Misvisende om statiner

Paal Røiri Om forfatteren

I en rekke studier om effekten av statiner rapporteres bare den relative reduksjonen i dødelighet og ikke den absolutte gevinsten ved å bruke legemidlet. Dette fører til at forbruket av statiner øker sterkt. Data i CARE-studien (1), WASCOP-studien (2) og AFCAPS/TexCAPS-studien (3) gjør det mulig å beregne at sannsynligheten for ikke å dø av hjerteinfarkt med statinbehandling i løpet av 4 – 6 år bedrer seg med bare 1,1 – 1,5 % for en pasient med koronar hjertesykdom. I en studie som nylig ble publisert i The Lancet (4), kan den absolutte gevinsten av simvastatin (Zocor) beregnes til 1,5 %. For friske personer med høyt kolesterolnivå (gjennomsnittlig 7 mmol/l) er tallene i de førstnevnte studiene enda mindre imponerende, nemlig 0,4 %. Med gjennomsnittlig kolesterolnivå på 5,6 mmol/l øker sannsynligheten for å overleve med bare 0,1 %.

Det er betenkelig at informasjon om sannsynligheten for å overleve ved ikke å ta statiner aldri drøftes i denne type studier. En vurdering av bivirkninger bør også tas med. Bl.a. viste CARE-studien at hyppigheten av brystkreft er 13 ganger så stor hos dem som tar statiner som hos de øvrige. Den absolutte risikoen for dødsfall pga. hjerteinfarkt ble redusert med 1,1 %, mens utviklingen av brystkreft økte med 4,2 %. Hepatitt, myopati, økt risiko for fraktur, katarakt og perifer nevropati er blant andre mulige bivirkninger.

Den kommersielle betydning av statinene er blitt meget stor etter at de ble introdusert i USA i 1987. I 1996, dvs. før det nye og langt mer intensive behandlingsprogrammet ble introdusert i 2001, var omsetningen på 5 milliarder amerikanske dollar. I 2000 var omsetningen økt til 14 milliarder dollar (5). Her i landet ligger omsetningen av kolesterolsenkende legemidler på topp, med et totalsalg fra apotek på 712 millioner kroner i 2001, 122 millioner mer enn nummer to på listen, midler mot astma (6). Per april 2002 anslås det at 200 000 nordmenn tar statiner daglig. Dette tilsvarer 9 % av befolkningen ³ 40 år og medfører en årlig kostnad på ca. 3 500 kroner per statinbruker.

Hvor vil dette ende? I Sverige har man begrenset indikasjonsområdet for statiner pga. den lave kostnadseffektiviteten, mens man i USA har gjort det motsatte. Det er beregnet at USAs nye program for å redusere kolesterolnivået omfatter ca. 18 % av den voksne befolkningen (7). Generelt ansees optimalt LDL-kolesterolnivå å være < 3,8 mmol/l, og totalkolesterolnivået < 5,1 mmol/l. Hvis det foreligger risikofaktorer, endres situasjonen. Jo alvorligere disse er, desto lavere er det optimale kolesterolnivået. 18 % av befolkningen er sannsynligvis en grov underestimering. Ifølge programmets definisjoner vil en stor del av jordens befolkning omfattes av programmets risikofaktor «livsstilsendring», som bl.a. omfatter endring av kostens fettinnhold. Antall kandidater for statinbehandling kan derfor bli gigantisk.

1

Sacks FM, Pfeffer MA, Moye LA, Rouleau JL, Rutherford JD, Cole TG et al. The effect of pravastatin on coronary events after myocardial infarction in patients with average cholesterol levels. N Engl J Med 1996; 335: 1001 – 9.

2

Shepherd J, Cobbe SM, Ford I, Isles CG, Lorimer AR, MacFarlane PW et al. Prevention of coronary heart disease with pravastatin in men with hypercholesterolemia. N Engl J Med 1995; 333: 1301 – 7.

3

Downs JR, Clearfield M, Weis S, Whitney E, Shapiro DR, Beere PA et al. Primary prevention of acute coronary events with lovastatin in men and women with average cholesterol levels: results of AFCAPS/TexCAPS. JAMA 1998; 279: 1615 – 22.

4

Collins R, Armitage J, Parish S, Sleight P, Peto R. MRC/BHF heart protection study of cholesterol lowering with simvastatin in 20.536 high-risk individuals: a randomised placebo-controlled trial. Lancet 2002; 360: 7 – 22.

5

Aoki N. Cholesterol drug makers’ influence is pondered. Boston Globe/New York Times 1.6.2001.

6

Tall og fakta 2002. Oslo: Legemiddelindustriforeningen, 2002.

7

Executive summary of the third report of the National cholesterol education program (NCEP) expert panel on detection, evalutaion, and treatment of high blood cholesterol in adults (Adult treatment panel III). JAMA 2001; 285: 2486 – 97.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler