Gynekolog og nevrolog forener kunnskap om migrene

Nina Husom Om forfatteren

Det sier nevrolog Anne M. Wolland, tidligere Ullevål universitetssykehus og gynekolog Babill Stray-Pedersen ved Rikshospitalet. De to legene har samlet ny kunnskap og forent erfaringer fra de to fagfeltene i boken Migrene og annen hodepine (1).

Folkesykdom

Boken er skrevet for leger som har med migrenepasienter å gjøre, men også for legfolk som er interessert i temaet. Den er ment som et hjelpemiddel for legen til å skille mellom migrene og annen hodepine, og til å forebygge og behandle migrene medikamentelt og ikke-medikamentelt.

I snitt er hver tiende innbygger plaget av migrene, ifølge referanser i boken. Fordelt på kjønn rammer lidelsen 15 % av alle kvinner og 5–10 % av alle menn. Forfatterne kaller migrene en folkesykdom der livsstil og arbeidssituasjon er utløsende. De hevder også at lidelsen både er underdiagnostisert og underbehandlet.

Migrene blant barn i førskolealder rammer 1–3 % og er mer utbredt enn man tror. Tallet øker mot 5 % blant de litt eldre barna. I puberteten skiller forekomsten blant kjønnene seg fra hverandre, og man regner med at opptil 15–16 % unge voksne har migrene.

– Migrene hos barn er underdiagnostisert. Man tenker ofte at hodepine hos barn går over og at barnet blir friskt i løpet av dagen. Spesielt i familier hvor migrene ikke forekommer, er det lett å overse at barnet faktisk kan ha migrene, sier Anne M. Wolland. Migrene hos barn og unge har fått et eget kapittel i boken. Wolland sier at barn har andre symptomer på migrene enn voksne og at anfallene opptrer annerledes. Slike forhold gjør at det er en spesiell utfordring for legen å stille diagnosen.

Anne Wolland og Babill Stray-Pedersen mener at ny kunnskap om migrene har åpnet nye behandlingsmuligheter. Foto N. Husom

Hormonsvingninger

Den andre gruppen som forfatterne vektlegger spesielt, er kvinner som oppsøker lege for hodepineplager. – Migrene opptrer to til tre ganger så hyppig hos kvinner som hos menn og kan ubetinget sies å være en kvinnesykdom, sier Babill Stray-Pedersen. – Hormonelle svingninger påvirker migrenelidelser mye mer enn man har trodd hittil. Trolig skyldes forskjellen i forekomst mellom kjønnene de kvinnelige kjønnshormonenes svingninger i kroppen under menstruasjonssyklusen, i svangerskapet og i overgangsalderen.

Forfatterne beskriver migrene hos kvinner som et sammensatt og komplisert bilde som krever nitid diagnostisering for å kunne gi best mulig behandling.

– Det er ikke gitt at migrene opphører eller bedrer seg under svangerskap eller i overgangsalderen, slik mange leger sier. Noen blir faktisk verre, og dette er viktig å ha in mente under utredningen, påpeker Stray-Pedersen.

De to legene legger spesiell vekt på utviklingen innen medikamentell behandling det siste tiåret og er opptatt av hvilke muligheter for behandling dette gir.

– Det finnes et torg av medisiner som allmennlegen kan orientere seg i. Det betyr at både diagnose og behandling kan individualiseres i langt større grad enn tidligere, slik at det blir mulig å optimalisere behandlingen, sier Wolland og Stray-Pedersen.

1

Wolland AM, Stray-Pedersen B. Migrene og annen hodepine. Oslo: Cappelen Akademisk forlag, 2002.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler