Krav om åpenhet om honorar for pasientrekruttering

Stine Bjerkestrand Nesje Om forfatteren
Artikkel

Fremgangsmåten brukes ofte i studier der legemiddelindustrien står bak, og er også kjent i Norge (1, 2).

Honorar skal opplyses til pasienten

Praksisen er uetisk og ødelegger sjansen for å få pasienter med i kliniske studier, mener britiske forskere (1).

– Vi er helt enig i forskernes vurdering. I Norge har vi innført et krav om at informasjon om betaling for rekruttering og eventuelle interessekonflikter, skal gis til forsøkspersonene, sier Knut W. Ruyter, administrativ leder for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin.

I Norge er det de offentlig finansierte komiteene for forskningsetikk i medisin som godkjenner legemiddelutprøvninger. Den nasjonale komiteen (NEM) tar stilling til saker av prinsipiell karakter mens de regionale komiteene (REK) sier ja eller nei til søknader som blir lagt frem for etisk vurdering (3).

– Grunnen til at vi endret praksis i Norge, er at vi mente det er urimelig at pasienten ikke skal få informasjon om eventuell økonomisk gevinst, og så avgjøre på egen hånd om dette er et forhold som bør få betydning for deltakelse, forteller Ruyter. Informasjon om økonomiske interesser og angivelse av interessekonflikter skal fortsatt også gis til komiteen. I veiledningen for utfylling av søknad om vurdering i de regionale komiteene (REK) heter det i punkt 15 at pasientinformasjonen om prosjektet, bør inneholde opplysninger om forskerens økonomiske interesser (særlig honorar per pasient) og en erklæring om ev. interessekonflikter (4).

Blant de 755 nye prosjektene som ble fremlagt for de regionale forskningsetiske komiteer for godkjenning i 1999, ble færre enn 2 % frarådet. De fleste prosjektlederne søkte godkjenning for klinisk anvendt forskning mens legemiddelutprøvning kom på annenplass (3).

Krever åpenhet

Norge og Danmark er de eneste landene som har innført krav om åpenhet rundt betaling for pasientrekruttering. Nå krever britiske forskere at Storbritannia må innføre de samme kravene som Norge har. Enkelte britiske allmennleger har tjent opptil 15 000 pund (ca. 170 000 norske kroner) i året på tre timers arbeid i uken med denne typen rekruttering, hevder forfatterne av artikkelen i BMJ (1).

Resultatet blir at studier som utføres av ikke-kommersielle aktører som har som mål å besvare viktige kliniske spørsmål, men der legen ikke får betalt for rekrutteringen, ikke prioriteres av leger, mener forfatterne. De tar til orde for full åpenhet om betaling overfor pasientene også i Storbritannia. Forfatterne peker på at pasienter ofte blir med i slike utprøvninger på ideelt grunnlag.

Anbefalte artikler