Diskusjon
Mer enn 90 % av pasienter med cystisk fibrose dør som følge av sin lungeaffeksjon slik at tidlig diagnose og adekvat behandling av lungepatologiske forhold er av vesentlig betydning for prognosen. I flere undersøkelser har man vist at høyoppløsnings-CT er en god metode for påvisning og gradering av lungepatologiske funn ved cystisk fibrose (7, 8, 12). Metoden benyttes også til kartlegging av blant annet idiopatisk interstitiell pneumoni og allergisk alveolitt (13).
Høyoppløsnings-CT viste bronkiektasier hos 17 av våre 21 pasienter, mens slimpropp og/eller bronkialveggsfortykkelse ble funnet hos hhv. 15 og 14 pasienter. Dette samsvarer godt med funn fra tilsvarende studier (7, 8). Graden av bronkialveggsfortykkelse, slik man ser det ved kronisk infeksjon, var lavere hos våre pasienter enn det som er rapportert av andre. Dette kan trolig forklares ved at kun 33 % av våre pasienter hadde kronisk infeksjon med P aeruginosa, mot opptil 60 % i andre materialer (5).
Gjennomsnittlig total høyoppløsnings-CT-skåre hos våre pasienter var 8,0, noe som betyr lette til moderate lungeforandringer. Det var godt samsvar mellom grad av lungeforandringer påvist ved høyoppløsnings-CT og grad av luftveisobstruksjon målt ved forsert ekspiratorisk volum i ett sekund (FEV₁). FEV₁ har i flere år vært benyttet som en indikator for overlevelse, idet om lag 50 % av pasientene som ved en anledning har fått målt FEV₁ under 30 % dør i løpet av to år (3).
Nyere studier har imidlertid vist at FEV₁ isolert er et upålitelig mål for overlevelsesraten (14). Måling av FEV₁ forutsetter at pasienten kan samarbeide, og er således vanskelig å gjennomføre hos de minste barna. Demirkazik og medarbeidere foreslår at det hos disse barna utføres høyoppløsnings-CT (12).
Røntgen thorax, dyrking av ekspektorat og spirometri er de tradisjonelle metoder for overvåking av sykdommens utvikling.
17 av de 20 pasientene med patologisk høyoppløsnings-CT hadde også lungeforandringer ved vanlig røntgen thorax, mens tre var vurdert som normale. Forandringene var imidlertid beskrevet som uspesifikke lungefortetninger med mulige bronkiektasier hos de fleste pasientene. Med høyoppløsnings-CT er det blitt mulig å karakterisere lungeforandringene mer nøyaktig (12).
Forutsatt at våre pasienter er representative for norske pasienter med cystisk fibrose, kan vi regne med at ca. 35 pasienter i Norge med normale funn ved røntgen thorax allerede har påvisbar lungesykdom ved høyoppløsnings-CT.
Tidlig påvisning av lungepatologiske forhold er viktig og kan ha betydning for justeringer av behandlingsopplegget hos den enkelte pasient.
Høyoppløsnings-CT benyttes også som en objektiv metode for oppfølging av intensivert behandling ved akutte eksaserbasjoner (9). Robinson og medarbeidere (15) har nylig beskrevet spirometriutløst høyoppløsnings-CT hos barn med cystisk fibrose. Hensikten med dette er å standardisere metoden, slik at snittene tas ved samme grad av inspirasjon, og derfor blir bedre sammenliknbare. Preoperativ anatomisk kartlegging før lungetransplantasjon kan også utføres med høyoppløsnings-CT (16).