Hvem har nytte av carotiskirurgi?

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Tre større randomiserte studier med i alt 8 400 pasienter er oppsummert i en ny oversiktsartikkel (1). Pasienter med over 70 % stenose av a. carotis interna, og som har hatt symptomer i form av sideadekvat transitorisk iskemisk attakk (TIA) eller ikke-invalidiserende slag, har signifikant lavere risiko for slag etter kirurgi sammenliknet med medisinsk behandling. Forskjellen er tydelig alt 2–3 måneder postoperativt, og vedvarer i minst åtte år. Forutsetningen for dette er at den kirurgiske komplikasjonsraten er lav. For å forhindre ett slag i løpet av to år, må 6–8 pasienter opereres. Subgruppeanalyser tyder på at pasienter med den høyeste slagrisiko tjener mest på å bli operert, f.eks. eldre over 75 år, og pasienter med både ekstrakranial og intrakranial aterosklerose.

Ved mer moderate stenoser (50–69 %) er resultatene mer usikre, og noen pasientgrupper ser ut til å komme dårligere ut ved kirurgi enn ved medisinsk behandling. Dette gjelder f.eks. kvinner med få andre risikofaktorer for slag. Pasienter med under 50 % stenose har ikke gevinst av kirurgi. Jo lavere perioperativ komplikasjonsrate et senter har, jo større vil fordelen med kirurgien være.

– Det er få kirurgiske inngrep vi har like god kunnskap om hvem som har nytte av behandlingen som carotisendarterektomi, sier Anne Karin Lindahl, leder i Norsk karkirurgisk forening.

– Personer med asymptomatisk carotisstenose har mye mindre gevinst av kirurgi enn de som har symptomer. For tiden pågår en europeisk studie som søker å identifisere hvilke asymptomatiske personer som kan ha nytte av inngrepet. Målet med å rekruttere 3 500 pasienter er snart nådd. I mellomtiden er det riktig å følge forfatternes anbefaling om optimalisert medisinsk behandling av asymptomatiske personer med carotisstenose, sier Lindahl.

Anbefalte artikler