Artikkel
I 2001 hadde Tidsskriftet et oppslag om at beinmargsceller gir opphav til ulike vev (1). Det ble bl.a. vist til en studie på mus der stamceller fra beinmarg gav utvikling til funksjonelt myokard etter infarkt (2). En klinisk studie publisert i Circulation 8. oktober viser at det også hos mennesker utvikles funksjonelt myokardvev etter injeksjon av pasientens egne beinmargsceller i infarktområdet (3).
Studie på mennesker
Studie på mennesker
Studien ble gjennomført i Düsseldorf i Tyskland. Den bygger på dyreeksperimentelle studier og gunstige behandlingsresultater hos noen enkeltpasienter. Studien omfattet 20 menn som i tillegg til standardbehandling etter akutt transmuralt hjerteinfarkt fikk tilbud om intrakoronar injeksjon av egne beinmargsceller.
Ti pasienter som gav samtykke til injeksjon av beinmargceller inngikk i celleterapigruppen, mens de ti som avslo var kontrollgruppe. Varighet av infarktrelaterte smerter før invasiv diagnostikk og terapi var hos alle > 4 timer og i gjennomsnitt 12 10 timer. Eksklusjonskriter var bl.a. alder ³ 70 år, kardiogent sjokk eller annen alvorlig sykdom. Alle pasientene fikk utført akutt koronar angiografi og rekanalisering av infarktrelatert arterie med ballongdilatasjon etterfulgt av stentimplantasjon hos 19 (ni i celleterapigruppen).
Celleterapigruppen
Celleterapigruppen
7 ( 2) dager senere ble det i celleterapigruppen i lokalanestesi høstet ª 40 ml beinmarg fra hoftekammen. Mononukleære celler ble separert og injisert neste dag gjennom et ballongkateter i den opprinnelig affiserte koronararterie. Ballongen ble plassert slik at den lå i det tidligere okkluderte område og ble fylt til den okkluderte arterien.
Arterien ble lukket 6–7 ganger à 2–4 minutter slik at blodstrømmen i arterien ble stanset. I hvert av disse tidsintervallene ble 2–3 ml cellesuspensjon (1,2–4 ¥ 10⁶ mononukleære beinmargceller) injisert distalt for ballongen under høyt trykk. Ballongen hindret tilbakestrømning proksimalt under injeksjonen. Tidspunktet for celleterapi var basert på dyreforsøk som viser rikelig kapillærinnvekst og reduksjon i betennelsesreaksjonen sju dager etter et infarkt.
Resultater
Resultater
Etter tre måneder ble alle de 20 pasientene fulgt opp med venstre ventrikkel angiografi og koronar angiografi. I celleterapigruppen ble det i tillegg bl.a. utført dobutamin stressekkokardiografi, isotopventrikulografi og myokardscintigrafi. Undersøkelsene viste at andelen av venstre ventrikkels omkrets som hadde patologisk veggbevegelighet var signifikant redusert i celleterapigruppen (fra 30 13 % til 12 7 %, p = 0,005) og den var også signifikant mindre enn i kontrollgruppen.
Bare celleterapigruppen viste signifikant økning av veggbevegelseshastigheten i infarktområdet. I celleterapigruppen ble det også funnet signifikant bedring av slagvolum indeks, ratio av systolisk trykk og endesystolisk volum i venstre ventrikkel, og av myokardial gjennomblødning i infarktregionen. Behandlingen medførte ingen komplikasjoner eller bivirkninger.
Denne kliniske studien, som er en ikke-randomisert fase 1-studie, viser at intrakoronar transplantasjon av autologe beinmargsceller kan føre til reparasjon av infarsert vev når det blir gjennomført i den tidlige fase etter hjerteinfarkt.