– Prioriteringsrådet skremmer norske kvinner

Tom Sundar Om forfatteren

Steinar Ø. Thoresen

– Det forundrer meg at Idar Magne Holme går ut offentlig og påstår at mammografi er forbundet med strålingsfare. Jeg vet ikke hvor Holme har dette fra, men utsagn som dette er bare med på å spre frykt blant norske kvinner. Dessuten svekker det tilliten til prioriteringsrådet, sier Steinar Østerbø Thoresen, som er prosjektleder for mammografiprogrammet i Kreftregisteret.

Han fremholder at det er trygt for kvinner å ta mammografi, og understreker at Statens strålevern har ansvaret for de strålehygieniske forholdene knyttet til mammografiprogrammet.

– Stråledosene som benyttes ved mammografi er minimale, og mindre enn tidligere. Sett i forhold til andre typer risikoer tilsvarer en mammografiundersøkelse en lang flytur, sier Thoresen.

Redder liv

Strålefarene er et av flere forhold som Kreftregisteret drøfter i et tilsvar til prioriteringsrådet, som kan leses i sin helhet på Legeforeningens nettsider (1). Thoresen og medarbeidere peker på svakheter ved priori-teringsrådets argumentasjon. En av de viktigste innvendingene er rettet mot rådets fremstilling av dødelighetsdata.

– En reduksjon i absolutt dødelighet fra i underkant av 3 % til i overkant av 2 %, slik prioriteringsrådet skriver, tilsvarer en relativ reduksjon i dødelighet på omlag 30 %. I antall liv tilsvarer det over 200 per år, men dette poenget fremkommer ikke i rådets uttalelse, sier Steinar Thoresen.

Han avviser også at overdiagnostikk av brystkreft på grunn av falskt positive undersøkelser er et stort problem, slik han mener rådet fremstiller saken.

– I mammografiprogrammet må 3 − 4 % av kvinnene ha etterundersøkelser, men i 65 % av disse tilfellene blir røntgenfunnet avklart ved å ta supplerende bilder. Bare i de resterende 35 % av tilfellene er det nødvendig med cytologi eller biopsi. Våre tall viser at 16 −1 8 % av dem som etterundersøkes, har brystkreft, sier Thoresen.

Han hevder at det internasjonalt er økende oppslutning rundt brystkreftscreening, både blant forskere og beslutningstakere. Det siste halve året har blant annet Verdens helseorganisasjon, National Cancer Institute i USA og den svenske Socialstyrelsen erklært at mammografiscreening er et effektivt folkehelsetiltak.

– Også i Norge begynner vi å få flere og bedre data som viser at mammografiscreening nytter. Dette må ikke ignoreres av norske myndigheter, sier kreftforskeren.

Dyrere og dårligere

Kreftregisteret mener prioriteringsrådet gjør en grov feil ved å så tvil om kostnadseffektiviteten ved mammografiprogrammet uten å drøfte hvilke helseøkonomiske konsekvenser det vil ha å avvikle det offentlige mammografitilbudet.

«Dersom screening nedprioriteres, vil en selektert gruppe kvinner oppsøke uorganisert screening. Regningen for dette vil for en stor del bli belastet det offentlige systemet,» skriver Kreftregisteret, som mener at det i første rekke vil være kvinner med dårlig økonomi som blir rammet: «Ved å innføre en høyere egenandel vil mange kvinner ikke prioritere å delta, og det er uheldig i et folkehelseperspektiv.»

Steinar Østerbø Thoresen trekker paralleller til diskusjonen rundt masseundersøkelser for livmorhalskreft. Erfaringene med screening for denne krefttypen viser hvor viktig det er å ha et offentlig organisert tilbud, mener han: – Etter at det offentlige screeningprogrammet kom i gang i 1995, har forekomsten av cervixcancer gått ned med 30 %. Også prøvevolumet er redusert. Dette viser at organisert screening gir resultater.

Thoresen viser til at norske kvinner ønsker et offentlig tilbud. Dersom dette bygges ned, vil det private markedet stå klar til å ta over, noe han mener vil føre til store problemer med uorganisert screening.

– Konsekvensen blir først og fremst enda mer overdiagnostikk og vekst i bruken av etterundersøkelser. Likevel vil det offentlige sitte igjen med regningen, fordi private røntgen- og mammografiinstitutter har refusjonsordninger. Med andre ord vil vi få flere falskt positive undersøkelser til en dyrere pris, sier Steinar Østerbø Thoresen.

1

Kreftregisterets kommentar til vedtak fra Rådet for prioriteringer i helsevesenet (www.legeforeningen.no/index.db2?id=11307) 2.9.2002.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler