Artikkel
Det sa Arild Moe, assisterende direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, da han overrakte evalueringen av Barents’ helseprogram til statssekretær Kristin Ravnanger i Helsedepartementet (1). Foruten tuberkulosekontroll har særlig vaksinasjonsprogrammer og prosjekter innen spedbarnspleie og amming ført til påviselige helseeffekter og holdningsendringer, viser evalueringen.
Dårlig helse
Dårlig helse
Fra 1999 til i år har Norge støttet i alt 60 samarbeidsprosjekter i den russiske delen av Barents-regionen med 50 millioner kroner. 43 prosjekter drives i Arkhangelsk og 29 i Murmansk. Fire prosjekter drives i Karelen der Finland har hovedansvaret.
Målet med samarbeidet har vært å bedre den bekymringsfulle helsesituasjonen i området. Situasjonen kjennetegnes av levealder, tuberkulose, HIV og AIDS, livsstilssykdommer, høye aborttall, kjønnssykdommer og høy forekomst av multiresistente tuberkulosebakterier.
Avhengig av bistand?
Avhengig av bistand?
Gruppen som har evaluert programmet, har tilbrakt mye tid i samtale med de russiske samarbeidspartnerne og har fått førstehånds kjennskap til prosessen gjennom tre år.
– Jevnt over er målene i stor grad nådd. Medarbeiderne i Russland har fått kompetanse og erfaring som gjør at de kan videreføre prosjektene, sa Moe. Han sa at man må være bevisst på ikke å gjøre russerne avhengige av bistand, men mente at det ville være problematisk å avslutte enkelte av programmene nå. Han nevnte spesielt tuberkuloseprosjektene som prosjekter som eksempler på prosjekter som fortsatt vil trenge støtte.
Kristin Ravnanger sa at regjeringen er positiv til å videreføre helsesamarbeidet og at det over Utenriksdepartementets budsjett er foreslått 10–15 millioner til videreføring av prosjekter i 2003.