Spesialisthelsetjenesten svikter veiledningsplikten

Ingrid M. Høie Om forfatteren
Artikkel

Petter Øgar, fylkeslege i Sogn og Fjordane, har ledet en arbeidsgruppe som har kartlagt spesialisthelsetjenestens veiledningsoppgaver overfor kommunehelsetjenesten i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag (1).

Arbeidsgruppen konkluderer med at veiledningsplikten er lite kjent og lite forankret i sykehusledelsen.

Tilfeldig

– Det foregår en del veiledning, men det ser ut til at den er tilfeldig, mener Petter Øgar.

– Spesialisthelsetjenesten må sørge for at veiledning til kommunehelsetjenesten blir systematisert. Kommunehelsetjenesten må på sin side lære seg å bruke retten til veiledning og bli mer bevisste bestillere. Da blir det også ryddigere for sykehusene å forholde seg til veiledningsplikten, kommenterer Øgar.

Gjennom spesialisthelsetjenesteloven § 6 - 3 er spesialisthelsetjenesten forpliktet til å gi råd, veiledning og opplysning om helsemessige forhold, slik at kommunehelsetjenesten skal kunne løse de oppgaver den er pålagt. Kartleggingen konkluderer med at bare et mindretall av de spurte i kommunehelsetjenesten og ved sykehusene, synes at veiledningen fra spesialisthelsetjenesten er tilstrekkelig. Det viser seg også at veiledningsplikten er lite kjent av personell i ledende stillinger ved sykehusene.

Samlet sett kan sykehusene likevel fremvise et stort omfang av veiledningstilbud til allmennleger og hjemmesykepleie så vel som til grupper av pasienter. Men veiledningen som blir gitt, er verken ledelsesforankret eller ledd i en systematisk tilnærming.

Bekymrer

Den manglende systemtenkningen om veiledning bekymrer arbeidsgruppen fordi det gir grunn til å tro at spesialisthelsetjenesten ikke gjennomfører risiko- og sårbarhetsvurderinger og foretar prioriterte valg for å ivareta veiledningsoppgavene. Fylkeslegene bør følge opp veiledningsplikten i sine systemrevisjoner og rådgivningsarbeid.

Statens helsetilsyn står bak undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2001.

Anbefalte artikler