Tiltenkt politikere
Behovet for å prioritere pasientnær forskning er en kjepphest han rir hver gang anledningen byr seg (3): – Det er på tide at sentrale myndigheter snur kameravinkelen. Blant annet har de ikke vært villige til å bruke mer enn 3 – 5 millioner kroner på forskning knyttet til fastlegereformen. Beløpet er omtrent det samme som det norske allmennleger bruker på frimerker i praksis per år, påpeker Haavet, som i år har fått stipendmidler fra Legeforeningens kvalitetssikringsfond for å finansiere doktorgradsarbeidet.
– Trengs en egen spesialitet i ungdomsmedisin?
– Nei, vi bør gå andre veier. Hvis ungdomsmedisin blir en egen spesialitet, er det nærliggende for andre leger å fraskrive seg ansvar. I stedet bør vi opprette regionale kompetansesentre som fremmer samarbeid og kunnskapsutvikling, og som kommer målgruppen til nytte. Disse bør forankres i universitetenes allmennmedisinske institutter, og både barneleger og psykiatere bør være representert.
– Hvorfor ikke forankre slike kompetansesentre i helseforetakene, siden du snakker varmt om bedre samhandling mellom første- og annenlinjetjenesten?
– Ved å legge sentrene til de medisinske fakultetene vil man kunne ha to ankerfester: ett i det akademiske miljøet og ett hos klinikerne, svarer universitetslektoren.
– Hvilken tyngde har Legeforeningens statusrapport i egne rekker og som innspill i samfunnsdebatten?
– Først og fremst viser den politikere hvilke problemer vi står overfor innen et felt som hittil er blitt feid under teppet. Dernest håper jeg den kan få helsepersonell til å rette oppmerksomheten mot et forsømt område. Styrken i rapporten er at ulike spesialister har gått sammen. Det er også en del kunnskap i den som det er viktig for alle leger som arbeider med unge gutter og jenter å gripe fatt i, sier Ole Rikard Haavet.