Sykepleierstreik, ventelister og ventetider ved et regionsykehus

Aktuelt problem
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Effekten av avviklede sykepleierstreiken 22.1. – 6.3. 2002 på pasientbehandlingen ved St. Olavs Hospital er vurdert ut fra ventelistedata for januar måned og februar måned 2002.

    Det ble noe overraskende funnet at det totale antall pasienter som ble behandlet under streiken, ikke gikk ned. I tillegg ble også det totale antall pasienter som ventet på behandling ved sykehuset, så vel som den gjennomsnittlige ventetiden for behandling redusert i løpet av streiken. Dette gjaldt også i de fleste tilfeller avdelinger som er kjent for å ha lange ventelister og ventetider, som gynekologisk avdeling, kirurgisk avdeling, ortopedisk avdeling, nevrologisk avdeling, øre-nese-hals-avdeling og øyeavdeling. Selv om også antallet pasienter som hadde stått på venteliste lenger enn 12 måneder ble redusert, syntes streiken likevel å ha ført til en økning i de kortere ventetidene ved at flere pasienter var registrert med ventetider på 3 – 12 måneder sammenliknet med januar måned.

    Resultatene tyder på at den relativt begrensede streiken ikke påvirket legenes volum i pasientbehandlingen. Ingen sykehus hadde heller meldt om behov for å permittere leger. Ventelistetallene kan også tyde på at streiken førte til en klarere prioritering av de pasientene som kunne ha en potensielt alvorlig tilstand.

    En begrenset streik blant en enkelt helseprofesjon synes derfor å ha representert en mindre trussel for pasientenes liv og helse enn den årlige ferieavviklingen ved landets sykehus, der også legedekningen er sterkt redusert.

    Abstract

    Background

    . From 22 January to 6 March 2002, Norwegian hospitals were struck by the longest strike among nurses ever. The strike strategy was aimed at creating the least possible effect on patient treatment by mainly including nurses in administrative positions and in outpatient departments. However, several reports of increasing numbers of patients in line for treatment and of operations cancelled caused the minister of health to finally order the nurses back to work.

    Material and methods.

    To get a more comprehensive view on the effect of the strike, patients in line for treatment at St. Olavs Hospital, a large regional university hospital, were analysed for the months January and February.

    Results.

    Surprisingly, no major negative effects on the volume of treated patients and on the number of patients waiting for treatment were found. In fact, the total number of patients in line for treatment as well as the number of patients waiting more than 12 months were reduced during the strike. The mean waiting time for treatment was also reduced.

    Interpretation.

    A limited strike may improve the selection of patients with high priority. Furthermore, the yearly summer vacation in hospitals, that also includes doctors, probably represents a larger health threat to patients than a limited and well planned strike among one single health profession.

    Artikkel

    Spesialisthelsetjenesten har nettopp vært igjennom den lengste landsomfattende sykepleierstreiken som noen gang er avviklet her i landet. Fra streiken startet 22. januar 2002 til den ble avsluttet 6. mars etter vedtak i regjeringen om bruk av tvungen lønnsnemnd, hadde streiken gjennom en gradvis opptrapping etter hvert berørt virksomheten ved i alt 28 sykehus.

    I sin streikestrategi hadde Norsk Sykepleierforbund anstrengt seg for i minst mulig grad å berøre pasientene. Mange av sykepleierne som ble tatt ut i streik var sykepleiere med rene administrative oppgaver, og sengeavdelingene var i liten grad berørt av streiken. De aller fleste sykepleierne som streiket arbeidet ved sykehusenes poliklinikker. Det ble heller ikke tatt ut sykepleiere i streik ved barneavdelinger og rene kreftavdelinger. Funksjoner knyttet til sykehusenes akuttberedskap ble heller ikke berørt. Streikeledelsen gav dessuten uttrykk for en lav terskel for å innvilge dispensasjon fra streiken dersom det kunne oppstå fare for liv og helse. En rekke pressemeldinger fra streikeledelsen gav god informasjon om dette både til allmennheten, politikerne og sykehusledelse (1).

    Myndighetenes holdning til streiken var til å begynne med avventende. Tilsynsmyndighetene gav lenge uttrykk for at streiken ikke syntes å ha effekter på pasientbehandlingen som kunne føre til uforsvarlige forhold for pasientene. Det ble bl.a. uttalt at dette skyldtes at det, til å være en streikesituasjon, var en uvanlig god dialog mellom de streikende sykepleierne og ledelsen ved de forskjellige sykehus. Likevel kom det meldinger fra en rekke sykehus om økende problemer i pasientbehandlingen med økende ventelister som følge (2 – 4), og enkelte sykehus rapporterte også etter hvert om direkte uforsvarlige forhold (5) som også gjorde helsedirektøren bekymret (6). Regjeringen stoppet på denne bakgrunn streiken gjennom vedtaket om tvungen lønnsnemnd.

    Ingen av de berørte sykehusene varslet permitteringer av leger som en følge av streiken. Man må derfor anta at effekten av streiken på pasientbehandlingen var av mer kvalitativ (f.eks. pasienter til enkelte operasjoner) enn kvantitativ art (liten effekt på totalt behandlingsvolum). Det kunne også tenkes at siden øyeblikkelig hjelp-funksjoner ikke ble berørt, kunne behandlingsvolumet opprettholdes ved å omdefinere pasientene fra en ventelistesituasjon til en øyeblikkelig hjelp-situasjon. Det kan være ønskelig å få et mer objektivt grunnlag for å vurdere konsekvensene av streiken utover det rapporteringen i mediene av enkelte kasuistikker og økende operasjonskøer kan bidra med. Faktatall vedrørende ventelister og ventetider for pasienter samt behandlingsvolum og pasienttilgang ved St. Olavs Hospital er derfor gjennomgått for den relevante tidsperioden.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Data for ventende pasienter ble hentet fra meldingene fra St. Olavs Hospital til Norsk Pasientregister over uavklarte omsorgsperioder i henhold til registreringen av ventelister i Ventsys-systemet (7). Som tidligere omtalt er begrepet omsorgsperioder ikke et direkte mål på antall pasienter som venter i en sykehuskø (8). Det er imidlertid dette begrepet som brukes synonymt med antall pasienter som venter på behandling, både i den generelle omtalen av ventelister i mediene, så vel som i departementale og politiske kommentarer til ventelistesituasjonen. I dette arbeidet er derfor antallet uavklarte omsorgsperioder (ikke avsluttede ventelister) brukt som mål på antall pasienter som venter på behandling ved sykehuset. Antall pasienter som venter på behandling er dessuten registrert for forskjellige behandlingsnivåer og ventetidsgrupper både for sykehuset som helhet og for de enkelte avdelinger.

    Tabell 1

    Ventelistedata (ikke avsluttet venteliste) ved utgangen av januar og februar måned 2002 (med sykepleierstreik) sammenliknet med januar og februar 2001 (uten streik) samt tilliggende måneder. For perioden året 2001 var det i tillegg til totale ventelistetall og nye ventelister kun tilgjengelige data for antall pasienter med ventetid

    Totalt antall ventende

    Poli- klinikk

    Dag- behandling

    Inn- leggelse

    Ventet < 3 md.

    Ventet 3 – 6 md.

    Ventet 6 – 12 md.

    Ventet > 12 md.

    Gjennom- snittlig ventetid

    Nye ventelister

    2001

    Januar

    25 413

    19 233

    1 796

    4 384

    10 581

    6 516

    Februar

    25 578

    19 418

    1 807

    4 353

    10 928

    5 964

    Differanse

    165

    185

    11

      – 31

        347

    – 552

    Mars

    25 061

    19 114

    1 779

    4 168

    11 336

    6 402

    April

    24 846

    19 024

    1 716

    4 106

    10 924

    4 850

    November

    24 766

    20 056

    1 741

    2 969

    11 150

    6 181

    Desember

    25 450

    20 555

    1 758

    3 137

    11 000

    4 510

    2002

    Januar

    25 473

    20 742

    1 613

    3 118

    8 870

    4 597

    4 173

    5 756

      323

    6 276

    Februar

    25 416

    20 625

    1 616

    3 175

    8 696

    4 791

    4 237

    5 547

      313

    5 622

    Differanse

    – 57

    – 117

    3

    57

    – 174

    194

    64

    – 209

    – 10

    – 654

    Mars

    25 858

    21 040

    1 701

    3 117

    8 747

    4 533

    4 669

    5 719

      313

    4 813

    April

    23 515

    18 956

    1 593

    2 966

    8 459

    4 063

    3 984

    5 119

      308

    5 813

    Tabell 2

    Totale og avdelingsvise ventelister (ikke avsluttet venteliste) og gjennomsnittlige ventetider (dager) til poliklinisk behandling ved St. Olavs Hospital ved utgangen av januar og februar måned 2002

    Status ved utgangen av januar måned

    Status ved utgangen av februar måned

    Endring fra januar til februar

    Avdeling

    Totalt ventende

    Ventet 3 – 6 md

    Ventet > 12 md.

    Gjennomsnittlig ventetid

    Totalt ventende

    Ventet 3 – 6 md.

    Ventet > 12 md.

    Gjennomsnittlig ventetid

    Totalt ventende

    Ventet 3 – 6 md.

    Ventet > 12 md.

    Gjennom-snittlig ventetid

    Hele sykehuset

    20 742

    3 882

    4 174

    291

    20 625

    3 985

    4 055

    283

    – 117

    +76

    – 119

    – 8

    Gynekologi

    2 270

    349

    896

    529

    2 282

       321

     922

    544

    +12

    – 28

    +26

    +15

    Røros

     141

    35

     49

    476

    144

    30

     51

    479

    +3

    – 5

    +2

    +3

    Øye

    1 644

    228

    434

    441

    1 578

    240

     398

    421

    – 66

    +12

    – 36

    – 20

    Kirurgi

    2 616

    387

    735

    398

    2 567

    403

     666

    360

    – 49

    +16

    – 69

    – 38

    Nevrologi

    2 280

    376

    757

    396

    2 041

    346

     610

    363

    – 239

    – 30

    – 147

    – 33

    Øre-nese-hals

    1 205

    233

    274

    291

    1 226

    245

     265

    277

    +21

    +12

    – 9

    – 14

    Revmatologi

    598

    94

    155

    237

    587

    107

     151

    242

    – 11

    +13

    – 4

    +5

    Kjevekirurgi

    895

    177

    118

    178

    906

    176

     148

    196

    +11

    – 1

    +30

    +18

    Barn

    824

    95

    129

    175

    830

    105

     131

    179

    +6

    +10

    +2

    +4

    Hjertekirurgi

    25

    5

    2

    168

    20

       7

      2

    226

    – 5

    +2

    +57

    Ortopedi

    4 138

    1 136

    259

    163

    4 178

    1 197

    319

    172

    +40

    +61

    +60

    +9

    Medisin

    2 640

      478

    252

    159

    2 679

      469

    266

    165

    +37

    – 9

    +14

    +6

    Hud

    743

      158

    72

    155

    812

      197

    78

    156

    +69

    +39

    +6

    +1

    Nevrokirurgi

    167

      48

      4

    137

    169

     58

     4

    146

    +2

    +10

    +9

    Kreft

    171

      32

      2

    77

    173

     33

     3

     83

    +2

    +1

    +1

    +6

    Fysikalsk  medisin

    108

     2

      0

    20

    138

    5

    0

     21

    +30

    +3

    +1

    Pasienttilgang og behandlingsaktivitet

    Pasienttilgang og behandlingsaktivitet

    Som mål for behandlingsaktivitet ble det brukt tall for innleggelse (heldøgn) totalt, andel innleggelser som øyeblikkelig hjelp, antall dagpasienter og antall polikliniske konsultasjoner totalt og spesifisert for nyhenviste pasienter. For å kunne vurdere sesongvariasjoner i aktivitet opp mot tallene for de aktuelle månedene januar og februar ble disse aktivitetstallene analysert for hele tidsrommet fra og med januar 2001 til og med april 2002. Som grunnlag for å vurdere tilgangen på pasienter til sykehuset ble det brukt nye registrerte omsorgsperioder for den enkelte måned (8).

    Totalt antall ventende

    Totalt antall ventende

    Totalt antall ventende utgjør summen av alle de pasientene som er registrert som ventende på behandling, uavhengig av hvor lenge de har ventet. Endringer i denne gruppen vil kunne si noe om hvorvidt streiken har ført til en generell økning av ventelistene.

    Andelen pasienter i forskjellige ventetidsgrupper

    Andelen pasienter i forskjellige ventetidsgrupper

    Selv om totalt antall ventende ikke skulle vise noen økning på grunn av streiken, ville det imidlertid kunne tenkes at streiken kunne føre til forskyvninger mellom pasientgruppene på grunn av endringer i prioriteringen av pasientene. Et av hovedproblemene i ventelistesituasjonen ved sykehusene de siste årene har således vært den store gruppen av pasienter som venter svært lenge i kø, ofte også vesentlig lenger enn 12 måneder. I mange tilfeller er dette pasienter med mindre alvorlige tilstander der man kan tenke seg at belastningen ved å stå i en behandlingskø i mindre grad er av medisinsk karakter, men i større grad representerer en psykologisk belastning for pasienten. Endringer i denne gruppen vil derfor kunne si om hvorvidt noe av effekten av streiken har vært å skyve disse pasientene enda lenger ut i tid. På den annen side vil en eventuell reduksjon i tilgangen av pasienter til sykehuset som følge av streiken, kunne vises ved en reduksjon i antallet pasienter med kort ventetid. Det er derfor registrert hvor mange pasienter som har ventet i forskjellige ventetidsgrupper: kortere enn tre måneder (svarende til den gamle ventetidsgarantien), ventetid mer enn tre måneder (men mindre enn seks måneder), ventetid 6 – 12 måneder og ventetid lengre enn 12 måneder.

    Gjennomsnittlig ventetid

    Gjennomsnittlig ventetid

    Det er i tillegg registrert gjennomsnittlig ventetid. En økning i den gjennomsnittlige ventetiden vil også kunne være et mål på streikens effekt på pasientbehandlingen, og gjennomsnittlig ventetid vil kunne endres selv om ikke antallet ventende pasienter endres.

    Streiken begynte tirsdag 22. januar og ble avsluttet onsdag 6. mars ved regjeringens vedtak om lønnsnemnd. Ved St. Olavs Hospital ble de første 50 sykepleiere tatt ut i streik fredag 25. januar, deretter ble 23 sykepleiere tatt ut 5. februar og nye 26 sykepleiere tatt ut 21. februar. Alle de kliniske avdelingene ved sykehuset ble berørt av streiken, med unntak av Barneklinikken og Kreftavdelingen. Siden det er liten eller ingen elektiv virksomhet i helgene, kan januar måned betraktes som en normalmåned, ettersom det bare var fire av månedens ukearbeidsdager som ble berørt av streiken. Ventelistetall ved utgangen av januar måned er derfor sammenliknet med de tilsvarende tall ved utgangen av februar måned, der streiken var effektiv hele måneden i gjennom, samt de nærmeste månedene like før og like etter streiken. Tilsvarende tall for januar og februar måned 2001 der sykehusets virksomhet ikke var berørt av streiken, ble også analysert.

    Resultater

    Resultater

    Selv om forskjellene var små, var ventelistesituasjonen ved St. Olavs Hospital ved utgangen av februar måned generelt noe bedre for de fleste ventelisteparametere enn ved utgangen av januar måned.

    Ventelister og ventetider ved sykehuset som helhet

    Ventelister og ventetider ved sykehuset som helhet

    Tabell 1 viser ventelistetall og ventetider for sykehuset som helhet samt pasienttilgangen i de aktuelle månedene. Det totale antall pasienter som ventet på behandling ved sykehuset var ved utgangen av februar måned 2002 noe lavere enn ved utgangen av januar måned. Dette skyldtes særlig en nedgang i ventelistene for pasienter til poliklinisk behandling, mens det var en liten økning i antall pasienter som ventet på innleggelse. Forholdet mellom ventelistesituasjonen disse to månedene og de tilliggende månedene var ikke vesentlig forskjellig fra 2001, da det ikke var noen streik.Ventelistene for dagbehandling var i praksis uendret. Gruppen pasienter som hadde ventet mindre enn tre måneder var blitt noe redusert, mens det samtidig var en økning i antallet pasienter som hadde ventet mer enn tre måneder, men mindre enn seks måneder, og pasienter som hadde ventet 6 – 12 måneder. Imidlertid var det en nedgang i antallet pasienter som hadde ventet over 12 måneder. Gjennomsnittlig ventetid var for alle pasientgrupper kortere ved utgangen av februar måned enn ved utgangen av januar måned.

    Ventelister og ventetider ved de enkelte avdelinger

    Ventelister og ventetider ved de enkelte avdelinger

    Tabellene 2 – 4 viser ventelistene og ventetidene ved de enkelte avdelingene for henholdsvis pasienter til poliklinisk behandling (tab 2), dagbehandling (tab 3) og innleggelse (tab 4).

    Endringene i ventelister og ventetider viser betydelig variasjon mellom avdelingene og pasientgruppene samt for de enkelte behandlingsnivåene. Imidlertid, selv for avdelinger som er kjent for lange ventelister og ventetider (gynekologi, kirurgi, nevrologi, ortopedi, øre-nese-hals og øye) ble det ved utgangen av februar måned ikke registrert noen entydig forverring av situasjonen. Ved kirurgisk avdeling var således ventelistesituasjonen for alle behandlingsnivåer (poliklinikk, dagbehandling og innleggelse) både for totalt antall ventende, antallet pasienter som hadde ventet over 12 måneder samt gjennomsnittlig ventetid, klart bedret ved utgangen av februar måned sammenliknet med januar måned. Ved ortopedisk avdeling var situasjonen noe forverret for pasienter til poliklinisk behandling, men noe forbedret for pasienter til dagbehandling, og klart forbedret for pasienter til innleggelse når det gjaldt gjennomsnittlig ventetid og antall pasienter som hadde ventet lengre enn 12 måneder. For pasienter til gynekologisk avdeling var det en lett økning i totalt antall ventende til poliklinisk behandling, men en nedgang i antallet som hadde ventet lengre enn tre måneder, men mindre enn seks måneder. For pasienter til dagbehandling viste alle ventetidsgruppene en nedgang, likevel var gjennomsnittlig ventetid lett økt. For pasienter til innleggelse var det en lett økning i antallet ventende, men en klar reduksjon i gjennomsnittlig ventetid. Ved nevrologisk avdeling var det en til dels betydelig reduksjon i de forskjellige ventetidsgruppene for både innleggelse og poliklinisk behandling, i tillegg til en redusert gjennomsnittlig ventetid. Ved øre-nese-hals avdelingen var det en lett økning i antallet pasienter på venteliste til poliklinisk behandling

    og dagbehandling, men en reduksjon i antallet ventende til innleggelse, gjennomsnittlig ventetid ble redusert for pasienter til poliklinisk behandling og dagbehandling, men økte noe for pasienter til innleggelse. Også øyeavdelingen hadde en nedgang både i totalt antall ventende og gjennomsnittlig ventetid til poliklinisk behandling.

    Behandlingsvolum under streiken

    Behandlingsvolum under streiken

    Tall for pasientbehandling er presentert i tabell 5. Som tabellen viser for 2001 er det gjennom året betydelige månedlige variasjoner i volumet av pasientbehandling for alle pasientkategorier, samt for andelen av pasienter som innlegges som øyeblikkelig hjelp. Behandlingstallene for månedene januar til april for 2001 og 2002 viser imidlertid at tallene for de enkelte månedene ikke varierer så mye fra år til år. Februar måned var både i 2001 og 2002 en måned med mindre pasientvolum enn januar måned, sannsynligvis vesentlig på grunn av færre virkedager. Forskjellen mellom de to årene er imidlertid liten, og pasientvolumet under streikemåneden februar 2002 var ubetydelig høyere enn tilsvarende måned året før uten streik. Tabellen viser dessuten at de store høytider og ferier i betydelig grad påvirker pasientvolumet. I 2001 var påsken i april måned, i 2002 i mars måned. Disse månedene hadde et lavt pasientvolum og en høy andel innleggelser som øyeblikkelig hjelp, på samme måte som de store feriemånedene juli og august, samt desember med alle høytidsdagene. Februar måned 2002 med sykepleierstreik hadde imidlertid samme andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser som i februar 2001 uten streik.

    Tabell 3

    Totale og avdelingsvise ventelister (ikke avsluttet venteliste) og gjennomsnittlige ventetider (dager) til dagbehandling ved St. Olavs Hospital ved utgangen av januar og februar måned 2002

    Status ved utgangen av januar måned

    Status ved utgangen av februar måned

    Endring fra januar til februar (%)

    Avdeling

    Totalt ventende

    Ventet 3 – 6 md.

    Ventet > 12 md.

    Gjennomsnittlig ventetid

    Totalt ventende

    Ventet 3 – 6 md.

    Ventet > 12 md.

    Gjennomsnittlig ventetid

    Totalt ventende

    Ventet 3 – 6 md.

    Ventet > 12 md.

    Gjennomsnittlig ventetid

    Hele syke- huset

    1 613

    191

    591

    547

    1 616

    240

    571

    537

    +3

    +49

    – 20

    – 10

    Kirurgi

    311

    33

    146

    976

    311

    44

    138

    925

    +11

    – 8

    – 51

    Gynekologi

    295

    24

    173

    572

    273

    22

    164

    609

    – 22

    – 2

    – 9

    +37

    Øre-nese- hals

    539

    66

    188

    480

    566

    87

    186

    468

    +27

    +21

    – 2

    – 12

    Ortopedi

    467

    68

    84

    298

    465

    87

    83

    293

    – 2

    +19

    – 1

    – 5

    Tabell 4

    Totale og avdelingsvise ventelister (ikke avsluttet venteliste) og gjennomsnittlige ventetider (dager) til innleggelse ved St. Olavs Hospital ved utgangen av januar og februar måned 2002

    Status ved utgangen av januar måned

    Status ved utgangen av februar måned

    Endring fra januar til februar ( %)

    Avdeling

    Totalt ventende

    Ventet 3 – 6 md.

    Ventet > 12 md.

    Gjennomsnittlig ventetid

    Totalt ventende

    Ventet 3 – 6 md.

    Ventet > 12 md.

    Gjennomsnittlig ventetid

    Totalt ventende

    Ventet 3 – 6 md.

    Ventet > 12 md.

    Gjennomsnittlig ventetid

    Hele syke-  huset

    3 118

    524

    991

    417

    3 175

    566

    921

    391

    +57

    +42

    – 70

    – 26

    Kirurgi

    535

    73

    206

    700

    523

    75

    184

    639

    – 12

    +2

    – 22

    – 61

    Øre-nese-hals

     457

    73

    172

    634

    441

    79

    167

    654

    – 16

    +6

       – 5

    +20

    Røros

    199

    45

    88

    464

    192

    44

    82

    438

    – 7

    – 1

      – 6

    – 26

    Ortopedi B6

    97

    18

    31

    392

    77

    13

    22

    354

    – 20

    – 5

    – 9

    – 38

    Revmatologi

    69

    16

    15

    350

    73

    18

    16

    392

    +4

    +2

    +1

    +42

    Ortopedi

    1 164

    206

    424

    347

    1 232

    238

    397

    324

    +68

    +32

    – 27

    – 23

    Nevrologi

    6

    0

    2

    345

    8

    0

    2

    267

    +2

    – 78

    Barn

     82

    6

    21

    313

    80

    6

    18

    300

    – 2

    – 3

    – 13

    Hjertekirurgi

       77

    26

    8

    217

     88

    31

    9

    205

    +11

    +5

    +1

    – 12

    Gynekologi

    72

    12

    7

    158

    84

    12

    6

    139

    +12

    – 1

    – 19

    Medisin

    47

    4

    7

    142

    48

    5

    7

    148

    +1

    +1

    +6

    Fysikalsk  medisin

    4

    2

    0

    136

    4

    1

    0

    138

    – 1

    +2

    Øye

    37

    8

    2

    116

    32

    6

      2

    136

    – 5

    – 2

    +20

    Hud

    18

    1

    1

    114

    25

    4

      1

    113

    +7

    +3

    – 1

    Nevrokirurgi

    213

    30

    7

    93

     231

    29

      8

    85

    +18

    – 1

    +1

    – 8

    Kreft

    40

    4

    0

    43

    36

    4

       0

      30

    – 4

    – 13

    Diskusjon

    Diskusjon

    Vurdert ut fra ventelistesituasjonen ved utgangen av februar måned og volumet i pasientbehandlingen er det vanskelig å se at sykepleierstreiken medførte vesentlige problemer i pasientavviklingen ved St. Olavs Hospital. Tvert imot, ved sykehuset som helhet og ved de fleste avdelinger viste både gjennomsnittlig ventetid og andelen pasienter som ventet mer enn 12 måneder, en nedgang for de fleste behandlingsnivåer. Det totale antallet pasienter som ventet gikk også ned. Noe overraskende var det at denne utviklingen også var den samme ved de kirurgiske avdelingene, der man særlig var redd for at streiken skulle føre til uheldige og til dels uakseptable forsinkelser for mange pasienter med behov for å bekrefte eller avkrefte en potensielt alvorlig diagnose. På denne bakgrunn må man kunne si at streikeledelsens strategi om i minst mulig grad å ramme pasientene var vellykket.

    Imidlertid skjedde det en viss forskyvning i det relative forholdet mellom de forskjellige ventetidsgruppene. Andelen pasienter som hadde ventet mindre enn tre måneder ble redusert, samtidig som det ble en økning av antallet pasienter i gruppene med ventetider 3 – 6 måneder og 6 – 12 måneder. Dette kan derfor tyde på at kapasiteten til å ta pasienter innen den gamle garantiperioden gikk ned som en følge av streiken. Imidlertid gikk også antallet pasienter som ventet lenger enn 12 måneder ned. Disse forskyvningene i ventetider kan derfor tyde på at man under streiken har prioritert å ta inn flere av de mest plagede pasientene uavhengig av tidligere ventetid, og derfor sannsynligvis også prioritert klarere blant de pasientene som ellers ville blitt behandlet innenfor den gamle ventetidsgarantien. Den relativt klare nedgangen i gjennomsnittlig total ventetid kan også tyde på at man fikk en klarere prioritering av pasientene.

    I en tidligere rapport ble det pekt på at pasienttilgangen til St. Olavs Hospital i perioden 1996 – 2000 viste tegn til nedgang (8). En mulig forklaring på den manglende virkningen av sykepleierstreiken på ventelistesituasjonen kunne derfor være at følgene av streiken ble kompensert med en reduksjon i pasienttilgangen. Som vist i tabell 1 er det imidlertid små variasjoner i pasienttilgangen i februar 2002 sammenliknet med de tilliggende månedene og også tilsvarende måneder i 2001.

    Selv om en rekke pasienter opplevde å få avlyst sin behandlingstime på grunn av streiken, var likevel behandlingsvolumet, som vist i tabell 5, totalt sett upåvirket av streiken. Faktisk var det for alle pasientkategorier et større behandlingsvolum for februar måned 2002 sammenliknet med 2001, også dersom man sammenlikner forholdet mellom pasientvolumet for de to månedene. I tillegg er andelen øyeblikkelig hjelp-pasienter heller ikke endret. Dette tyder på at streiken ikke førte til endringer i behandlingskategori, for eksempel ved at poliklinisk behandling ble gjort om til innleggelse og ventelistepasienter ble gjort om til øyeblikkelig hjelp-pasienter. Dette er ikke overraskende siden det i utgangspunktet ikke er sannsynlig at en begrenset streik, der bare ca. 4 % av sykepleiestillingene ved landets sykehus ble tatt ut i streik (9), skulle kunne ha noen vesentlig innvirkning på behandlingstilbudet til pasientene. Det kom således ikke fra noe sykehus signaler om at man vurderte å permittere leger som følge av streiken, og tallene fra St. Olavs Hospital viser tydelig at legene også under streiken har vært fullt sysselsatt. Det må derfor antas at selv om legenes praktiske arbeidssituasjon kan ha blitt påvirket av streiken ved at enkelte sykepleierfunksjoner falt bort, har dette likevel ikke berørt legenes arbeidsmuligheter. De endringene i ventelistesituasjonen som dette materialet har påpekt, kan snarere tyde på at streiken førte til en mer bevisst holdning til hvilke pasienter som burde prioriteres for behandling, slik at både ventelister og ventetider faktisk ble redusert.

    Bedømt ut fra forholdene ved St. Olavs Hospital synes derfor bekymringen for at streiken skulle få alvorlige konsekvenser for pasientene uberettiget. I den sammenheng kan det være på sin plass å vise til den årlige avviklingen av sommerferien ved sykehusene. Under ferieavviklingen er det ved de fleste sykehus en periode på åtte til ni uker der henimot en tredel av alle sykepleiere til enhver tid er borte fra arbeidet, i tillegg til at en tilsvarende andel av legene også er fraværende. På grunn av dette er også en rekke sengeposter, til dels hele avdelinger og poliklinikker, stengt. Som vist i tabell 5 kommer dette tydelig til uttrykk gjennom pasientvolumet for månedene juli og august, der totalt pasientvolum til dels er betydelig redusert for alle pasientkategorier. Som tabellen viser går også andelen av pasienter som innlegges som øyeblikkelig hjelp betydelig opp i disse månedene. Imidlertid er det absolutte antallet pasienter som legges inn som øyeblikkelig hjelp relativt konstant og uendret fra måned til måned gjennom året, også i ferie- og høytidsmånedene. Dette viser at den reduserte kapasiteten for elektive pasienter i disse månedene ikke fører til at pasientene i stedet legges inn som øyeblikkelig hjelp. Dette viser tydelig at ferieavviklingen fører til et betydelig redusert behandlingstilbud til pasientene, således er samlet pasientvolum i juli 2001 (18 321) og august (23 691) vesentlig lavere en for eksempel i mars (29 659) og oktober (29 702). Sannsynligvis representerer den reduserte behandlingskapasiteten under ferieavviklingen derfor en langt større risiko for liv og helse enn en begrenset og nøye planlagt streik blant sykepleierne, slik også

    andre har pekt på (10).

    Tabell 5

    Totalt antall innleggelser, antall innleggelser som øyeblikkelig hjelp og andel innleggelser som øyeblikkelig hjelp, polikliniske konsultasjoner totalt og spesifisert for nyhenviste pasienter samt antall dagpasienter ved St. Olavs Hospital for perioden januar 2001 – april 2002. Månedene januar til april er dessuten sammenliknet for årene 2001 og 2002

    Kategori

    År

    Januar

    Februar

    Mars

    April

    Mai

    Juni

    Juli

    August

    September

    Oktober

    Novem- ber

    Desem- ber

    Innleggelse

    2001

    3 860

    3 374

    3 656

    3 232

    3 497

    3 242

    2 777

    3 201

    3 441

    3 749

    3 588

    3 091

    2002

    3 972

    3 465

    3 414

    3 840

     Differanse

    112

     91

       – 242

      608

    Øyeblikkelig hjelp

    2001

    2 235

    1 994

    2 183

    2 072

    2 105

    2 010

    1 927

    2 100

    2 006

    2 148

    2 103

    2 101

    2002

    2 336

    2 051

    2 281

    2 147

     Differanse

    101

     57

     98

        75

    Øyeblikkelig hjelp ( %)

    2001

      57,9

      59,1

      59,7

       64,1

    60,2

    62

    69,4

    65,6

    58,3

    57,3

    58,6

    68

    2002

      58,8

      59,2

      66,8

       55,9

     Differanse

      0,9

    0,1

         7,1

     – 8,2

    Poliklinikk

    2001

    24 240

    21 689

    25 242

    19 461

    23 751

    22 257

    14 776

    19 614

    22 146

    24 981

    24 098

    18 676

    2002

    24 247

    22 042

    19 362

    24 331

     Differanse

      7

    353

    – 5 880

    4 870

    Nyhenviste

    2001

    9 025

    7 948

      9 523

    7 391

    8 867

    8 153

    5 884

    7 542

    7 892

    8 911

    8 672

    7 038

    2002

    9 362

    8 895

      7 738

    8 925

     Differanse

      337

    947

    – 1 785

    1 534

    Dagbehand- ling

    2001

     760

    751

    791

    766

    837

    869

    768

    876

    779

    972

    905

    814

    2002

     915

    797

    900

    968

     Differanse

     155

    46

    109

    202

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media