Misvisende om statiner

Paal Røiri Om forfatteren
Artikkel

I en rekke studier om effekten av statiner rapporteres bare den relative reduksjonen i dødelighet og ikke den absolutte gevinsten ved å bruke legemidlet. Dette fører til at forbruket av statiner øker sterkt. Data i CARE-studien (1), WASCOP-studien (2) og AFCAPS/TexCAPS-studien (3) gjør det mulig å beregne at sannsynligheten for ikke å dø av hjerteinfarkt med statinbehandling i løpet av 4 – 6 år bedrer seg med bare 1,1 – 1,5 % for en pasient med koronar hjertesykdom. I en studie som nylig ble publisert i The Lancet (4), kan den absolutte gevinsten av simvastatin (Zocor) beregnes til 1,5 %. For friske personer med høyt kolesterolnivå (gjennomsnittlig 7 mmol/l) er tallene i de førstnevnte studiene enda mindre imponerende, nemlig 0,4 %. Med gjennomsnittlig kolesterolnivå på 5,6 mmol/l øker sannsynligheten for å overleve med bare 0,1 %.

Det er betenkelig at informasjon om sannsynligheten for å overleve ved ikke å ta statiner aldri drøftes i denne type studier. En vurdering av bivirkninger bør også tas med. Bl.a. viste CARE-studien at hyppigheten av brystkreft er 13 ganger så stor hos dem som tar statiner som hos de øvrige. Den absolutte risikoen for dødsfall pga. hjerteinfarkt ble redusert med 1,1 %, mens utviklingen av brystkreft økte med 4,2 %. Hepatitt, myopati, økt risiko for fraktur, katarakt og perifer nevropati er blant andre mulige bivirkninger.

Den kommersielle betydning av statinene er blitt meget stor etter at de ble introdusert i USA i 1987. I 1996, dvs. før det nye og langt mer intensive behandlingsprogrammet ble introdusert i 2001, var omsetningen på 5 milliarder amerikanske dollar. I 2000 var omsetningen økt til 14 milliarder dollar (5). Her i landet ligger omsetningen av kolesterolsenkende legemidler på topp, med et totalsalg fra apotek på 712 millioner kroner i 2001, 122 millioner mer enn nummer to på listen, midler mot astma (6). Per april 2002 anslås det at 200 000 nordmenn tar statiner daglig. Dette tilsvarer 9 % av befolkningen ³ 40 år og medfører en årlig kostnad på ca. 3 500 kroner per statinbruker.

Hvor vil dette ende? I Sverige har man begrenset indikasjonsområdet for statiner pga. den lave kostnadseffektiviteten, mens man i USA har gjort det motsatte. Det er beregnet at USAs nye program for å redusere kolesterolnivået omfatter ca. 18 % av den voksne befolkningen (7). Generelt ansees optimalt LDL-kolesterolnivå å være < 3,8 mmol/l, og totalkolesterolnivået < 5,1 mmol/l. Hvis det foreligger risikofaktorer, endres situasjonen. Jo alvorligere disse er, desto lavere er det optimale kolesterolnivået. 18 % av befolkningen er sannsynligvis en grov underestimering. Ifølge programmets definisjoner vil en stor del av jordens befolkning omfattes av programmets risikofaktor «livsstilsendring», som bl.a. omfatter endring av kostens fettinnhold. Antall kandidater for statinbehandling kan derfor bli gigantisk.

Anbefalte artikler