Et tankekors
Steinar Hunskår, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, er ikke entydig bekymret over utviklingen. Han mener likevel at den er et signal til legene om å utvise en reflekterende og selvkritisk holdning til egen forskrivningspraksis.
– Forbruksøkningen viser at diagnostikk og behandling av depresjoner har fått økende oppmerksomhet de siste årene, og det er åpenbart at det tidligere har vært en underdiagnostisering av depresjoner, sier han. – Utviklingen er også et tegn på at antidepressive midler blir brukt mer til forebyggende behandling og at pasientene blir behandlet lenger enn før.
Han ser både heldige og uheldige sider ved det økte forbruket, og mener at utviklingen derfor må vurderes ut fra både kliniske, samfunnsmedisinske, kulturelle og økonomiske forhold.
Hunskår understreker at det er ønskelig å få mer effektive behandlingsmetoder ved psykiske lidelser. I så henseende er det flere argumenter som taler for et større medisinforbruk, i første rekke at dagens SSRI-preparater er sikrere, enklere for pasientene å bruke og at de har en annen og kanskje heldigere bivirkningsprofil enn de tradisjonelle antidepressivene. Dette er forhold som er godt dokumentert, og som kan legitimere en viss økning av medisinforbruket, sier Hunskår.
På den annen side, påpeker han, kan forbruksøkningen være et varsel om en stadig økende medikalisering av sosiale problemer og hverdagslivets problemer som i stedet burde vært løst på helt andre måter.
– Det er et alvorlig tankekors at befolkningen sykeliggjøres, og at stadig flere psykososiale problemer skal løses med medikamenter, noe som igjen vil gi et større press på legene. Dette kan lett føre til en behandlingskultur der legene bruker antidepressiver ut over dokumenterte indikasjoner. En utglidning av behandlingsindikasjonene vil kunne undergrave retningslinjene for medikamentell behandling. Økt oppmerksomhet på medikamentell behandling kan også medvirke til at verdien og den godt dokumenterte effekten av behandlingsmetoder som psykoterapi og samtaleterapi blir undervurdert, sier Steinar Hunskår.
Forbruket av antidepressiver i Norden
I 2001 solgte norske apoteker antidepressive midler for i overkant av 640 millioner kroner (1). Fra 1992 til 2001 gikk salget opp fra 13,1 definerte døgndoser (DDD) per 1 000 innbyggere til 44,2 DDD per 1 000 innbyggere, altså en tredobling (fig 1). På listen over de mest omsatte legemidlene i Norge finner vi et antidepressiv på fjerdeplass (4).
Tall fra Nordisk Medicinalstatistisk Komité (NOMESKO) viser at forbruksveksten er likedan i de andre nordiske landene (2). I alle fem land steg forbruket av antidepressiver mest i begynnelsen av 1990-årene (fig 2). Økningen skyldes introduksjonen av SSRI-preparatene og andre nye midler som mianserin, mirtazipin og venlafaksin, mens forbruket av tradisjonelle trisykliske antidepressiver har vært stabil. Stigningen har vært størst på Island, som også har det største forbruket i Norden.
I Sverige og i Danmark er forbruket av antidepressiver størst blant kvinner. I begge land har kvinner over 65 år et markant høyere forbruk av antidepressiver enn de øvrige gruppene.