Fremtidens kirurger bytter skalpell med spaker

Tom Sundar

Hovedreportasje

Fremtidens kirurger bytter skalpell med spaker

Tom Sundar,

Se alle artikler

Tom Sundar

Email: tom.sundar@legeforeningen.no

Tidsskriftet

Abstract

Lei av å være evig operasjonsassistent som må ta til takke med å holde haker og klippe suturtråder? Fatt mot, for om noen år kommer virtuelle simulatorer til å forandre den kirurgiske hverdagen. Flere kan få sjansen til å drille laparoskopi og finkirurgi. Og det viser seg at virtuell trening gir flinkere kirurge r.

Artikkel

Tradisjonelt har dukker, fantomer og videoteknikker vært brukt som undervisningsverktøy til innøving av kliniske ferdigheter, for eksempel endotrakeal intubering (1). Innen kirurgi har inntoget av laparoskopiske og minimalt invasive teknikker skapt nye behov for trenings- og opplæringsfasiliteter. Både mekaniske bokssimulatorer, der man kan gjøre inngrep på dyreorganer, og virtuelle simulatorer etter mønster fra pilotopplæring (2), er blitt tatt i bruk.

Det er vist at virtuelle simulatorer kan brukes både til å drille prosedyrer (3–5) og til å evaluere operatørferdigheter (6). En studie publisert i oktobernummeret av Annals of Surgery bringer diskusjonen enda et skritt videre, ved å vise at kirurgisk trening på databaserte virtuelle simulatorer, gir en klar forbedring av kirurgens tekniske ferdigheter i operasjonsstuen (7).

Raskere inngrep, færre feil

Både operasjonstid og operatørfeil ble markant redusert hos assistentleger som gjennomførte et virtuelt treningsprogram for laparoskopisk kolecystektomi. Det er første gang dette blir demonstrert i en randomisert, kontrollert undersøkelse.

– Funnene tilsier at virtuelle simulatorer i fremtiden kan få en sentral plass i kirurgispesialiseringen, konstaterer Anthony Gallagher ved forskningslaboratoriet for endoskopi ved Queen’s University i Belfast, Nord-Irland. Han har gjennomført studien sammen med forskere ved Yale University i USA, og presenterte resultatene på en intervensjonsmedisinsk kongress i Oslo i september i regi av The Society for Medical Innovation and Technology.

I studien ble 16 utdanningskandidater randomisert i to grupper. Halvparten fikk virtuell trening og like mange fikk tradisjonell mester-svenn-opplæring (standardgruppen). Samtlige kandidater ble trent opp til et spesifisert ferdighetsnivå, før de ble satt til å utføre en laparoskopisk kolecystektomi under supervisjon av en spesialist, som ikke visste hvilken trening den enkelte hadde fått. Alle fikk først se en kort videofilm av et optimalt inngrep. Galleblæredisseksjonen ble filmet og deretter vurdert av to uavhengige eksperter, som gav en poengskåre ut fra fastsatte ferdighetskrav.

Gruppen med virtuell trening utførte galleblæredisseksjonen 29 % raskere enn standardgruppen, og hadde dessuten seks ganger så få feil. Kandidatene i standardgruppen hadde ni ganger større sjanse for et utilsiktet opphold (< 1 min) i løpet av inngrepet, fem ganger større sjanse for å skade galleblæren og fem ganger større sjanse for å brenne friskt vev med diatermiapparatet. I seks tilfeller måtte inngrepet overtas av supervisor, og samtlige av disse var i standardgruppen.

Bedre simulatorer kommer

– Uansett hvor sofistikerte opplæringsverktøy vi er i stand til å lage, må vi kunne dokumentere at de virkelig har en effekt på det arbeidet kirurgene gjør i operasjonsstuen. I denne studien har vi bevisst sett på et inngrep som krever tekniske ferdigheter, og der feilene er synlige og derfor lett å registrere, sier Anthony Gallagher, som vedgår at han selv er overrasket over de entydige resultatene.

– De understreker ikke minst hvor viktig det er å trene på simulator før man slippes løs på pasienter, sier den nordirske forskeren.

– Resultatene i denne studien taler for seg selv, sier lege og sivilingeniør Jan Sigurd Røtnes. Han er tilknyttet Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet som utvikler kirurgiske simulatorer sammen med det norske selskapet SimSurgery AS. Samarbeidet har gitt en rekke lovende prototyper, i første rekke innen hjertekirurgi og laparoskopisk teknikk.

– Med dagens teknologi kan vi utvikle allsidige og robuste databaserte simulatorer som vil forandre måten vi organiserer kirurgiutdanningen på. Den neste generasjon av virtuelle simulatorer vil ta skrittet bort fra dagens basale ferdighetstrening til mer prosedyreorienterte øvelser, sier Røtnes. Han er overbevist om at bruk av simulatorer også vil gi kostnadsgevinster i finansieringen av deler av spesialistutdanningen.

Tellende simulatorøvelser i spesialistutdanningen?

Ronald Mårvik, leder for Nasjonalt kompetansesenter for laparoskopisk kirurgi ved St. Olavs Hospital i Trondheim, sier at resultatene i studien til Gallagher og medarbeidere (1) stemmer overens med de erfaringene han har med bruk av konvensjonelle bokssimulatorer.

– Siden 1995 har vi benyttet bokssimulatorer i kursvirksomheten innen laparoskopisk kirurgi, og vi har sett at denne type trening reduserer både operasjonstid og antall feil med 30–40 %, sier han.

Mårvik, som er spesialist i gastrokirurgi, tror at det i løpet av noen få år vil bli bred aksept for å bruke simulatorer i spesialistutdanningen. Han mener at simulatortrening bør tilbys på et tidlig tidspunkt, i kombinasjon med teori.

– Simulatortrening gir god tid til å øve på grunnleggende teknikk. Etter hvert som man får erfaring, kan simulatorer brukes til å evaluere og opprettholde ferdigheter. Fremtidens simulatorer vil også bli mer avanserte og gi mulighet til å trene på mer komplekse prosedyrer, sier Mårvik.

Han ser ikke bort fra at det i spesialistutdanningen kan bli aktuelt å innføre krav om tellende simulatorøvelser, på samme måte som man i dag har minimumskrav for ulike typer inngrep.

Jeg tror det vil komme etter hvert som simulatorene blir bedre og vi får flere studier som dokumenterer effekten av denne typen trening.

Litteratur

1.
Owen H, Plammer JL. Improving learning of a clinical skill: the first year’s experience of teaching endotracheal intubation in a clinical simulation facility. Med Educ 2002; 36: 635–42.
2.
Satava RM. Virtual reality surgical simulator: The first steps. Surg Endosc 1993; 7: 203–5.
3.
Gallagher AG, McClure N, McGuigan J, Crothers I, Browning J. Virtual reality training in laparoscopic surgery: a preliminary assessment of minimally invasive surgical trainer virtual reality (MIST VR). Endoscopy 1999; 31: 310–3.
4.
Jordan JA, Gallagher AG, McGuigan J, McGlade K, McClure N. A comparison between randomly alternating imaging, normal laparoscopic imaging, and virtual reality training in laparoscopic psychomotor skill acquisition. Am J Surg 2000; 180: 208 – 11.
5.
Gallagher AG, Richie K, McClure N, McGuigan J. Objective psychomotor skills assessment of experienced, junior, and novice lapa-roscopists with virtual reality. World J Surg 2001; 25: 1478–83.
6.
Gallagher AG, Satava RM. Virtual reality as a metric for the assessment of laparoscopic psychomotor skills. http://link.springer-ny.com/link/service/journals/00464/contents/01/8215/ (10.10.2002).
7.
Seymour NE, Gallagher AG, Roman SA, O’Brien MK, Bansal VK, Andersen DK et al. Virtual reality training improves operating room performance: results of a randomized, double-blinded study. Ann Surg 2002; 236: 458–64.

Publisert: 30. oktober 2002

Utgave 26, 30. oktober 2002

Tidsskr Nor Lægeforen 30. oktober 2002

122

:

2561-2

Publisert: 30. oktober 2002

Utgave 26, 30. oktober 2002

Tidsskr Nor Lægeforen 2002

122

:

2561-2

PDF

Skriv ut

Fremtidens kirurger bytter skalpell med spaker

Raskere inngrep, færre feil

Bedre simulatorer kommer

Anbefalte artikler