Organisasjonsdebatten
Legeforeningen må tilpasse seg endringer i samfunn og helsevesen. Før ny organisasjonsstruktur legges, må det avklares hvilken rolle og hvilke oppgaver foreningen vil få og ta. Sannsynligheten er stor for at fagutvikling vil bli vel så viktig som kampen for bedre arbeidsvilkår i tiden som kommer. Helsevesenet er blitt komplekst, krever store deler av en begrenset felleskasse og betjener en stadig mer bevisst og krevende omverden i et krysspress fra kommersielle aktører og andre lobbyister med mer eller mindre aktverdige motiver for sin innblanding. Det er en selvfølge at legene må ha styringen i den medisinsk-faglige utvikling. Vi må være premissleverandører og vi må gi de beste råd når våre oppdragsgivere ber om det.
Om man ikke kjenner Legeforeningens uformelle strukturer godt, vil dagens forening for mange fremstå som en uryddig, nærmest kaotisk organisasjon, noe forholdet mellom Aplf med sitt fagutvalg og NSAM er et eksempel på.
Fagforeningssidens dominerende plass i Legeforeningen i kombinasjon med en uoversiktlig organisasjon gir rom for uformelle maktposisjoner og strukturer. Nøkkelen ligger blant annet i fordeling av saker og oppdrag til yrkes- og spesialforeninger. En beskrivelse av mandat og myndighet vil virke klargjørende for aktører i og utenfor Legeforeningen.
Endring er ofte smertefullt. Maktposisjoner er vanskelig å forlate. De tendenser til historieskriving med opplisting av gamle bragder som vi har sett tendenser til i denne debatten, er ikke minst et symptom på motstand mot de endringer som må komme.
Målet er en sterk og troverdig legeforening. Vi har mulighet til å påvirke utviklingen fremover ved å delta i organisasjonsdebatten. Her ligger muligheten for en prinsipiell tilnærming. Det tror vi er en forutsetning for å komme videre.
Vi oppfordrer også de andre spesialforeningene til å engasjere seg i debatten, som vi håper fortsatt vil være engasjert, levende og saklig!