I særstilling
Helga Ariansons egen kliniske erfaring skriver seg fra fire år i Hammerfest, der hun etter turnustjenesten arbeidet ved gynekologisk og kirurgisk avdeling. Senere virket hun i hjembyen Bergen ved Kvinneklinikken, Haukeland Sykehus og til sammen seks år som allmennlege og helsesjef i bydelen Loddefjord.
Av Tidsskriftets kilder får hun skussmål som klar og tydelig, åpen og ordentlig. Hun er en leder som kan lytte, er empatisk og tar nødvendige menneskelige hensyn. Hun taler ofte makten midt imot, og med et solid temperament. Likevel nyter hun respekt hos sine overordnede, så vel som hos fylkets befolkning på 430 000.
– Fylkeslegen skal være en nøytral instans, som både ivaretar pasientenes og helsepersonellets rettigheter og plikter, presiserer Helga Arianson. I klagesaker hører alt fra takkekort til forbannelser med til saksbehandlingen. – Det store pasientgrunnlaget tatt i betraktning, er 109 klagesaker i 2001 et forsvinnende lite antall, mener hun. – Bare 11 av disse sakene ble vurdert som så alvorlige at de ble sendt til Statens helsetilsyn for vurdering. To leger fikk advarsler, ingen mistet autorisasjonen (2).
En viktig endring som kom i helsepersonelloven, er at tilrettevisning er falt bort som sanksjonsmulighet – en fornuftig avgjørelse synes fylkeslegen i Hordaland. Myndigheten til å gi administrative reaksjoner ligger nå utelukkende hos Helsetilsynet; det samme gjelder vurdering av autorisasjonstap (3).
– Heldigvis er også begrepet «uformell kritikk» borte; en tøvete sanksjon uten formalisert innhold, kommenterer hun.
Formålet med tilsyn med helsepersonell er å fremme pasientsikkerheten og bedre kvaliteten på tjenestene, ikke å straffe helsepersonell. Likevel er det lett å forstå hvorfor noen leger reagerer negativt. Helsepersonell er i en særstilling; ingen andre yrkesgrupper har lovfestet at det skal føres individuelt tilsyn med hvordan de utøver yrket sitt. – Her har tilsynsmyndigheten kommet mye kortere enn når det gjelder tilsyn med virksomheter, lyder karakteristikken av egen innsats.