Artikkel
Det mener Kjell Maartmann-Moe som er leder av Alment praktiserende lægers forening.
– Myndighetene må være liberale med å opprette nye hjemler etter hvert som oppgavene flyttes ut slik at pasientene får god service og fastlegesystemet ikke blir overbelastet, sier han.
Aplf-lederen påpeker nødvendigheten av gode samarbeidsarenaer for første- og annenlinjetjenesten: – Fastlegeordningen har ført til økende kravmentalitet fra sykehusene. Sykehusene overfører oppgaver til førstelinjetjenesten uten å diskutere det med oss. Vi har eksempler på at sykehusleger bestemmer at pasienten skal sykmeldes, men pålegger allmennlegen å gjøre skrivearbeidet ofte uten at epikrisen finnes på fastlegens bord. Slikt kan vi verken by pasientene eller hverandre som kolleger, sier Maartmann-Moe.
Han ønsker at det opprettes formelle fora for gjensidig, forpliktende samarbeid om fordeling av oppgaver og ressurser. – Bedre samarbeid krever også at fastlegene kommer inn i styrene i foretakene på alle nivåer og at ordningen med allmennmedisinske praksiskonsulenter ved alle større avdelinger blir innført over hele landet, sier han (se side 2493).
Aplf-lederen understreker at et nytt finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten først og fremst må tilgodese de eldre syke med mange, alminnelige problemer.
– Disse pasientene blir stadig flere og det må lønne seg å behandle dem skikkelig. Derfor må DRG-systemet videreutvikles med tanke på denne gruppen, sier Maartmann-Moe.
Han ser positivt på at allmennleger skal få henvisningsrett til godkjente private klinikker. – At en søknad først skal godkjennes ved et sykehus før den går til et privat tjenestetilbud, er et tungrodd system som kan føre til konkurransevridning og unødvendige forsinkelse for pasienten, sier han.