Smittevern som konkurransefaktor i foretakene

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

Smittevern er ikke et fagfelt forbeholdt noen få interesserte laboratorieleger, men et bredt og viktig satsingsområde for helseforetakene, mener Stig Harthug. Foto T. Sundar

Stig Harthug, som er avdelingsoverlege ved avdeling for sykehushygiene ved Haukeland Sykehus, har ledet arbeidet med den nye smittevernplanen i Helse Vest RHF (1). Etter at helseforetaksreformen trådte i kraft har de regionale helseforetakene overtatt ansvaret for smittevernet i spesialisthelsetjenesten. Tidligere var dette et fylkeskommunalt ansvar, men arbeidet ble ikke fulgt opp. Smittevern har derfor vært et nedprioritert satsingsområde i helsevesenet.

Helse Vest først ute

– Men nå blir det forandringer, sier Stig Harthug, som tror at det vil bli lagt mer vekt på smittevern i tiden som kommer. En av grunnene er den økende oppmerksomheten rundt svikt i rutiner og utstyr som årsak til infeksjoner. En annen viktig grunn er at infeksjonskontroll i økende grad vil bli brukt som et kvalitetsmål på sykehusenes virksomhet.

– Effektivt smittevern vil være et av flere kvalitetskrav som stilles når funksjoner skal fordeles og kontrakter inngås. Dette er en direkte følge av den nye foretaksstrukturen, sier Harthug. Han presiserer at smittevernplanen for Helse Vest RHF ikke bare er en plikt som følger av myndighetskrav, men en utfordring i de enkelte helseforetakenes egeninteresse.

Planen oppsummerer sentrale lovbestemmelser, beskriver hvordan smittevernet er organisert i helseforetakene og foreslår tiltak for å effektivisere og styrke smittevernet. Tiltak for å utvikle felles retningslinjer for smittevernet, blir særlig vektlagt. For å få en bedre infeksjonskontoll ved sykehusene i regionen, foreslås det å etablere et infeksjonsregistreringssystem for postoperative sårinfeksjoner i henhold til EU-standarder.

– I Danmark har man gode erfaringer med det EU-støttede Helics-prosjektet, en standard for registrering og rapportering som tar hensyn til ulike risikofaktorer hos pasientgruppene, og som gjør det mulig å sammenlikne sykehusene. Vi tar høyde for å etablere et tilsvarende system i Norge neste år, sier Stig Harthug.

Han understreker at prinsippet om infeksjonskontroll vil bli videreført i sykehusreformen. For eksempel kan det på sikt bli aktuelt å bruke sykehusinfeksjoner som en konkurransefaktor ved fritt sykehusvalg.

– Poenget er at bestillerrollen gir de regionale helseforetakene muligheten til å stille visse minstekrav til helseforetakene når oppgaver skal fordeles, sier han. Han viser til fjorårets pasientbro til utlandet (2), der en rekke sykehus falt fra i kampen om kontraktene, nettopp på grunn av sviktende infeksjonskontroll. Sykehus som ikke kunne dokumentere MRSA-forekomst eller hyppighet av postoperative infeksjoner, ble ikke vurdert.

Må prioriteres

En rekke av forslagene i den regionale smittevernplanen vil kreve øremerking av betydelige midler. Det dyreste er å bygge ut isolatkapasiteten i Helse Vest, et prosjekt som vil koste 50–60 millioner kroner. Andre forslag er å styrke det regionale kompetansesenter for sykehushygiene, opprette stillinger for tuberkulosekoordinatorer og etablere et laboratorium for spesialiserte sykehushygieniske undersøkelser.

Stig Harthug legger ikke skjul på at planarbeidet i Helse Vest har vært påskyndet av Dent-o-sept-saken (3), der det i vår ble avslørt at en munnfuktepinne hadde forårsaket spredning av farlige pseudomonasbakterier i mange sykehus.

– Arbeidet var godt i gang da smittesaken kom opp, men den førte til at vi fremskyndet tidsplanen. Dent-o-sept-saken viste hvor sårbart helsevesenet kan være hvis ikke infeksjonskontrollen fungerer godt nok, og den var et varsel om at smittevern bør prioriteres høyere, sier han.

Anbefalte artikler