Tema: medisinstudiet

Nina Husom Om forfatteren
Artikkel

Den nybakte kandidaten går seiersgang blant sine medstudenter i kantinen ved Rikshospitalet. Hun er blant de første på kullet som er ferdig med avsluttende eksamen i kliniske fag. Spørsmålene hagler om hvordan det var å måtte haste fra den ene pasienten til den andre, opptre imøtekommende, lyttende, profesjonelt og faglig kompetent – hele tiden med eksaminator og sensors skarpe blikk på alt hun gjorde og sa.

Seks år som pioner på Oslo96 er over for 25-åringen Gita Gupta. – Studieplanen er god, men den har et stort forbedringspotensial, sier hun. Foto N. Husom

Pionerer på Oslo96

Gita Gupta og kullingene hennes er pionerer. De er de første som er uteksaminert etter den nye studieordningen Oslo96 som både pedagogisk og organisatorisk er en stor reform (1, 2). Organisatorisk er den gamle terminordningen med 18 terminer erstattet av 12 tematiske semestre. Ansvaret for den praktiske gjennomføringen er lagt til tverrfaglige semesterstyrer bestående av tre lærere, to studenter og en sekretær. De medisinske miljøene har det faglige ansvaret.

Et pedagogisk hovedpoeng i ordningen er at læring skjer ved å aktivisere studentene fremfor å drive kateterundervisning og at klinisk praksis og teori er en integrert helhet fra første studiedag (3). En stor del av undervisningen foregår i grupper (PBL-grupper) som skifter sammensetting hvert halvår.

– Det var kjempefint både for læringseffekten og det sosiale miljøet at gruppene skiftet, forteller Gupta. Hun likte den aktive læringsformen, fagintegreringen og veiledningen i grupper, men er skuffet over at mange lærere var negativt innstilt til den nye studieplanen. Derfor hendte det ofte, med flere hederlige unntak, at lærere ikke investerte mye i å bli gode veiledere for studentene.

Å være prøvekanin ved Oslo96 var en påkjenning for mange studenter og en viktig grunn til at nesten halve kullet tok permisjon underveis og søkte om plass på neste kull. Det er ikke uvanlig at medisinstudenter tar permisjon for å reise eller studere andre steder. Men tappingen av studenter ble spesielt synlig på Guptas kull, fordi det ikke fikk påfyll av studenter fra kullene over som studerte etter gammel ordning. Til det var forskjellene for store.

– Det var slitsomt ikke å vite hva som skulle skje rundt neste sving og at det hele tiden var noe nytt og uprøvd som ventet oss. Heller ikke eksamensordningen var klarlagt i god tid, sier Gupta som håper og tror at kullene etter hennes er skånet for slike frustrasjoner.

Godt fornøyd

Gita Gupta innledet om gode og mer problematiske sider ved å være Oslo96-student på fakultetets konferanse Møte ved en milepæl ved Rikshospitalet 5.–7. juni.

– Oslo96 er en god plan med stort forbedringspotensial, konkluderte hun diplomatisk og karakteriserte seg selv som en i hovedsak fornøyd student. Blant positive sider trakk hun frem temainndelingen, at studentene møtte pasienter allerede andre studiedag, lang utplassering ved sykehus i tiende semester, problembasert læring og at karaktersystemet var fjernet.

– Det er bra at vi slipper å konkurrere med hverandre, men problemet er at vi heller ikke vet hvor gode eller hvor dårlige vi er når karakterene er borte. Mange ville gjerne hatt tilbakemelding underveis for å vite hvor de stod, for eksempel med praktiske tester i de ulike fagene, sier Gupta.

– Blir det bedre klinikere av dere som har gått Oslo96 enn av dem som har studert etter gammel ordning?

– Jeg tror egentlig ikke at forskjellen er så stor. Det er så mange elementer som avgjør om man blir en dyktig lege, sier Gupta. Hun fremhever likevel at undervisningen i etikk og kommunikasjon var viktig og gav henne mye å reflektere over med tanke på legelivet. Hun beklager at den siste hovedbolken av denne undervisningen var lagt til slutten av 12. semester da eksamen var rett rundt hjørnet. Svært mange studenter prioriterte bøkene i stedet for etikken den uken.

Amerika og Molde

Gita Gupta reiste til San Francisco dagen etter muntlig eksamen for å studere ved Norwegian Entrepreneurship School som administreres av Universitetet i Oslo ( www.grunderskolen.no). I tre måneder skulle hun hospitere ved biomedisinske oppstartbedrifter i Silicon Valley, lære å skrive forretningsplaner, sette seg inn i økonomi og finansiering og lære om hvordan man etablerer sin egen bedrift.

Hun har ingen planer om å bli bedriftseier, men hun hadde lyst til å utvide horisonten etter mange år som medisinstudent.

– Jeg vil se hva slags muligheter som finnes ute i verden, skaffe kontakter og bli kjent med folk fra andre fagmiljøer, sier Gupta.

Fra slutten av august har 25-åringen fra Fredrikstad, med indiske gener, status som turnuslege ved Molde sjukehus.

– For seks år siden ante jeg ingenting om hvordan kroppen hang sammen, nå vet jeg iallfall litt og gleder meg til å komme i gang med et spennende yrke, sier Gita Gupta. Legetittelen er bare en turnustjeneste unna og spesifikke ønsker om spesialistutdanning har hun foreløpig ikke.

Anbefalte artikler