Helseforetaks ansvar for forsvarlig organisering

Rett og urett
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    De siste 10 – 20 år har det vært en betydelig ekspansjon av helselovgivningen. Bakgrunnen har vært en økende politisk interesse for at helsevesenet skal være organisert og drevet i samsvar med befolkningens interesser. I Tidsskriftet nr. 15 – 17/2002 publiseres i denne spalten artikler om noen sentrale lovkrav til hvordan helseforetak må organiseres. I denne artikkelen omtales kravet til forsvarlig organisering.

    Artikkel

    Hva som er rettslig ansvar, er uklart for mange innenfor helsevesenet. Et eksempel på dette så man nylig i Dent-o-sept-saken, der en sentral helsebyråkrat tidlig fastslo at helsevesenet ikke hadde ansvar i saken. Det er lite relevant å diskutere om helsevesenet har ansvar eller ikke når pasienter blir påført skade. Første spørsmål blir om skaden kunne vært unngått. Dernest blir spørsmålet hvem som har ansvar for hva – hva som er helsemyndighetenes, helseforetakenes og produsentens ansvar. Rettslig ansvar følger i hovedsak av helsetjenestens og helsepersonells plikt til å motvirke at pasienter skades. Ansvar er også knyttet til oppfyllelse av andre forpliktelser som Stortinget pålegger gjennom lovgivning.

    Ansvar på ulike nivåer

    Ansvar på ulike nivåer

    Helseforetakene har forpliktelser knyttet til de ulike roller og funksjoner foretaket har, f.eks. arbeidsgiverrollen for alle ansatte (arbeidsmiljølovgivning), forvalterrollen ved utøvelse av offentlig myndighet (forvaltningslovgivning) og rollen som tilbyder og utøver av helsetjenester (helselovgivningen). I denne artikkelen omtales krav som stilles i helselovgivningen.

    Statens helsetilsyn og fylkeslegene har ansvar for å føre tilstrekkelig tilsyn med helsetjenesten for å kunne bidra til forsvarlighet og til at andre lovbestemte krav oppfylles. Deler av tilsynsfunksjonen for medisinsk utstyr er lagt til det nyopprettede Sosial- og helsedirektoratet.

    I helselovene som trådte i kraft 1. januar 2001 (lov om spesialisthelsetjeneste, lov om helsepersonell mv.) understrekes virksomhetseiers ansvar for organisering, tilrettelegging og opplæring av ansatte i helsetjenesten. Fra 1. januar 2002 er helseforetakene eier av de tidligere fylkeskommunale sykehus. Med få unntak står helseforetakene fritt til å tilpasse organisering og styringssystemer på grunnlag av hva som ansees som hensiktsmessig og ønskelig. Det gjelder også for hvilke krav helseforetaket vil stille til ledelse, med noen unntak. Vi finner få eksempler på at Stortinget ved lov vedtar krav om bestemte ledelseskvalifikasjoner. Det forutsettes at eier av en virksomhet skal definere slike krav ut fra virksomhetens art.

    Forsvarlig organisering

    Forsvarlig organisering

    Helseforetaket skal tilby forsvarlige tjenester og være forsvarlig organisert. Forsvarlig organisering innebærer krav til ulike deler av tjenesten. Det stilles krav til hvordan tjenestene er innrettet og organisert kvalitativt og kvantitativt med personell og beslutningsstrukturer, noe som binder virksomheten ved ansettelse og ansvarsplassering (funksjon og oppgaver ut fra kvalifikasjoner). Helseforetaket må sørge for nødvendig opplæring og tilsyn med personellet. Det må også legges til rette for forsvarlig samhandling mellom helsepersonell innenfor helseforetaket, og samhandling med helsepersonell og andre utenfor.

    Forsvarlighetskravet innebærer ikke bare krav til organisering av personell, men også krav til hvordan de fysiske omgivelsene er innrettet og til ivaretakelse av hygienen. Det vil blant annet si krav til rominndeling, håndvask, sengekapasitet og plassering. Videre omfattes krav til medisinsk utstyr, annet utstyr og produkter, kontroll, tilsyn og testing. Ledelsen i helseforetaket må påse at det på ulike nivåer utvikles instrukser og rutiner knyttet til behandling og oppfølging, samt internkontrollsystemer.

    Plikten til forsvarlig organisering kommer til uttrykk i flere bestemmelser: i spesialisthelsetjenesteloven § 2-3, § 3-2 (informasjons- og journalsystemer) og § 3-10 (opplæring, etterutdanning og videreutdanning). Helseforetakets forpliktelse til forsvarlighet følger også av annen lovgivning, særlig sentral er helsepersonelloven § 16, som innebærer at forsvarlighetskravet for den enkelte i § 4 også definerer helseforetakets ansvar. Helseforetakets tilretteleggingsplikt innebærer at den enkelte lege må gis nødvendig handlefrihet til å kunne overholde sine lovpålagte plikter. Det gjelder krav til forsvarlighet og krav til behandling av pasientinformasjon mv. Informasjonssystemene må innrettes slik at den enkelte kan overholde taushetsplikt, opplysningsplikt og dokumentasjonsplikt, for eksempel slik at ikke uvedkommende helsearbeidere eller andre får tilgang på opplysninger om pasientene.

    Helsepersonell skal på sin side opptre forsvarlig og ut fra faglige kvalifikasjoner. De er i tillegg pålagt å opplyse arbeidsgiveren/ledelsen om ev. uforsvarlige forhold i virksomheten (1).

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media