Behandlingskjeder
Når han slår på glasset i det offentlige rom, kan han også hevde at tradisjonell, innsiktsorientert, psykodynamisk samtaleterapi har en helt marginal plass i moderne psykosebehandling. I stedet står her-og-nå-situasjonen i fremste rekke. Stikkord for terapien er forståelse av egen sykdom, mestring av medikasjonen, familiearbeid, sosiale ferdigheter og å kunne trekke lærdom av tilbakefall.
I så måte betegner Kjær seg som en tålmodig sjel. Pasientene kommer til ham ukentlig eller hver 14. dag over flere år. – Selv et bittelite fremskritt i løpet av et halvår, er en terapeutisk belønning, smiler han.
– Det lyder som en kostbar behandling forbeholdt noen få?
– Enten det er i privat eller offentlig regi, må de med endringspotensial få sjansen. Da må man ikke bare skjele til alder. Jeg har pasienter som har vært underbehandlet lenge og som nå blir bedre.
«De gode forsetters slagmark» er karakteristikken han gir hovedstadens tilbud til innbyggere med alvorlig sinnslidelse. – Det har vært plan etter plan, og mye prat. Nå for tiden er det politisk korrekt å satse på de unge schizofrene. Tenk om man heller hadde omsatt all viten vi faktisk har, i klinisk virksomhet!
Før 1990-årene var ikke den psykoterapeutiske og den biologisk-medisinske tradisjonen forent i moderne psykosebehandling. I 1989 kom varslene om det Reidar Kjær kaller et paradigmeskifte, i en artikkel signert Robert Coursey (5). – Coursey presenterte et program for moderne, integrert scizofrenibehandling som har inspirert senere forskere og klinikere. Han understreket at psykoterapi og medisinering med antipsykotisk medikasjon ikke er erstatninger for hverandre. Terapien skal heller ikke være fremstilt som noe som kurerer eller helbreder schizofreni. Coursey var banebrytende i den forstand at han åpnet veien for en syntese av hittil motsatte syn: I dag ser vi at den polare, skyttergravsaktige tenkningen er forlatt. Selv om schizofreni forstås som en overveiende biologisk tilstand, har nyere psykoterapi sin naturlige plass som ett av flere hensiktsmessige tiltak.
– Er det et nederlag når pasientene dine får tilbakefall?
– Et tilbakefall må ikke bli likestilt med mislykket terapi. Tvert imot er det å lære seg når man skal legge seg inn igjen, et utmerket terapeutisk mål, svarer Kjær.
Når pasientene trenger akuttopphold, er det viktig at sykehusene har skjermede psykoseenheter, men også bedre systemer for tilbakemelding til legen «ute» som pasienten har inngått en terapeutisk allianse med: – Institusjonene må ha in mente at når pasienten får et tilbakefall kan det skyldes sykdommen, ikke nødvendigvis at det er gjort «feil» i behandlingen. Ofte opplever jeg ny utprøvning og dosering av medikamenter som vi kanskje hadde prøvd tidligere med dårlig resultat. Pasienten blir så skrevet ut, før sykehuset rekker å se at dette «nye» tiltaket ikke fungerer, kommenterer han.