Trening av pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom

Per Vollset Om forfatteren
Artikkel

Jeg har langtkommen kronisk obstruktiv lungesykdom og har i to år fulgt treningsopplegg i gruppe. Min erfaring er at det har vært lagt for mye vekt på kondisjon, spenst og balanse. Jeg har savnet myk oppvarming og tilstrekkelig lang avslapning til slutt. Fysioterapeuten har hele tiden presisert at vi må finne eget tempo. Å gjennomføre dette er ikke enkelt – vi vil henge på – med resultat at mange strekker seg for langt, og at resultatet ikke blir maksimalt.

Jeg tror at forståelse av pustens emosjonelle sider blir for lite ivaretatt. Ifølge psykomotorikeren Eline Thornquist (1) nevnes sammenhengen mellom psyke, følelser og pust (åndedrett) bare bisetningsvis i skolemedisinens bøker. De rent fysiske parametere som aktivitet, temperatur, CO₂ og O₂ settes ikke inn i en sammenheng. Psyke og følelser blir omtalt som om de ikke egentlig hører med. Skal man forstå åndedrettet, kreves helhetsforståelse av kropp og sjel.

Eline Thornquist skriver om psykens betydning og om åndedrett som følelsesmessig barometer (1). Dette må vektlegges mer i fremtiden. Pasienten må ledes inn i denne tankegang og erkjenne egen skrøpelighet. Som i andre yrker viser det seg ofte at det er mer erfarne fysioterapeuter som har tilegnet seg den nødvendige helhetsforståelse. I ungdommens entusiasme har ikke alle lært at å forandre andre er bortimot umulig.

Vi og våre hjelpere må erkjenne og godta at vaner og holdninger må endres. Ting tar tid – ting tar år. Det er mange faktorer i samspillet. Trolig er røykestopp den viktigste enkeltfaktor, men vi må ikke glemme at den bare er én av flere. Klinske studier er mangelvare i fysioterapien. Vi må skjerpe den kritiske sans og være villig til å endre opplegg i takt med ny erfaring og erkjennelse.

Jeg har nå funnet en gruppe som praktiserer myk start i sittende stilling og varsom progresjon med enkle øvelser. Til slutt er det lagt inn 15 minutters generell avspenning.

Dette er ikke bare kritikk, men forsøk på en vinkling ut ifra det Trygve Braatøy forkynte: Det er pasienten som er spesialist på sin egen sykdom (2).

Anbefalte artikler