Kulturell kirurgi

Bjørg-Helene Renaa Om forfatteren
Artikkel

Rådet for legeetikk ved Reidun Førde uttrykker i Tidsskriftet nr. 17/2002 skepsis mot kirurgisk rekonstruksjon av jomfruhinner (1). Rådets uttalelse er foranlediget av en forespørsel fra en (eneste?) privatklinikk i landet som utfører hymenplastikk, i relasjon til lovforbud om kjønnslemlestelse.

I Rådets svar målbæres det ønsket kvinner og kvinners familie kan ha om hymenplastikk som et kulturelt problem med implisitt tvilsom moralsk dignitet, faktisk så tvilsom at Rådet finner grunnlag for å anbefale at problemer med manglende jomfruhinne løses ved samfunnskulturell utvikling.

Etikk er kulturelt betinget. På ovenstående grunnlag har mange former for kosmetisk kirurgi magre fremtidsutsikter i vårt land. Inngrep som fettsuging, mammaplastikk, omskjæring, og ansiktsløfting har bakgrunn i ønsker basert på kulturelt betinget (skjønnhets)-syn, og jeg kan forvente at Rådet uttrykker skepsis også mot denne type inngrep.

Jeg har, med min kulturelle bakgrunn, vansker med å forstå at en skarve jomfruhinne skal være så viktig; jeg innser dog at retten til annen oppfatning finnes.

Jeg har større vansker med å forstå at kun hymenplastikk skal løftes som medisinsk etisk fanesak. Tanken slår meg at Rådet for legeetikk her kan komme i skade for å bli tatt til inntekt for det syn at kvinner som har førekteskapelig sex i kulturer der dette er skam- og straffebelagt, har bare seg selv å skylde for det og må bære ansvaret selv, både for eget liv eller død og den av Rådet ønskede kulturelle utvikling i sitt etniske samfunn. Er det etisk forsvarlig?

Har Rådet for legeetikk diskutert spørsmålet med kolleger i andre land der hymenplastikk utføres rutinemessig, eller er dette et spørsmål om norsk lovgivning mer enn om særnorsk etikk?

Anbefalte artikler