Organisert mammo-grafiscreening i Norge

Hege Wang Om forfatteren
Artikkel

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge, og mer enn 2 300 kvinner fikk diagnostisert sykdommen i 1998. Hvert år dør om lag 800 kvinner av brystkreft, og i underkant av halvparten av dødsfallene rammer kvinner under 70 år. Leveutsiktene til kvinner som får diagnostisert brystkreft er sterkt relatert til stadium av sykdommen når diagnosen stilles. Mammografi gjør det mulig å oppdage svulster i brystet før de har spredd seg. Mammografiscreening er vist å redusere dødeligheten av brystkreft med om lag 30 % blant de inviterte.

Som bakgrunn for å kunne vurdere effekten av organisert mammografiscreening, ble forekomst og dødelighet av brystkreft i Norge i perioden (1970 – 93) studert. Forekomsten økte i hele perioden (i alle aldersgrupper), mens dødeligheten var relativt stabil.

Hovedfokus i denne doktoravhandlingen er innføringen av organisert mammografiscreening i Norge. Mammografiprogrammet startet som et prøveprosjekt i 1996. Første runde omfattet alle kvinner mellom 50 og 69 år i Akershus, Hordaland, Oslo og Rogaland. Av de om lag 160 000 kvinnene som ble invitert, møtte ca. 80 % til undersøkelse. 67 per 10 000 undersøkte fikk diagnostisert brystkreft. Mer enn halvparten av svulstene var mindre enn 15 mm i diameter, og andel pasienter med spredning til lymfeknuter i armhulen var halvert sammenliknet med situasjonen før organisert screening ble innført. Resultatene viser at dødeligheten av brystkreft på lang sikt kan reduseres med ca. 30 %, i tråd med Mammografiprogrammets målsetting.

Avhandlingen drøfter også andre sider ved mammografiscreening. Intervallkreft er brystkreft diagnostisert mellom to screeningundersøkelser. I prøveprosjektet var raten av intervallkreft (infitrerende brystkreft) 18 per 10 000 undersøkte, og dette var omtrent som funnet i tilsvarende program. Intervallkreft ble funnet å ha en sammenheng med tette bryst og bruk av hormonpreparater i overgangsalderen.

Kostnadene ved mammografiscreening ble målt ved Ullevål universitetssykehus. En screeningundersøkelse kostet ca. 400 kroner. Ved en simulert modell av landsdekkende screening fra 1996 – 2020 ble kostnad per statistisk sparte leveår ca. 30 000 kroner og per statistisk sparte liv ca. 700 000 kroner. Dette forutsetter at screeningen reduserer dødeligheten av brystkreft med 30 %. Resultatene viser at mammografiscreening kan drives kostnadseffektivt i Norge.

Hyppigheten av diagnosen duktalt carcinoma in situ (DCIS) øker ved innføringen av et screeningprogram. Alle pasienter operert for dette ved Ullevål universitetssykehus i perioden 1980 – 94 inngikk i en studie. Raten for lokalt tilbakefall etter operasjon var 2 % etter fjerning av brystet og 22 % etter brystbevarende operasjon. Overlevelsen ble studert i et nasjonalt materiale fra Kreftregisteret. Fem års relativ overlevelse var 99,7 % samlet, og det var ikke signifikant forskjell mellom de to operasjonsmetodene.

  • Avhandlingens tittel

  • Epidemiological studies of breast cancer in Norway – with focus on implementation of organized mammography screening

  • Utgår fra

  • Instituttgruppe for Oslo kommunale sykehus

  • Disputas (dr.philos.) 18.6. 2002

  • Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler