene mellom de nordiske land. Island og Sverige har kortest spesialiseringstid, Norge og Danmark lengst. Spesialiseringstiden i generell kirurgi er dobbelt så lang i Norge og Sverige (fem år) som i Finland (2,5 år).

Foreslåtte endringer

  1. Generell kirurgi opphører som egen spesialitet, men det faglige innholdet ivaretas i to nye hovedspesialiteter i bløtdelskirurgi.

  2. Gastrokirurgi, som har mye vaktarbeid, foreslås omgjort til en hovedspesialitet i bløtdelskirurgi som krever seks og et halvt års spesialisering. Den nye spesialiteten blir basis i generell kirurgi og overtar mange av de generelle kirurgiske oppgavene.

  3. Urologi, som har lite vaktarbeid, foreslås omgjort til en hovedspesialitet i bløtdelskirurgi som krever seks års spesialisering. Fire av disse skal være i urologi. Endokrin kirurgi og mammakirurgi skal inngå i den nye spesialiteten, som skal hete urogenital og endokrin kirurgi.

  4. Det må vurderes å slå sammen kar- og thoraxkirurgi til en ny hovedspesialitet. Det stilles krav om seks års spesialisering. To år skal være innen karkirurgi og to år innen thoraxkirurgi.

  5. Ortopedisk kirurgi, plastikkirurgi og nevrokirurgi skal fortsatt være hovedspesialiteter.

Anbefalte artikler