Nye nasjonale retningslinjer for malariaprofylakse

Nina Husom Om forfatteren
Artikkel

Malariamyggen (Anopheles gambiae) forårsaker 300 millioner tilfeller av sykdommen hvert år i de 90 landene hvor malaria forekommer endemisk. Rundt to millioner mennesker dør av sykdommen hvert år. Foto A. Hagen

Ifølge Verdens helseorganisasjon er det hvert år mer enn 10 000 reisende til malariaområder som får malaria. De fleste pådrar seg den farligste typen Plasmodium falciparum-malaria. Ca. 1 % av disse dør på grunn av forsinket diagnostikk og behandling.

Hjelp for allmennleger

Heftet med de nye retningslinjene er utarbeidet for å gi helsepersonell tilstrekkelig bakgrunnskunnskap for rådgivning (1). Retningslinjene skal oppdateres jevnlig med fersk informasjon. Det er første gang det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for malariaprofylakse i Norge, og det er en bredt sammensatt faggruppe som står bak.

I anbefalingene er det tatt hensyn til den epidemiologiske situasjonen for importert malaria i Norge og reisemønstre til norske reisende. Hans Blystad ved Folkehelseinstituttet opplyser at anbefalingene kan avvike noe fra anbefalinger som er gitt av Verdens helseorganisasjon og helsemyndigheter i andre nordiske land.

Grundig og lettfattelig

Målgruppen for heftet er allmennleger og annet helsepersonell som ikke har ekspertkunnskap om malaria. Heftet gir en historisk og generell oversikt over malariaproblemet, resistensutvikling og klinisk diagnostisering av sykdommen. Det gis råd om profylakse ved langtidsopphold i malariastrøk og praktiske råd om hvordan reisende skal forholde seg for å unngå myggstikk og betydningen av å forebygge sykdommen. Heftet har også en utfyllende veiledning om medikamentell profylakse ved bruk av medikamenter som Klorokinfosfat, Proguanil, Meflokin, Doksycyklin og Atovakvon/Proguanil.

Faggruppen anbefaler hvilken type profylakse som bør brukes hvor og begrunner valget. Hver verdensdel og hvert eneste land med endemisk malaria har fått egen omtale i brosjyren. Profylakseråd er stilt opp i tabellform som gjør det lett å se hva slags medikamentell profylakse som anbefales.

Som hjelp til legen for å vurdere hvilken medikamentell profylakse den reisende skal ha, har arbeidsgruppen utarbeidet et system for poengsetting. Ved å fylle ut data over reisens varighet, reisetype, resistens i området, smitterisiko og behandlingsmuligheter på stedet, kan man regne ut en poengsum. «Fasiten» med poenggrenser viser om det er lav, middels eller høy risiko for å utsette seg for malariasmitte i det aktuelle området, og legen kan gi råd i forhold til dette.

Et spørreskjema som pasienten fyller ut før konsultasjonen er vedlagt i heftet sammen med en oversikt over dosering av antimalariamidler for profylakse.

Retningslinjene er lagt ut på Internett: www.hi.noHeftet vil bli sendt alle kommuneleger og kan fås ved henvendelse til Nasjonalt folkehelseinstitutt, telefon 22 04 22 00.

Anbefalte artikler