Tuberkuloseomsorgen – flaggskipet i Barents’ helseprogram

Nina Husom Om forfatteren
Artikkel

Statssekretær Kristin Ravnanger var fornøyd med en positiv evalueringsrapport fra Arild Moe. Helsedepartementets Alfred Kvalheim (til venstre) er sentral i Barents’ helseprogram. Foto N. Husom

Det sa Arild Moe, assisterende direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, da han overrakte evalueringen av Barents’ helseprogram til statssekretær Kristin Ravnanger i Helsedepartementet (1). Foruten tuberkulosekontroll har særlig vaksinasjonsprogrammer og prosjekter innen spedbarnspleie og amming ført til påviselige helseeffekter og holdningsendringer, viser evalueringen.

Dårlig helse

Fra 1999 til i år har Norge støttet i alt 60 samarbeidsprosjekter i den russiske delen av Barents-regionen med 50 millioner kroner. 43 prosjekter drives i Arkhangelsk og 29 i Murmansk. Fire prosjekter drives i Karelen der Finland har hovedansvaret.

Målet med samarbeidet har vært å bedre den bekymringsfulle helsesituasjonen i området. Situasjonen kjennetegnes av levealder, tuberkulose, HIV og AIDS, livsstilssykdommer, høye aborttall, kjønnssykdommer og høy forekomst av multiresistente tuberkulosebakterier.

Avhengig av bistand?

Gruppen som har evaluert programmet, har tilbrakt mye tid i samtale med de russiske samarbeidspartnerne og har fått førstehånds kjennskap til prosessen gjennom tre år.

– Jevnt over er målene i stor grad nådd. Medarbeiderne i Russland har fått kompetanse og erfaring som gjør at de kan videreføre prosjektene, sa Moe. Han sa at man må være bevisst på ikke å gjøre russerne avhengige av bistand, men mente at det ville være problematisk å avslutte enkelte av programmene nå. Han nevnte spesielt tuberkuloseprosjektene som prosjekter som eksempler på prosjekter som fortsatt vil trenge støtte.

Kristin Ravnanger sa at regjeringen er positiv til å videreføre helsesamarbeidet og at det over Utenriksdepartementets budsjett er foreslått 10–15 millioner til videreføring av prosjekter i 2003.

Anbefalte artikler